Speaker #1: Hjertelig velkommen til bankens presentasjon av tredjekvartalstallene for 2026. Hvis dere har spørsmål underveis, så sender dere en spørsmål til denne e-mailadressen, så skal vi besvare dem så godt som mulig etter en kort presentasjon.
Speaker #1: Overordnet så vi inne i en tid der vi bygger Sparebanken Norge. Vi inne i en tid der vi investerer ganske betydelig, og har tidligere guidet på at på tampen av 2027 og 2028 så skal vi være på plass, ha gjort de investeringene vi skal gjøre, fått på plass de synergiene vi skal ha på plass, slik at vi investerer helt på pallen blant norske banker.
Speaker #1: Akkurat i 2026 så vil resultatene påvirkes av en kapitaldekning godt over soliditetsmålet, betydelig fusjonskostnader, kun delvis effekt av de synergiene vi har guidet på, og ikke minst så kommer vi til å være inne i en tung investeringsfase for å gjøre Sparebanken Norge nasjonal og sikre en tilstedeværelse i de største norske byene.
Speaker #1: Jeg skal dele presentasjonen i tre. Det første delen kommer til å handle litt om den grunnleggende bankdriften, og en situasjon der vi mener at vi leverer en solid bankdrift mens vi bygger en ny nasjonal bank i rekordfart.
Speaker #1: Ser vi på egenkapitalavkastningen hittil i år, så den 14,2 %. Godt over målet på 13. Vi har hatt en god historikk der vi har levert over mål over tid.
Speaker #1: Det også en klar ambisjon om at vi skal gjøre i år, til tross for at vi en bank i støypeskøya, til tross for at vi investerer ganske betydelig akkurat nå, for å bygge en ny spennende nasjonal bankaktør.
Speaker #1: Jeg ser på egenkapitalavkastningen i dette kvartalet, så har vi en egenkapitalavkastning justert for fusjonseffekter, det vi kaller rote, på 14,5. Og så har vi en egenkapitalavkastning, hvis vi ser bort fra fusjonseffekter, på 12,7 %.
Speaker #1: Et resultat per egenkapitalbevis på 3,66 kroner i dette kvartalet. Rentenetto, en utfordring. Det ingen tvil om at det en tøff konkurranse der ute. Vi har et løft på rentenettoen, som dere ser her, i dette kvartalet sammenlignet med det forrige.
Speaker #1: Bra utvikling, og vi får også over tid nå effekt av de renteendringene som besluttet, der gjerne finansieringskostnadene tikker opp før vi får effektuert rentejusteringer mot kundene våre.
Speaker #1: Vi har en fin utvikling også på provisjons- og nettoprovisjonsinntekter. Vi bygger stadig ny butikk innenfor forsikring, eiendomsmegling, og andre typer kapital- og spareprodukter. Det ser dere her.
Speaker #1: Hvis dere ser de andre tredjekvartalene, så det en fin vekst over tid, både fra tredjekvartalet i 2024, tredjekvartalet i 2025, og ikke minst opp til tredjekvartalet i 2026.
Speaker #1: Kostnader: Vi veldig opptatt av å være kostnadsleder. Vi opptatt av å bygge en bank med lav kompleksitet. Vi skal være i front på kostnader.
Speaker #1: Det tror vi utrolig viktig for å kunne være konkurransedyktig, ta nytt land. Vi har en ambisjon om å ha en kostnadsprosent, og vi ferdig med denne omstillingen, og det transformasjonsprogrammet vi inne i, og den banken vi i ferd med å bygge på under 30 %.
Speaker #1: Vi ligger litt over nå. Fordi vi investerer i ny geografi, blant annet, samtidig som vi ikke har inntekter på den geografien ennå. Men vi har en underliggende kostnadsvekst som indikerer at vi har god kontroll på kostnadsutviklingen.
Speaker #1: Vi har en underliggende kostnadsvekst. Hvis vi korrigerer for fusjonskostnader og meglervirksomheten, så vi en kostnadsvekst på 3,2 %. Inkludert satsingen på nye markedsområder. Det jeg veldig godt fornøyd med.
Speaker #1: Vi ser jo også, som veldig mange andre, at IT-kostnadene, blant annet, under press. Og ingen tvil om at IT-kostnadene går opp, enten det lisenser på software, eller det bruk av AI.
Speaker #1: Og vi har jo sikkert, eller vi har nok ganske liten effekt av AI ennå når det gjelder effektivisering. Den vil komme etter hvert. Så en underliggende kostnadsvekst på 3,2 vi godt fornøyd med.
Speaker #1: Vi har også en bank som over tid skal levere lave tap. Det gjør vi også i dette kvartalet. Jeg skal komme til, men vi har en utlånsbok nå som vi mener godt diversifisert, lav risiko, moderat andel på bedriftsmarkedet, 26 % på bedriftsmarkedet hvis vi holder Brage utenom, som både person- og bedriftsmarkedet.
Speaker #1: Så har vi en utlånsbok der 15 % består av bulder, og så har vi den gamle, holdt jeg på å si, retail-delen, eller personmarkedet utenom bulder, som har 52 % av utlånene i Sparebanken Norge.
Speaker #1: Godt diversifisert geografisk, som dere ser til høyre på denne sliden her. Godt dekket i hele Norge, og dette indikerer jo også en godt diversifisert lånebok.
Speaker #1: Tapene: Kommentert til kort. Også fornøyd med tapene i dette kvartalet. Det nok et tap med moderate tap. Vi leverer stabilt, gode, lave tap. Dette jo kanskje noe lavt i et historisk perspektiv.
Speaker #1: Dette kan jo endre seg med makrobilde, men over tid har vi levert veldig solide tapstall, og veldig godt fornøyd med det. Vi jobber veldig godt med kredithåndverket i Sparebanken Norge.
Speaker #1: Læringskultur rundt tapsaker. Og ganske trygg på at vi også har en kredittprosess som robust, solid, og særlig viktig det for oss i en tid der vi skal inn i nye markedsområder.
Speaker #1: Vi ønsker ikke å ende opp med negativ risikoseleksjon i disse nye geografiene som vi nå etablerer oss i, og derfor vi veldig tett på dette og veldig opptatt av særlig denne problemstillingen i en tid der vi vokser godt og ekspanderer banken ut ifra de to bankene som nylig slo seg sammen.
Speaker #1: Vi har betydelig rom for både attraktiv utdelingsgrad og vekst. Vi ligger veldig solid an når det gjelder kapitalposisjonen, selv etter at vi blir Sifi Bank på tampen av første kvartalet i 2027.
Speaker #1: Så vi i en veldig robust kapitalsituasjon. En kapitaldekning på 18,1, som dere ser her. Stabilt fra forrige kvartal. Det vi godt fornøyd med. Det var litt om den underliggende bankdriften i en tid der Sparebanken Norge i en betydelig transformasjon.
Speaker #1: Og spørsmålet da: Hvordan går det med denne transformasjonen? Hvordan går det med ambisjonene til Sparebanken Norge? På overordnet nivå så vi på plan, og en ganske ambisiøs plan.
Speaker #1: Vi har et målbilde som i tråd med denne strategisliden, som vi ukuelig holder fast på. Vi har nok en langsiktig mål, der et av målene blant annet at det skal være best blant de beste bankene på bankdrift og egenkapitalavkastning.
Speaker #1: Når vi kommer om ut av denne transformasjonen. Vi har veldig tydelig posisjoner. Vi skal bygge for å understøtte det, blant annet det målbildet. Og vi har veldig konkrete måltall og ambisjoner for 2026 til 2028 innenfor nøkkelområder vi må lykkes med for å sikre at vi lykkes med de langsiktige målene som står øverst på dette lysbildet.
Speaker #1: Overordnet vi i rute. Vi har fått på plass mye, og vi skal fortsatt jobbe med denne planen frem mot 2028. Det finansielle målene ligger også fast.
Speaker #1: Jeg skal ikke gjenta det og bruke lang tid på det, men den egenkapitalavkastningen over 13 og en egenkapitalavkastning justert for fusjonseffekter på over 15 %.
Speaker #1: Vi skal ha en kostinnkommende 30 %. Det tror jeg vi skal lykkes med. Det handler jo selvfølgelig litt om inntekten og press på rentenettet også, men den underliggende kostnadsveksten skal vi ha god kontroll på fremover.
Speaker #1: Og så har vi noen mer kortsiktige mål som vi guider kapitalmarkedet på i forbindelse med fusjonen, og det handler om kostnadsynergier. Det handler om kostnader ved denne fusjonen.
Speaker #1: Det handler om funding-synergier, og det handler om ikke minst om kapitaleffekter av fusjon. Og der vi også, som jeg skal komme til nå, i god rute.
Speaker #1: En viktig del for å lykkes med det, å være i rute, var den tekniske fusjonen. Den har vi lagt bak oss nå. Utrolig stolt.
Speaker #1: Teamet, som har fått til denne tekniske fusjonen på rekordtid. Og også med minimal nedetid i nett- og mobilbank. Vi satt norgesrekord. Den helgen har vi konvertert det her.
Speaker #1: Og tjenestene var i løpet av søndagen oppe for kunden igjen. Og vi stengte ganske sent på fredagen. Noe som ikke har vært gjort før.
Speaker #1: Og dette gikk veldig, veldig bra. Blant annet fordi vi ikke har en struktur der vi har store deler av IT-miljøet utenfor banken, men fordi at vi har dette i banken.
Speaker #1: Så tror jeg at dette gikk raskere og smidigere enn det vi kunne håpe på. Og har lyst til å gi skryt til alle som har vært med og sikret at dette gikk så bra, for kunder og ansatte, som det faktisk gjorde.
Speaker #1: Og det betyr at vi har fått på plass et veldig viktig fundament for å levere på de synergieffektene som vi har kommunisert tidligere, og blant annet på kapitalmarkedsdagen.
Speaker #1: Fusjonskostnadene, der tror vi sånn som det ser ut nå, at vi skal klare å holde oss innenfor den rammen som vi har guidet på over tid.
Speaker #1: 380 millioner kroner. Nå har vi dette inkluderer også fusjonen med Oslofjord Sparebank, så den skal forefinnes i løpet av 2027. Men store deler av dette har vi nå kontroll på, i og med at vi har lagt bak oss fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør.
Speaker #1: Vi i tråd med ambisjonsnivået på kostnadssynergier. Vi kommer til å klare en årlig takt på kostnadssynergier på 425 millioner. Nå har vi lagt bak oss teknisk fusjon.
Speaker #1: Og i løpet av fjerde kvartal så vil vi ha en run rate som ikke så langt unna dette, og så skal vi gjøre en del ting i 2027 også, som gjør at vi lykkes med de kostnadssynergiene som vi har guidet på.
Speaker #1: Bemanningstilpasning en viktig del av å sikre at vi en Norges mest kostnadseffektive bank. Der vi i god rute med den første bølgen av de tre bølgene vi skal gjøre når det gjelder å sikre at vi har rett bemanning og rett person på rett plass.
Speaker #1: Når det gjelder den første delen, så vi i tråd med mål. Eller plan. Vi vil ferdigstille dette innen 1. november. Vi har inngått sluttavtale med 96 år.
Speaker #1: Verk i tillegg har vi redusert årsverkene i Morbanken med 28 årsverk fra Q1 til Q3. Så der vi i rute. Vi går inn i fase 2 nå, som handler om å sikre oss at vi riktig dimensjonert i kundedivisjonen, der tar vi opp det arbeidet nå når vi ser ut som å komme i mål med fase 1, og så skal vi også se på teknologi og utvikling som den tredje bølgen her.
Speaker #1: Som vi forventer ferdigstilt i løpet av 2027. Litt guiding på årsverkene på Morbank. Det ser dere her. Vi startet i Q1 2025 med 1221 årsverk.
Speaker #1: Så har vi en oppbemanning, som en del av den nye satsingen vi har i Sparebanken Norge, som gjør at nettotallene her blir ikke så veldig annerledes, men vi ønsker å guide på hva vi tar ut på kostnadssiden og hva vi hva som investering i nye satsinger, som vi forventer skal kaste av seg på inntektssiden over tid.
Speaker #1: Vi har allerede oppbemannet de nye markedsområdene med 53 årsverk, så har vi tatt realisert et synergiuttak på 70. Det gjør at vi kommer ned til cirka 1200.
Speaker #1: Så har vi en ytterligere bemanningstilpasning som vi nå i gang med i fase 1, som jeg nettopp viste, på 96. Så skal vi i løpet av den neste perioden opp med 25 til i ny geografi.
Speaker #1: Og det gjør at vi har med disse endringene et årsverkstall på om lag 1130 årsverk i Morbanken i banken. Så for oss så handler det om å ta ut årsverk.
Speaker #1: Der vi kan klare oss uten det, blant annet i stab og støtte. Og så det en betydelig satsing også i dette. For Sparebanken Norge som gjør at nettotallet ikke blir så mye lavere, så det ellers ville vært hvis ikke vi hadde gjort denne satsingen i Sparebanken Norge.
Speaker #1: Vi guider på kapitalmarkedsdagen vår på noen kostnadsintervall i forhold til 2027 og 2028, med basis i det nettopp har vært inne på. Vi ser for oss en flat kostnadsutvikling fra 2026 til 2028.
Speaker #1: Og jobber veldig målrettet for å klare dette. En av de største utfordringene våre nå IT-kostnader. Det ser vi i alle norske selskap, også hos oss.
Speaker #1: At det et betydelig press på IT-kostnader. Men der vi tett på, og vi jobber veldig målrettet for å klare å holde kostnadene på et moderat nivå, og vi gjør også betydelige grep som jeg har nettopp har vært inne på.
Speaker #1: Så vi opptatt av å være en bank som holder det vi lover når det gjelder strukturendringer og fusjoner. En av de tingene som veldig tydelig i fusjonsavtalen mellom Gamle Sør og Vest, at vi skal ha en bank i to byer.
Speaker #1: Når det gjelder hovedkontorsfunksjoner. Og der vi i rekordfart i gang med å rive det gamle hovedkontoret til Sparebanken Sør, og ser for oss at vi på tampen av 2028, inn i 2029, skal være på plass med et nytt, veldig attraktivt hovedkontor i Kristiansand, som skal tiltrekke seg de viktigste og de mest spennende folkene på Sørlandet.
Speaker #1: Til vårt økosystem. Så i god rute. Begynte rivingen, og har sammen med en veldig bra arkitekt, Raul Framstad, og BRG Entreprenør, begynt realiseringen av dette prosjektet.
Speaker #1: Det kommer til å bli et veldig flott tilskudd til Kristiansand og Sørlandet, og bli et veldig attraktivt økosystem som en del av Sparebanken Norge.
Speaker #1: Det var litt om bankdriften i en brytningstid. Det var litt om hvordan vi ligger an i forhold til plan, som ligger og de ambisiøse planene som ligger på Sparebanken Norge.
Speaker #1: Og så skal jeg bruke den siste delen på å presentere litt hvorfor jeg tror vi veldig godt posisjonert for en lønnsom og attraktiv vekst, og en økt markedsandel.
Speaker #1: Men det fundamentet vi ser konturen av akkurat nå for Sparebanken Norge. Vi har et verdiforslag som vi mener superattraktivt. Det har vi allerede sett.
Speaker #1: Vi tar markedsandeler som vi skal komme til. Og det indikerer jo at verdiforslaget vårt med sterke kontorer, dyktige rådgivere, digitale løsninger i verdensklasse, som scorer høyest på Google Play og App Store, og et samfunnsengasjement som formidabelt gjennom den Sparebank-modellen vi har i dag, der vi har 59 % grunnfondskapital som opptjent av kundene over over 200 år.
Speaker #1: Og så har vi kundeutbytte som gjør at kundene våre får ta del i det gode resultatet, i gode tider, på den kapitalen kundene har tjent opp i over 200 år.
Speaker #1: I sum så dette et attraktivt verdiforslag som vi ser vi når veldig godt ut med, og som gjør at vi veldig godt posisjonert, tror vi, for bankkonkurranse, kombinert med en kostnadseffektiv drift.
Speaker #1: Og bare for å ta litt av kraften vår i Sparebank-modellen, så vi i et år der vi skal dele ut 1,5 milliard i gave til allmennyttige formål.
Speaker #1: Også i dette kvartalet så vi har lagt bak oss, så har vi formidable gaveutdelinger i tillegg til en vanvittig underskog av mindre gavetildelinger. Så noen eksempler her.
Speaker #1: Vi har sammen med Trond Moen gått sammen med han. Han har gitt 50 millioner, vi har gitt 50 millioner for å realisere en ny idrettshall i Bergen sentrum.
Speaker #1: Vi har gjort tunge løft på likestillingssiden innenfor fotballen og jentefotballen. Vi har vært med å realisere en flerbrukshall i Bjørnafjorden, og vi gjør veldig mange aktiviteter på det allmennyttige.
Speaker #1: Som gjør at dette blir lagt merke til, og selvfølgelig nok også som kundene våre setter pris på at deler av overskuddet i Sparebanken Norge går tilbake igjen til lokalmiljøet, kundene en del av.
Speaker #1: I tillegg til at de også får ta del i litt av overskuddet i Sparebanken Norge når det går bra. Ser vi på vekstmålene våre, som ambisiøse, så ligger det implisitt her at vi skal ta en markedsandel over hele fjøla.
Speaker #1: Og jeg skal sekundere litt på hvordan det går. Ambisiøse vekstmål på personmarkedet, ekspulder på bedriftsmarkedet. Vi ligger nok litt bak målet vårt når det gjelder bulder for 2027, men målet på 100 milliarder brukerne i 2028 ligger fast.
Speaker #1: Det vi optimistisk i forhold til at vi skal nå. Vi har klare mål for Brage, Frende og ikke minst våre asset management som blitt en veldig stor suksess for oss etter det oppkjøpet og skal komme til sekunderingen også på hvordan det går der.
Speaker #1: Ser vi på banken først, så har vi en 12 måneders vekst på 6,7 %. Vi har en 12 måneders vekst på bedriftsmarkedet på 8,3 %.
Speaker #1: Veldig godt fornøyd med det. 6,7 % bra. Vi litt lavere veksttakt på bulder som vi skal komme til. Det handler om prisingsdisiplin blant annet.
Speaker #1: Og så handler det også om at vi primært har vært i markedet for flytt boliglån. Nå skal vi også utvikle veldig en veldig god digital sløyfe som vi jobber med akkurat nå.
Speaker #1: Knyttet til boligkjøp og mellomfinansiering, sånn at vi også dekker det i bulder. Og det vi ganske sikre på at vi kommer til å få veksten opp igjen og veksttakten opp igjen i bulder til tross for en prisingsdisiplin som annerledes enn det vi kanskje har hatt i startfasen, og som i tråd med det vi har guidet på tidligere.
Speaker #1: Vi tar markedsandeler. Ser vi på person- og bedriftsmarkedet, så vi blant de to beste, både på person- og bedriftsmarkedet de siste 12 månedene. God vekst, godt over K2-veksten, og som sagt så vi godt posisjonert for det også videre.
Speaker #1: Vi i rute når det gjelder den geografiske ekspansjonen. Vi har åpnet i Molde, Oslo, Tønsberg, Kristiansund, og Tromsø. Og så vi i gang med rekruttering i Trondheim.
Speaker #1: Nettopp landet hvor vi skal være hen. Forhåpentligvis. Eller vi har i hvert fall i sluttfasen der. Og vi i sluttrekrutteringene også når det gjelder etableringen i Mo i Rana.
Speaker #1: Med disse etableringene i tillegg til den kontorstrukturen vi allerede har, så vi langt på vei der vi i hvert fall tenker at vi skal være i Sparebanken Norge i denne første investeringsfasen knyttet til å realisere ny, nasjonal bankaktør med utgangspunkt i Sparebank-modellen.
Speaker #1: Bulder var jeg inne på nettopp. Det en fantastisk suksess for oss. Det på topp på EPSI for fjerde året på rad. En utrolig god kundetilfredshet.
Speaker #1: Vi ser at veksten bremser litt opp i tråd med tøff konkurranse. Og vi ser også at jo større vi blir, jo flere kunder mister vi i boligkjøpssituasjoner.
Speaker #1: I og med at vi bare primært har vært i markedet for flytt boliglån. Og i løpet av 2027 så kommer vi til å komme med det råeste finansieringsbeviset i Norsk Bank.
Speaker #1: Vi prøver å nå å tvike og tune på at vi skal ha den samme låneutmålingen som rådgiver ville ha gjort. I tilsvarende situasjon. Og jeg ganske trygg på at vi skal klare å realisere det i starten av 2027.
Speaker #1: Og det kommer til å være gjøre at vi får utvidet på en måte kundegrunnlaget for bulder. Ganske betydelig. Og ganske trygg på at det kommer til å bidra til også veldig god vekst videre.
Speaker #1: Frende på god vei mot 6 milliarder i bestand, som viktig for oss. For oss det langsiktig stødig utvikling av Frende som gjelder. Og gode resultater, fin vekst og vi har nettopp onboardet nye brannkasse som leverer veldig godt når det gjelder nysalg på forsikring.
Speaker #1: Så ganske trygg på at vi skal få til dette. Frende jo og i en situasjon der de skifter kjernesystem. Vi gleder oss veldig til vi kommer ut av den kjernefornyelsesprosessen og kan bruke enda mer ressurser på å klare å lykkes veldig godt fremover med digitalt salg av forsikring.
Speaker #1: Der tror vi det ligger et veldig stort potensiale. Vi bare i startgruppen og vi sikre på at vi skal klare å knekke denne koden over tid.
Speaker #1: Når Frende får bli ferdig med den nye kjernefornyelsen som har tatt mye ressurser den siste tiden i Frende. Brage leverer god utlånsvekst, godt over målet.
Speaker #1: Ligger på utlån ved utgangen av dette kvartalet på 33,4 milliarder. Fantastisk butikk som bygd over ganske kort tid. Fornuftig risikoprofil. Og etter hvert som Sparebanken Norge overtar fundingen av Brage Finans, så vil vi også se at resultatene tikker oppover.
Speaker #1: Vorea, kjempesuksess. Hadde en AUM på slutten av, eller ved utgangen av tredje kvartalet i 2024 på 11,7 milliarder. Nå har vi en AUM på 32,6 milliarder.
Speaker #1: Fantastisk veksttakt. God lønnsomhet. Og en veldig fin modell der har vi også rebalansering av eierskap som gjør at det veldig tydelig insentiv fra bankene på å trykke til når det gjelder å bygge på rea over tid.
Speaker #1: Vi kommer til å satse mer på kapitalmarkedsprodukter videre. Har en ny leder på vei inn, Eskil, som i dag leder stiftelsen vår i Sør, som skal være med å forme dette området fremover.
Speaker #1: Brei erfaring blant annet fra DNB på kapitalmarkedsområdet. Og det og en indikasjon på at vi kommer til å styrke satsingen vår innenfor dette området.
Speaker #1: Og vi ser jo på denne grafen hvilke potensiale vi har når vi setter fokus på kapitalforvaltning. Så da har jeg vært gjennom litt om den underliggende bankdriften.
Speaker #1: Jeg har vært gjennom at vi på plan for å realisere høye ambisjoner for Sparebanken Norge. Og så ser vi konturene av en nasjonal utfordrer med veldig sterk vekst i de aller viktigste segmentene som vi har prioritert.
Speaker #1: Vi har vært opptatt av å ikke være for brei i prioriteringer for sikring, leasing, fondssalg viktig for oss i tillegg til bankvirksomheten. Men vi har vært disiplinert i forhold til øvrige satsingsområder.
Speaker #1: Selvfølgelig eiendomsmegling viktig for oss. Ikke berørt det i dag, men eiendomsmegler Norge og en veldig fin utvikling. Og kommer til å bli veldig, veldig bra i den nye banken.
Speaker #1: Vi skal være en bank som skal levere god avkastning også til investorene våre. Der ligger handlingsrommet vårt. Der ligger det strategiske utviklingsbildet vårt. Totalavkastningen siste tre år god.
Speaker #1: Totalavkastningen siste fem år for investorene våre god. Vi skal fortsette å gjøre alt for å sikre at dette blir en god reise for investorene våre.
Speaker #1: Og vi mener at vi har det beste fundamentet. Vi unikt posisjonert for videre vekst. Det håper jeg at jeg har gitt trygghet for i presentasjonen.
Speaker #1: Vi ledende på kostnadseffektivitet. Vi i tråd med planene når det gjelder kostnadssynergier. Og vi gjør tiltak på effektiviseringssiden som gjør at vi skal komme oss unna en kost innkom på 30.
Speaker #1: Tror vi. Vi har en lav risiko utlånsportefølje der vi vist over tid. Vi har lave tap også i dette kvartalet. I tråd med det vi har hatt over tid.
Speaker #1: Vi har, vi ledende på digital utvikling. Det viser denne tekniske fusjonen vi nettopp var gjennom. Eller de digitale løsningene som nå den gamle Sparebanken Sør-kundene også kom på over på i den nye banken.
Speaker #1: Vi har bulder som en fantastisk utfordret posisjon som snart like stor som Vestbanken var når det ble kjøpt av DNB. Veldig fin utvikling. Det skjer veldig masse spennende i bulder akkurat nå.
Speaker #1: Vi går fra å bare være i markedet for flytt boliglån til å også være i markedet for kjøp av bolig og mellomfinansiering. Det kommer til å gi et betydelig løft.
Speaker #1: Vi har en unik modell med 59 % egenkapital som opptjent av kundene gjennom over 200 år. Det gir oss en unik kraft både på gave- og kundeutbytte.
Speaker #1: Vi har en sterk prestasjonskultur som vi har investert i over 10 år nå som har lyst til å være på pallen innenfor kundetilfredshet. Innenfor samfunnsengasjement, men ikke minst innenfor også finansielle prestasjoner.
Speaker #1: Og så vi har vi vist at vi allerede har vært en blant de beste på enkapitalavkastning. Det viste jeg nettopp på det lysbildet jeg var inne på.
Speaker #1: Og det har vi alle fundamenter for å også klare i årene som kommer. Så med det, brede og Hans Olav, så ønsker jeg dere fram her.
Speaker #1: Så kan vi ta de spørsmålene som har kommet inn. Det fortsatt ikke for sent å sende inn spørsmål. Så har dere spørsmål til det jeg har vært gjennom, så send det til denne e-mailadressen, så skal vi prøve å ta det på sparket her nå.
Speaker #1: Yes. Takk for det, Jan Erik. Vi har fått inn en rekke spørsmål, så det bare å hive seg i gang med det. Vi begynner på utlånssiden.
Speaker #1: Bulderveksten var svak i kvartalet. det noen spesiell grunn til det, eller skyldes det normale kvartalsvise svingninger? Og hvordan skal vi tenke rundt bulderveksten framover?
Speaker #2: Ja, så bulderveksten vil svinge fra kvartal til kvartal. Vi hadde 6,6 milliarder i vekst i tredje kvartal i fjor, og så har vi 300 millioner nå.
Speaker #2: Dette vil svinge. Det veldig avhengig av triggere i markedet. Og så har vi også sagt at vi skal bevege oss inn i en kurve der vi skal prioritere noe høyere lønnsomhet.
Speaker #2: Og kanskje ikke har den samme veksten som vi har hatt historisk. Så dette for så vidt i tråd med det. Og så ser vi også at når vi har såpass stor portefølje som vi har, og ikke med i markedet for kjøp av ny bolig og mellomfinansiering, så mister vi mer jo større basalen blir.
Speaker #2: Og derfor så blir det viktig å på en måte løse den avgangsproblematikken. Fordi at vi ser at de aller fleste kundene som forsvinner ut fra bulder, de har lyst til å være i bulder, men vi klarte ikke å fikse boligkjøpssituasjonen.
Speaker #2: Og den har ikke vi knekt koden på digitalt, men det holder vi på med. Og det kommer vi til å lykkes med. Så dette vil svinge fra kvartal til kvartal.
Speaker #2: Det det ene delen av svaret. Det andre delen av svaret at vi opptatt av å ta ned veksten litt og øke lønnsomheten i tråd med guidingen på enkapitalavkastning på det konseptet.
Speaker #2: Og det tredje jo at vi skal bevege oss inn i et annet marked også som vi ikke har vært i. Og ganske trygg på at vi får dette til.
Speaker #2: Det finnes ikke flinkere folk når det gjelder digital lånekonvertering enn det som sitter i bulder. Og de jobber veldig godt med å utvide kundegrunnlaget i bulder akkurat nå.
Speaker #1: Så 100 milliarder utgangen av 2028, det står fast. Det ligger fast. I forhold til personmarked, hvis vi ser bort fra bulder, så og en kommentar her på at veksten sterk.
Speaker #1: Kan dere si noe om geografien dere vokser på der?
Speaker #2: Ja. Altså, det ikke sånn at vi har fått full effekt av nye markedsområdene, sant? Vi husker at vi nettopp på å gå i mål i Kristiansund.
Speaker #2: Vi nesten nettopp på å gå i Oslo. Vi et team i, vi har åpning rett over nyttår i Tromsø, men vi så vidt i gang i Tromsø.
Speaker #2: Så dette primært en veldig sterk prestasjon i de tre PM-divisjonene. Jeg ganske sikker på at vi har funnet en ganske bra knekt en ganske bra kode.
Speaker #2: Det ganske stor ledergruppe har enkelte påpekt, men det at vi har tre PM-divisjoner der kontorlederen rapporterer at en i KL gir korte beslutningsveier. Det gir kort avstand mellom ledelse og rådgivere og kontorledere.
Speaker #2: Og den modellen nå har satt seg i den nye banken. Og de leverer utrolig sterkt i alle disse tre PM-divisjonene. Vi hadde de alle tre inne i styremøtet i går, og de fikk applaus når de gikk ut av styrerommet.
Speaker #2: Nettopp for det du inne på. Fordi at den underliggende veksten i det vi liksom kaller bank classic eller det som den klassiske delen av banken, den går veldig bra nå.
Speaker #2: Og tror at vi med de nye markedsområdene, de kommer opp i fart, kommer til å være en veldig sterk utfordrer på personmarkedet i Norge.
Speaker #1: Veldig bra. Hvis du spørsmålet vi forstår at bankkonkurransen hard, men det mulig å si på marginen, merker dere mindre press fra de aller laveste prisene nå gjennom høsten ettersom Nibor har kommet opp og lønnsomheten hos noen aktører lav?
Speaker #2: Jeg vet ikke. Det går litt vanskelig å kommentere det. Jeg og så skal vi være veldig forsiktige med å kommentere konkurransesituasjonen og sånt. Det jo enkelte som veldig opptatt av.
Speaker #2: Men jeg vet ikke. Konkurransen har vært til feil tid, altså. Folk sier at konkurransen kjempehøy nå. Altså, konkurransen har vært høy hele tiden. Tror ikke den mindre eller høyere.
Speaker #2: Det en tøff konkurranse der ute. Alle ønsker, ingen ønsker å vokse mindre enn K2-veksten. Og jeg tenker at det på de jevne. Det som unormalt nå da, det må vi sette ord på, sant, det jo at utenlandsmarginen så lave og godt under innskuddsmarginen.
Speaker #2: Og det gir jo ikke mening. Det skal jo på utenlandsmarginen også dekke kapitalkostnad og kostnader du har på tap. Så vi jo sånn sett inne i en litt unormal situasjon som kanskje indikerer at konkurransen i hvert fall over tid har vært veldig tøff på utland.
Speaker #1: Ja, riktig. Hans Olav, utlån til næringseiendom har vi fått et spørsmål om. Kan dere kommentere forskjeller på utlånsmargin på lån som går til forfall og refinansieres på nye betingelser?
Speaker #2: Altså, det konkrete spørsmålet tror jeg du skal være veldig forsiktig med å kommentere. Men vi opplever jo at det tøff konkurranse på næringseiendom også.
Speaker #2: Og vi prøver å ha fokus på hva som riktig for oss. Riktig kunde, til en riktig og fornuftig margin. Så det måten vi forholder oss til det på.
Speaker #1: Ja. Så jo vi ikke særlig opptatt av kanskje først og fremst å vokse i en del andre næringer. Så vi jo liksom ikke så langt unna appetittgrensen vår på næringseiendom.
Speaker #1: Vi opptatt av å vokse først og fremst i andre næringer. Og så selge i en del av de geografiske satsingene våre. Jeg har liksom veldig tydelig mandat på å prøve å først og fremst gå etter andre typer engasjement på næring.
Speaker #1: Riktig. Riktig. Vi skifter til andre siden av balansen. Hans Olav, innskuddsdekning i bulder har vi noen konkrete mål på det?
Speaker #3: Altså, bulder styrer vi jo på utlånsvekst og lønnsomhet. Og så det jo kloke bankfolk som jobber i bulder. Så de vet jo at en høy innskuddsdekning viktig for å oppnå lønnsomheten.
Speaker #3: Og det vi ser nå, at det jo de prioriterer jo å vokse innskuddsdekningen sin i en periode hvor det litt mer motvind på utlån.
Speaker #3: Og det gjør jo veldig godt for lønnsomheten. Og de har jo en innskuddsdekning nå på over 30%. Ingen av våre andre nyetableringer som i nærheten av det.
Speaker #3: Så det jobbes veldig godt med innskudd der også.
Speaker #1: Ja. Og i det rennet, det høyere innskuddsdekning nå dere mener buldre trenger for å kunne vokse mer?
Speaker #2: Det vil være utrolig fordelaktig for buldre å få opp innskuddsdekningen. Og de har en fantastisk innskuddsvekst som jeg ikke kommenterte i presentasjonen, men som jeg kunne ha løftet fram.
Speaker #2: Og det vil øke lønnsomheten i konseptet. Så Hans Olav jo inne på at buldre har jo mye høyere innskuddsdekning enn det en del nysatsinger og andre nysatsinger som vi har, har på kontorsiden.
Speaker #1: Riktig, riktig. Marginal ro i buldre framover. Hvordan tenker dere der?
Speaker #2: Det mange usikre variabler her, sant? Det jo ingen tvil om at risikovekter betyr noe. Det sånn at utlånsmargin versus innskuddsmargin betyr litt. Så vi styrer dette.
Speaker #2: Vi opptatt av å være disiplinerte. Vi styrer dette. Det vi har guidet på tidligere, i forhold til en kapitalavkastning og tror vi skal nå det.
Speaker #2: Og så innskuddsdelen en viktig del av det. En annen viktig del jo at vi har jo ikke begynt å selge forsikring gjennom denne banken, holdt jeg på å si, eller dette konseptet ennå.
Speaker #2: Og det stort potensial på andre inntekt også. Så summen av innskuddsdekning, andre inntekter, og en veldig kostnadseffektiv drift. Jeg tror ingen som kommer til å slå oss på kostnadseffektivitet i forhold til det vi holder på med i buldre.
Speaker #2: Så jeg optimistisk på at dette skal bli godt innvandret. Og så blir det en avveining på hvor mye vi ønsker å vokse og hva vi hvordan vi ønsker å tune dette konseptet.
Speaker #2: Men vi en utrolig bra posisjon.
Speaker #1: Riktig, riktig. Hans Olav, innskudd. Fortsatt. Vi ser at noen av digitalbankene altså konkurrentene deres har begynt å betale opp mot 3% på brukskonto. dette noe buldre kommer til å gjøre?
Speaker #2: Jeg tror ikke vi skal ta prisingsdiskusjoner her heller. Men nei, det ikke det. Men buldre må jo følge med på markedet og ta sine prisingsvurderinger ut fra det de mener riktig da.
Speaker #1: Ja, riktig, riktig. Vi skifter litt spor. Jan Erik, tapene i Brag Finans har kommet en del opp de siste to kvartalene. Hva driver dette, og representerer det en ny run rate?
Speaker #2: Altså, tapene jo ikke veldig høye i Brage. Og så vil det jo alltid en såpass moderat butikk være enkelte engasjement som du taper litt penger på.
Speaker #2: Det vil svinge litt fra kvartal til kvartal. Ikke noe sånn urolig i forhold til tapsnivå i Brage. På dette nivået tror jeg sånn i snitt en må forvente at det vil være framover.
Speaker #2: Hvis en ser de siste fire-fem kvartalene under ett. Og så jo vi veldig opptatt av å løfte enkapitalavkastningen ytterligere i Brage. Det mener jeg betyr et veldig godt fundament for.
Speaker #2: Det handler om å sikre kapitaleffektivitet framover. Innenfor rammen av det som Brage kan. Og så handler det om å få skiftet ut dyr funding med funding fra Sparebanken Norge.
Speaker #2: Så jeg opplever at vi på et veldig bra sted. Og ikke urolig for tapsbildet i Brage. Vi jobber godt. Vi har dyktige bankfolk. Vi har et vi har hatt veldig bra kontinuitet i Brage over tid på folkene våre og et solid miljø på kreditt.
Speaker #2: Og vi har også solide folk i styret som utgjør styret vår kreditt. Så ikke urolig på tapsiden. Men det vil svinge litt fra kvartal til kvartal.
Speaker #2: Og mer enn banken fordi at det mindre aktører og du får mindre utligning på enkelte tap over tid. Så det vil svinge mer.
Speaker #1: Ja. Jan Erik, en lav kapitaldekning en viktig del av det å levere på ro-målet deres? Hvordan skal vi tenke rundt utbytte for 2026 i dette perspektiv?
Speaker #2: Altså, vi skal være vi skal være kapitaleffektive over tid. Så vi skal ikke ligge med veldig store bufferer. Så vi har guidet på at hva som målet vårt og skal ikke ligge så mye over tid over det over tid.
Speaker #2: Så vi ser for oss at vi skal klare å kombinere både attraktiv utbytte og en god vekststory for eierne våre i Sparebanken Norge.
Speaker #1: Ja, riktig, riktig. Vi skifter spor igjen. Hans Olav, synergier. Run raten på kostnadssynergier, den var uendret fra i kvartalet på 175. Forventer dere fortsatt å nå 375?
Speaker #1: Ved utgangen av Q4 og inn i 2027, altså hovedsakelig drevet av den tekniske funksjonen?
Speaker #2: Nei, vi opplever vi skal få tatt ut det. Så det vi holder på den guidningen. Og så kan det være at det litt krevende å se det i en direkte inn i regnskapstallene mellom desember og januar.
Speaker #2: For vi har jo en del oppbemanning på andre områder og vi bygger jo en stor ny nasjonalbank her også. Så det ikke sikkert du klarer å lese det direkte ut av resultatregnskapet da.
Speaker #2: Men hvis du ser like for like, så det så holder vi på den så fast.
Speaker #1: Et annet spørsmål her hva kan jeg forklare hva funding-synergiene består av?
Speaker #2: Ja. Ja, vi har jo guidet på 200 til 250 millioner med funding-synergi totalt som følge av de to fusjonene. Mye av det kommer til å komme på Brage.
Speaker #2: Ved at vi tar over finansierings altså konsernet finansierer Brage. Og så vil vi også få en mye bedre utnyttelse av balansen vår når vi en større bank.
Speaker #2: Vi funding-mixen blir utnyttet på en bedre måte som vil dra noe. Og så vil det også være et element av den større bank får litt bedre priser på både AT1 og ansvarlig lån og senior og MFA.
Speaker #1: Ja. Vi gir oss ikke med synergier. Det et par spørsmål til der. Uttak av kapitalsynergier, altså overgang fra standardmetode til IRB for gamle Sparebanken Sør, kan du kommentere på det?
Speaker #2: Ja, vi nå har vi inn en søknad. Finanstilsynet. Den ble sendt i januar. Og vi håper den kommer så fort som mulig. Hvis det ikke noe grunn til at det skal ta veldig lang tid å få svar på den.
Speaker #2: Og så vet vi at historisk så hadde det vært litt ventetid på sånne ting. Men hvis det ikke noe grunn til at det skal ta så veldig lang tid, så får vi se når den kommer.
Speaker #1: Riktig, riktig. Siste synergispørsmålet, det får du, Jan Erik. I synergiene fra Sør-fusjonen, Sør-Vest-fusjonen, vil du si det mye AI-effektivisering i de tallene, eller effektivisering og besparinger fra AI noe som vi kommer på toppen av de 425 millionene?
Speaker #2: De 425 har lagt fast ganske lenge. Så det ikke så mye. AI på en måte effekter i de 425. Det klart at vi ser i området nå der vi jobber mye smartere enn tidligere.
Speaker #2: Og så det jo veldig vanskelig å si ok, det hadde vi klart dette uten AI da. Det vi har målsatt oss i fusjonen. Det går veldig vanskelig å si.
Speaker #2: Og vi beveger oss jo ut av en sånn fusjonssituasjon og inn i en driftssituasjon der kanskje bemanningstilpassingen større enn det den det vi guidet på i fusjonen.
Speaker #2: Nettopp fordi at vi ser at AI-en gir muligheter. Så jo lengre tiden går her, jo vanskeligere å si ja, det skyldes fusjonen og det skyldes ny teknologi.
Speaker #2: Dette vil jeg gli over i hverandre. Så det var jo derfor vi også på kapitalmarkedsdagen sa ok, når vi tar ny satsing og vi tar bemanningstilpassing og vi tar AI og kaster alt det opp i kurven, hvordan ser kostnadsguidingen vår ut?
Speaker #2: Så det var jo nettopp derfor vi også prøvde å guide på kostnadene våre i 2020 og 2028 med flat kostnadsutvikling til 2028. For vi sa det begynner å bli vanskelig å liksom sortere hva AI, hva doble stab og støttemiljøer gjennom fusjonen og så videre.
Speaker #2: Så dette blir stadig mer utvasket, men vi prøver jo å guide på det så godt som mulig. Og i hvert fall helt sikker på at vi ikke ligger på den lave siden i forhold til det vi har sagt og sa i august 2024 når vi annonserte fusjonen.
Speaker #1: Riktig. Veldig bra. Spørsmål på fra en analytiker. Veldig bra vekst på sparing og asset management på FI-siden. Kan du prate litt om strategien her framover?
Speaker #1: Ser man for eksempel på innen organisk vekst også, altså strukturell vekst?
Speaker #2: Det kommer vi til å gjøre. Og så kommer vi til å får vi på plass Eskil som en utrolig dyktig kapasitet i konsernledelsen nettopp på dette området.
Speaker #2: I tillegg til at han skal lede samfunnsansvarsbiten som blitt formidabel hos oss med gavemidler. Og han skal også lede markeds hos oss. Så vi har fått inn en kjemperessurs.
Speaker #2: Og nå har vi stått i utrolig mye annen strategisk utvikling. Og så vil han lede den prosessen når han kommer om bord. Nå ser det ut til som han kommer inn i løpet av november.
Speaker #2: Ikke lenge til. Og etter de første mandatene han får. Det å dra i gang en strategi på hva gjør vi på kapitalforvaltning, hva gjør vi på sparing og plassering framover, hvordan utnytter vi den kraften som ligger i distribusjonsapparatet til Sparebanken Norge digitalt og fysisk.
Speaker #2: Og hva gjør vi organisk og hva kan det være av mulige oppkjøp der ute. Så at vi kommer til å styrke den siden ganske betydelig.
Speaker #2: Det helt sikker på. Og så har ikke vi svarene ennå, men jeg kan være garantert at det en av de første oppgavene jeg skulle få når han kommer inn i konsernledelsen og ser på dette.
Speaker #2: Han har jo ledet Luxembourg-kontoret til DNB og ledet nøkkelområder i sparing og kapitalforvaltning i DNB. Og har en veldig god kompetanse som gjør at han rett person til å tegne ut det kartet sammen med oss da.
Speaker #1: Ja, riktig, riktig. Hans Olav, vi nærmer oss slutten på spørsmålene. Men vi har fått ett spørsmål som går på om vi planlegger å innføre automatiske finansieringsbevis også i Sparebanken Norge og ikke bare i Bulder.
Speaker #1: Dette har vel vært en relativt manuell prosess tidligere. Og hvor stort potensial ser dere eventuelt for kostnadsbesparelser fra dette?
Speaker #2: Ja, det ikke kvantifiserende kostnadsbesparelser på det ennå, men det prinsippet vi prøver å legge oss på at det som utvikler seg et sted skal kunne brukes flere steder.
Speaker #2: Og det vil jo heller her også. Så her akkurat på det området her så frontrunner Buldr ganske bra. Men det betyr ikke at banken forøvrig ligger veldig langt bak eller på et helt annet sted.
Speaker #2: Det veldig god samhandling mellom de to utviklingsmiljøene og kan forvente det at mye av det vi ser på lånesiden i Buldr også blir brukt inn i banken.
Speaker #2: Kanskje på banken sin måte heller enn Buldr sin måte.
Speaker #3: Så jeg bare lyst til å gi en kommentar der da, for det kan høres ut som at dette liksom veldig to separate IT-miljøer. Da har jeg lyst til å si at veldig mye av det som gjøres i Buldr gjøres i samarbeid med bankens.
Speaker #3: Altså vi har noen av de, vil jeg si, flinkeste bankfolkene i Norsk Bank som jobber med digital låneflyt. Vi har løftet ut veldig mye av beslutningsmotoren vår.
Speaker #3: Og bygd noe som vi har kalt Cred, som den nye lånemodellen og lånesløyfen for, som gjør at vi i stand på en helt annen måte nå å løse finansieringsbevis enn det vi har gjort før.
Speaker #3: Og parametersette dette slik at de ikke får en betydelig mindre låneutmåling i de digitale enn det du får i kontorkanalen. Fordi at da blir kundene bare fornærmet og så flyr de ikke på kundene.
Speaker #3: Og vi har for en del år siden så utviklet vi en løsning på finansieringsbevis. Den fløy ikke fordi at låneutmålingen var for lav. Og nå jobber vi sammen med, altså Buldr og banken jobber, begge to gjør en like viktig jobb her.
Speaker #3: Og det gjør jo at det vi implementerer i Buldr nå kommer til å implementere ASAP i banken. Og det en del av det som går inn i den bemanningstilpasningsbølgen som jeg nettopp viste på kontorkanalen og på bedriftskanalen.
Speaker #3: Så skal vi liksom se ok, men det konturene vi nå ser på nye digitale verktøy, ny digital låneflyt, hvordan dimensjonerer vi oss riktig i forhold til de verktøyene vi har fått tatt i gang nå.
Speaker #3: Og så gjenstår det å ta ut effektene mot kunde. Men det som vi har fått effekt av nå, det at det nye låneverktøyet til rådgiverne tatt i bruk av nesten i nesten alle lånesaker.
Speaker #3: Og det har skjedd ganske raskt i dette kvartalet. Og det betyr at vi har en enorm effektivisering på rådgivernivå akkurat nå. Som vi skal bruke blant annet til å øke prospecting, jobbing med forsikring og ikke minst jobbing med kapitalmarkedsprodukter.
Speaker #3: Så vi har fått frigjort mye tid som en del av teknisk fusjon og det verktøyet som nå tatt i bruk av alle rådgiverne på personmarkedet.
Speaker #3: Som superviktig for oss.
Speaker #1: Spennende. Siste spørsmål for i dag. Det går på å spå om framtiden. Hva tror man om risikovektgulvet på boliglån for IAB-banker? Har man troen på at det skjer noe fra finansdepartementet før jul?
Speaker #1: Jan-Erik?
Speaker #2: Jeg har veldig begrenset tro på veldig mye når det gjelder rammebetingelser for norske sparebanker akkurat om dagen. Så dette vel kanskje et av de områdene der det vanskeligst å spå om noe som helst.
Speaker #2: Så det har jeg egentlig ingen forhåpning om. Vi forventer å se hva som kommer både der og når det gjelder Sparebanken Torge.
Speaker #1: Ja. Det vanskelig å spå, selv om framtiden. Vi lar det bli siste spørsmål. Takk, Jan-Erik. Takk, Hans Olav. Og takk til dere som fulgte oss.
Speaker #1: Vi ønsker dere alle en fin dag videre og en god helg når den tid kommer. Ha det bra.
