Arne Møgster: Austevoll Seafood's tredje kvartals prestasjon. Jeg vil først starte med å ta dere gjennom highlights i kvartalet. Så skal jeg ta dere litt mer detaljert i de ulike segmentene vi opererer i og fortelle litt om hvordan vi har gjort det i kvartalet, samt litt våre forventninger fremover. Britt Kathrine vil ta dere mer detaljert gjennom tallene, og så vil jeg avslutte med å gi vårt syn på utviklingen i de ulike markedssegmentene vi opererer i. Kort oppsummert, så indikerte også når vi hadde andre kvartals prestasjonen vår, så er vi inne i en periode i konsernet der råstoffgrunnlaget stort sett er ned i alle divisjonene våre. I dette kvartalet så har da den utviklingen fortsatt, bortsett fra Chile. Men det er blitt veid opp med en betydelig bedre prisoppnåelse, egentlig for alle produkter rundt om i hele konsernet, og kommer mer detaljert inn i det.
Arne Møgster: På dette kvartalet så er råstoffgrunnlaget ned 24% sammenlignet med samme kvartal i fjor. Laks og hvitfisk ned med 5%, og den pelagiske aktiviteten er ned med hele 28%. Innenfor laks så har vi hatt en god biologisk utvikling. Vi har jobbet med kostnadsprogram som har tatt ned kostnadsbasen vår i alle de tre regionene vi opererer i. Hvitfiskvolumet i dette kvartalet er ned 24%, hovedsakelig drevet av nedgang på sei, reker og uer. Så ser en også at en har en prisnedgang på spesielt hyse i kvartalet, som gjør at jeg leverer noe lavere enn hva man hadde forventet. Når det gjelder den pelagiske aktiviteten vår, så er vi jo inne i en veldig spennende periode i Peru. Det er El Niño. Det er en dårlig første sesong i år.
Arne Møgster: Den andre sesongen er kansellert, og så skal jeg komme litt inn på forventningene våre inn i neste år. Men det er veid opp mot en fantastisk god prisoppnåelse som vi har nytt godt av både i Chile og her i Nord-Atlanteren. Så ser en også når en skal levere resultatene, så er de pelagiske resultatene betydelig bedre i dette kvartalet sammenlignet med det samme kvartalet i fjor. Så alt i alt en omsetning på NOK 9.2 milliarder. Vi har en EBITDA i kvartalet som er opp 74% sammenlignet med samme kvartal i fjor. NOK 1.1 milliard. Har en netto rentebærende gjeld på NOK 8.1 milliard. Tar en hensyn til da 50% andel av resultatet til Pelagia, så leverer vi da i kvartalet en EBITDA på NOK 1 milliard 346, hvorav NOK 950 millioner kommer fra Lerøy og cirka NOK 400 millioner kommer fra den pelagiske aktiviteten.
Arne Møgster: Opp henholdsvis 90% og opp 59% i forhold til samme kvartal i fjor. Ser en på de resultatene de første ni månedene, så ser en også at volumet er ned 30%. 6% ned fra laks og hvitfisk. Pelagisk ned med 34%. EBITDAen de første ni månedene er på NOK 4.3 milliarder, og tar en hensyn til da 50% andel av Pelagia, så ser en at totalt sett så er EBITDAen opp med 13% til NOK 4.7 milliarder, hvorav laks og hvitfisk utgjør NOK 3.3 milliarder, og den pelagiske biten utgjør rett i underkant av NOK 1.4 milliarder. Austevoll Seafood handler mye om hvor mye volum vi greier å kjøre gjennom fabrikkene våre, og hva margin vi greier å skape basert på de volumene. De to siste årene så har volumet gått ned.
Arne Møgster: I fjor hadde vi, vil jeg si, en situasjon der volumet gikk ned og vi hadde prisnedgang, spesielt på mel og olje. I år så har vi også en situasjon der volumet har gått ned, men vi har hatt en prisoppgang. Et normalt år så fisker vi mellom 400 til 500 tusen tonn på fiskebåtene våre. Vi tar et volum mellom 1.6 til 2 million tonn inn gjennom de pelagiske fabrikkene våre. Fisker og prosesserer på fabrikkene våre cirka 80,000 tonn med hvitfisk, og tar sikte på i år til å slakte i overkant av 220,000 tonn. Så skal jeg ta dere gjennom segment for segment, og gi dere et innblikk i hvordan vi ser på situasjonen i Peru først. Grunnlaget for at vi har de høye fiskemel og oljeprisene nå er jo på grunn av bortfall av den andre fiskesesong.
Arne Møgster: Som du ser i første sesongen også, så var det kun fisket cirka 400,000 tonn, og det er 1.9 million tonn av kvoten. Så det har vært lite fisk fra Peru. Peru er den største pelagiske nasjonen i verden, og utbudet av pelagisk fisk derfra har mye å si for fiskemelprisene. Vi hadde jo en forventning om at kanskje det var et vindu i dette kvartalet der en kunne få en liten kvote. Toktet ble gjennomført og en detekterte cirka 5.1 million tonn. Sammenlignet med andre sesong i fjor så ser du at det ikke er så stor forskjell. Men forskjellen var at fisken var magrere. Mer fisk, mer individ, men magrere fisk. Når han gikk inn i den perioden med de varme temperaturene, så har IMARPE besluttet at en skal ikke gjennomføre en sesong og stresse biomassen. Det er jo i utgangspunktet fornuftig.
Arne Møgster: Det en kan dra ut av toktet også er at det er flere generasjoner. De har fulgt tre generasjoner av fisk når de har gått opp og ned langs kysten, så det er jo positivt for både rekruttering og også innenfor når fiskeriet kommer til å ta seg opp igjen. Antakeligvis da i løpet av første sesong i neste år. Det har vært vindu der fisken kan ha gyte, altså det vil si at det har vært inn mot kysten så har ikke det vært så veldig varmt, så også positivt. Det store spørsmålet er jo hvilken innvirkning og når starter fiskeriet opp? Dere har lest alle, så er dette her den sterkeste El Niñoen som de har målt noensinne. Hvor hardt han treffer og hvor lenge han varer, det er litt usikkert.
Arne Møgster: Den beste forkasten som gjelder for kysten av Peru er det en organisasjon som heter ENFEN som gjør, og de snakker om El Niñoen langs kysten av Peru i region 1 og 2. Så snakker de om El Niño ut i Stillehavet. Så gir de et forecast på hvor lenge de forventer at denne El Niñoen varer. Den siste målingen som er blitt gjort, så forventer de at temperaturene skal komme ned i mars langs kysten av Peru, og at en utover sommerperioden for oss skal inn i en La Niña periode, altså en motsatt trend igjen. Så er det da å basere på den informasjonen, så, så er det da må en komme med et, et forecast på hvor tid en vil starte toktet.
Arne Møgster: For hvis en starter, en vil ikke starte toktet hvis det er ekstremt varmt, så en kan forvente at toktet vil komme i gang når temperaturen kommer ned. Så det en kan oppleve hvis denne El Niñoen er veldig sterk, er veldig lenge, er at en vil få et utsatt oppstart av sesongen i, i første sesong i Peru. Normalt starter opp i april. Når det gjelder aktiviteten nå i Peru. Forrige kvartal så sa jeg at vi forberedte oss operasjonelt for at det kunne være en liten sesong i Q4, men også at vi hadde forberedt oss finansielt til å komme oss igjennom hvis det ikke ble. Og der er vi fortsatt i dag. Det er jo tøft for en industri i Peru å ikke ha fisk, og en ser forskjell på det vi guider på året.
Arne Møgster: I år så har vi en forventning om å kjøre gjennom 112,000 tons med fisk i 2026, mot 2025 så hadde vi 522,000 tons. Så nå jobber vi med å få ned de faste kostnadene og være sikker på at vi er klar når sesongen starter opp igjen i forhåpentligvis da i begynnelsen av mai. Og så er det sånn at den enes død eller når noen har det vanskelig, så går det bedre for andre selskaper. Og vi er privilegerte på den måten at vi er godt hedget til å utnytte nedgangen i volum i Peru, både for i Chile og i Nord-Atlanteren. Chile har vært en god historie for oss, og spesielt i år så får vi jo ut virkelig et potensial av hva Chile kan levere. Jeg har hatt en økning på kvoter de siste 15 årene på cirka 12%.
Arne Møgster: I år var økningen 7.9%, og i dette kvartalet så har han også fisket veldig godt. For dere som følger oss tett, så husker dere at Q2 var veldig krevende. Fiskeriet stoppet også opp basert på at det var varme temperaturer, og det var for høy innblanding av småfisk i kastene som gjorde at ikke en fikk fisket, og det normaliserte seg i midten av juni og har hatt en periode nå i, vil jeg si fram til slutten av august, der fiskeriet har vært veldig godt, og han er kommet sånn noenlunde på linje i forhold til hvor han var de første ni månedene i fjor.
Arne Møgster: Så fisket cirka 100,000 tons mot 105,000 tons i fjor, og så kommer jeg litt inn på det, at det er til betydelig bedre priser som gjør at Chile leverer sitt beste Q3 ever og det nest beste kvartalet i selskapet sin historie. Vi har kjøpt og sikret cirka 30 til 50,000 tons for å bli fisket i Q4. Og så er det jo spennende å se om den El Niñoen også vil ha en innvirkning på det fiskeriet de siste månedene. Normalt sett for hestmakrell så er det sånn at den går ut til gyting i slutten av august, og så kommer han tilbake igjen i november. Og vi har vel lagt inn en guiding på cirka 30,000 tons, men det er som sagt knyttet større usikkerhet.
Arne Møgster: Det om El Niñoen går helt ned til Chile, og at den får en tilsvarende fiskerisituasjon som en hadde da i Q2. Så er det også forventet at kvotene for neste år kommer til å gå noe ned. Det er blitt en del sånne modellrevisjoner på overvåking av biomassen, der en ikke har vært enig om hva modellen skal bruke, så vi forventer vel at de kvotene blir fastsatt i mars, men usikker på hvor mye de kvotene kommer til å gå ned. Så er det her i Nord-Atlanteren. Var ikke meg dette her nei. I Nord-Atlanteren, og da ser du også at fram til 2024 så har det vært et relativt stabilt uttak på cirka 3.5 til 4 million tonn. Så har vi hatt en nedgang da i 2025 og en nedgang i 2026. I 2025 så hadde vi tilgang til nedgang i volum.
Arne Møgster: Så hadde vi også en nedadgående utvikling på pris som gjorde at, spesielt i den pelagiske virksomheten vår her i Nord-Atlanteren, så hadde vi både nedgang i volum og nedgang i pris som satte prispress på marginene. Når vi kom inn i 2026, så har vi også hatt nedgang i volum, ytterligere 600,000 tonn. Men som dere vet så har prisene utviklet seg i en helt annen retning i 2026, som har gjort at marginbildet er betydelig bedre, og det er hovedsakelig drevet av mel og olje virksomheten til Pelagia. Ser man på 2027 igjen, så har utviklingen snudd. Det er cirka 10% oppgang i NVG sildkvoten. Nordsildkvoten som var ned med 25% i 2026, opp i cirka 21% i 2027. Makrellkvoten som var ned med 50%, opp igjen med 18% i 2027.
Arne Møgster: Og kolmulekvoten, den er opp med cirka 25%, så var ned med 40%. Så jeg vil si at det ser litt lysere i forhold til ressurssituasjonen i Nord-Atlanteren inn i 2027, og litt sånn endring i trend i hvert fall på de siste 3 årene. Så kan en oppsummere Pelagia sine resultater. Den leverer jo betydelig bedre i Q3 sammenlignet med Q3 i fjor. I all hovedsak så er det drevet av feed aktiviteten. EBIT har, EBIT margin på feed har gått fra 0% til 16%, og av de NOK 429 millionene i EBITDA i kvartalet så utgjør feed cirka NOK 400 millioner av dem. Vi taper penger på food aktiviteten vår, og det er så enkelt at makrellkvoten er halvert.
Arne Møgster: Og nordsjøsildkvoten er gått ned med 25%, og i tillegg til det så bruker en en høyere andel av nordsjøsild inn mot mel og olje, der en da har bedre betalingsvillighet. Så leverer Health Epax cirka NOK 50 million i resultat i kvartalet. Ser en på samme øvelsen i year to date, av NOK 952 millioner så kommer cirka NOK 700 million fra feed aktiviteten, cirka NOK 40 million fra food og NOK 200 million fra health segmentet. Så kort oppsummert på den pelagiske virksomheten så ser en at volumet er betydelig ned. Men igjen, jeg vil si resultatene på EBITDA er opp betydelig i forhold til samme kvartal i fjor. Så kommer jeg til laks og hvitfisk. Dere som følger oss på web vil jeg anbefale å gå og se presentasjonen til Henning og Sjur for å få en mer sånn detaljert oversikt. Men som sagt, en har hatt bedre biologiske prestasjoner i havbruksvirksomheten.
Arne Møgster: Prisoppnåelsen også har vært noe opp, til tross for et veldig sterkt utbrudd av fisk. En leverer en EBIT på NOK 459 million i kvartalet. Det er betydelig opp i forhold til samme kvartal i fjor. NOK 130 million kommer fra farming, cirka NOK 446 million fra market operation, og så er det et tap i EBIT på wild catch divisjon. Det er ikke helt sånn unormalt når en tenker på at det er et sesongmessig lavt produksjonskvartal. Det er slaktet et volum på cirka 54,000 tons, hvorav 17,000 tons er slaktet i Aurora, 19,000 tons i Lerøy Midt og 19,000 tons i Lerøy Sjøtroll.
Arne Møgster: En har hatt bedre priser i kvartalet og har en EBIT per kilo i verdikjeden på cirka NOK 10.2, og det er fordelt på rett i overkant av NOK 12 i Aurora, cirka rett i underkant av NOK 7 i Lerøy Midt og rett i underkant av NOK 12 i Lerøy Sjøtroll. Det er gledelig å se den utviklingen, spesielt i Sjøtroll, i forhold til de resultatene de leverer i kvartalet. Opprettholder volumguidene sine for året, og i 2027 så guider han et tilsvarende volum. Når det gjelder Havfisk og Lerøy Norway Seafoods, så ser en at volumet er ned med cirka 24%, drevet av hyse, nei av sei, reker og uer, nedgangen.
Arne Møgster: En ser at det er fortsatt gode priser på torsk i kvartalet, gode priser på sei, men det er også rett å si at de prisene også forventes ned i Q4. Det er ofte sånn at når en får bevegelser i kvoteforventningene for neste år, så ser en også at det kan godt ha en umiddelbar innvirkning på pris. Kvotene er jo opp i torsk, opp på hyse, og så er det ned på sei for neste år. Sei er et volum som vi ikke har klart å fiske de siste årene, så jeg tror ikke det skal ha så mye å si for driften for Havfisk. Spesielt positivt at trenden har snudd på torsk, og spesielt for landindustrien. Da gir jeg ordet til Britt.
Britt Kathrine Drivenes: Takk for det, Arne. Ja, vi begynner som vanlig med denne tabellen, og Arne har der er jo en oppsummering av driften i kvartalet, og da Arne tar dere ganske grundig igjennom. Det ser jo da at det er jo spesielt i Nord-Atlanteren innenfor villfangst at vi har en stor nedgang i volum, 100,000 tons. Så er det i Sør-Amerika så er vi noenlunde på linja, men det er jo selvfølgelig veldig lave volum i Peru, men så har vi tilsvarende høye volum i Chile. Innenfor laks så er det noe ned på Lerøy på slaktevolum, opp på KF og også på Scottish sammenlignet med samme kvartal i fjor. Dette er en grafisk fremstillingen av hovedtallene som Arne tok dere gjennom innledningsvis. Vi ser da at dette inkluderer jo da vår 50% andel fra Pelagia.
Britt Kathrine Drivenes: Vi er ned på omsetning, og det har jo, kan jo i hovedsak forklares med lavere salgsvolum, og så er jo også påvirket av en sterkere norsk krone. Men vi har en betydelig økt inntjening opp fra NOK 787 million til i overkant av NOK 1.3 billion i Q3 i år. Som du ser så er det jo da Lerøy som har en betydelig oppgang i sin inntjening, og det er jo innenfor havbruk den oppgangen kommer. Austral naturlig nok ned, og så har vi jo en veldig fin økning da innenfor FoodCorp og Pelagia. Hovedtallene, de har vi vært gjennom, så vi gjentar ikke de nok en gang, men kan begynne på den linjen for inntekt fra tilknyttede selskap. Den er på NOK 83 million i Q3 i år, opp fra NOK 4 million i samme kvartal i fjor.
Britt Kathrine Drivenes: Igjen så er det jo da Pelagia som driver den oppgangen, har hatt en veldig god inntjening i Q3. Scottish Sea Farms, de ligger omtrent på, ja, det er mer eller mindre der de var i fjor, og de har hatt ekstraordinær, tatt ekstraordinær kostnad på dødelighet i kvartalet. Til tross for at de har et høyere slaktevolum, så påvirker jo det da negativt. Så hopper vi ned til den linjen som heter inntekt før skatt og fair value eller biomassejusteringen, og den er på NOK 375 million i Q3 i år. Betydelig opp fra et negativt resultat på minus NOK 161 million i fjor. Så har vi en, et resultat etter skatt på NOK 677 million, som er litt opp fra NOK 529 million i fjor. Det blir jo selvfølgelig påvirket av en del av de linjene over. Den biomassejusteringen er på en positiv i kvartalet med NOK 300.
Britt Kathrine Drivenes: Den var jo betydelig større i fjor, da var den jo over NOK 900 million. Men kvartalet gir da en inntjening per aksje, og det er jo uten biomassejusteringen på NOK 1.40, som er opp fra en negativ på NOK 0.50 i fjor. Arne har jo tatt dere gjennom Lerøy, så jeg tar det litt kjapt. Omsetningen er ned. Det er noe lavere slaktevolum og også påvirket av en sterkere norsk krone. Slaktevolumet er cirka 4,500 tonn. EBIT på NOK 459 million. Det er jo en betydelig økning fra de 15 som var i fjor, og økningen kommer fra havbruk. Alle tre regionene leverer bedre enn i fjor. Villfangst, normalt, det er jo et normalt litt lavt kvartal, og de leverer noe lavere enn i fjor.
Britt Kathrine Drivenes: Market Operation, de har en EBIT på NOK 446 million og en margin på 5.4%, som er litt opp fra 4.9% i samme kvartal i fjor. Det er jo ikke så mye å melde fra Peru eller fra Austral. Veldig amputert første sesong, og det er jo veldig små volum dette kvartalet. Det er litt hestmakrell og noe kjøpt ansjovis. Men vi har jo hatt, og salgsvolumene blir jo selvfølgelig da tilsvarende lave. Vi har hatt en oppgang i prisene, men Peru har ikke fått full uttelling for den oppgangen som var. De har jo solgt tidlig i sesongen, så fiskemelprisene opp 49% og fiskeoljen opp 170%. Så er det jo selvfølgelig lave volum når vi går inn i Q4, og der er det jo ikke forventninger om noe ytterligere råstoff.
Britt Kathrine Drivenes: Så en negativ EBIT her på -136 million NOK i forhold til +85 million NOK i positiv EBIT i fjor. FoodCorp, der tok jo fiskeriet seg kraftig opp ifra slutten av juni, så de har jo hatt en dobling av sitt fangstvolum i Q3 i år sammenlignet med samme kvartal i fjor. I tillegg så er jo prisene betydelig opp på alle produktene deres. Så frosne prisene er opp 65%, fiskemel 116% og fiskeolje hele 300%. Så dette har jo gitt det beste Q3 selskapet har hatt. En omsetning på 545 million NOK og en EBIT på 236 million NOK, opp ifra 22 million NOK i tilsvarende kvartal i fjor. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS, de driver jo havbruk på Vestlandet. De har doblet slaktevolumet sitt i dette kvartalet her. De selger all fisken sin i spotmarkedet og har jo hatt noe høyere prisoppnåelse og kost er noe lavere enn i fjor.
Britt Kathrine Drivenes: Men til tross for det så er det jo da ikke generert noe særlig EBIT, så den er negativ per kilo med -0.20 NOK, men en forbedring i forhold til i fjor, da var den negativ med nesten -12 NOK. Konsernet har en sterk balanse. En totalbalanse her i underkant av 52 billion NOK. Det er jo omtrent på nivå med samme kvartal i fjor, eller ved utgangen av samme kvartal i fjor. Vi ser at total non-current asset er noe ned, og så er jo da current asset noe opp, og det er jo gledelig. Det er kontantbeholdningen som er opp til 6.3 billion NOK, betydelig opp ifra samme periode i fjor og også opp ifra nytt år. Netto rentebærende gjeld her på 8.1 billion NOK og en egenkapitalandel her på 51%. Kontantstrøm. Der har det vært en kontantstrøm fra operasjon på i underkant av 1.3 billion NOK. Det er en god kontantgenerering.
Britt Kathrine Drivenes: Vi leser litt opp i arbeidskapital, og det er spesielt innenfor havbruk. Så har vi investeringsaktiviteten. Det er -113 million NOK. Det er jo litt lavt sammenlignet med i fjor, men her er det også timingsforskjeller som spiller inn. Kontanter fra finansiering. Den er positiv med +588 million NOK, og Lerøy tok opp et obligasjonslån i Q3 på 750 million NOK. Så ble det også regulert ned et obligasjonslån med forfall i Q3 på 500 million NOK. Og så er det jo da regulert ned på kort finansiering, så i hovedsak finansierer arbeidskapital. Så har vi jo da som sagt en betydelig kontantbeholdning ved utgangen av kvartalet, 6.3 billion NOK. Så da er jeg oppe både fra september i fjor, men også fra nytt år. Da Arne kan du få gi oss litt outlook.
Arne Møgster: Da skal jeg avslutte og gi vårt syn på markedet når som opererer i og starte opp med fiskemel og oljemarkedet. Når jeg ser på de største produsentene i verden, så illustrerer dette bildet reduksjon i utbud på fiskemel. Jeg ser at Chile er ned 26% fram til uke 43 sammenlignet med samme periode i fjor. Peru er ned med 72%. Danmark og Norge er ned med 41%, og resten av Nord-Atlanteren er ned med 22%. Volumnedgangen blant de største produsentene i verden er ned med 50%. Så vet man at ikke det blir noe fiskeri i Peru, så dette vil også styrke seg ytterligere. Prisene har egentlig lagt relativt stabilt fra sommeren av, og er på rett i underkant av $3,200 tonnet i Peru for høykvalitetsmel, og så har du en rabatt på $200 på lavkvalitetsmel.
Arne Møgster: Og det jeg ser er at det blir erstattet med noen andre regioner som kommer inn utenom disse største produsentene. Men en ser også at det er større grad av substitutt egentlig i alle de markedene vi opererer innenfor. Ser en på Kina, som er den største konsumenten av fiskemel, så ser en også at lageret er cirka halvparten av hva det normalt sett bruker å være, og lageruttak også er betydelig ned sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene på fiskemel i Kina er opp cirka 500 dollar i forhold til hva det blir sendt fra i Peru, som også stimulerer selvfølgelig til høyere import og høyere trade. Så er det dette med tilgangen. Jeg ser at normalt sett så tar Kina 2 million tonn med fiskemel årlig, og det er betydelig mer i dette året. Høyere grad av substitutt.
Arne Møgster: Og så ser en også at India er kommet inn med noe melvolum for å kompensere bortfallet av Peru. Fiskeolje. Fiskemel var ned 50%, fiskeolje ned 26%. Prisene i Peru er ikke så representative for det er veldig lite som blir gjort, men ligger på 8,500 tonn for feed grade og omega-3 grade så er det oppover 12,000 dollar tonnet. Så fiskeoljeprisene er i tynn luft for tiden. Så har jeg vært inn på markedet eller utbudet av globalt utbud av laks. Når jeg sto her i fjor samme tid, så hadde vi en forventning, eller Kontali hadde en forventning for veksten i Norge på minus 1.5%. Nå ser en at den veksten ser ut til å ende opp på 5%. Så det har kommet store volum, vil jeg si, i året, og spesielt i kvartal også.
Arne Møgster: Og så ser en også forventningene for neste år. Ut ifra Norge så er det en nedgang på 2%, som kanskje kan stemme overens når man ser på den guidingen de ulike selskapene også har gitt, så har vært og presentert nå. Jeg vil si at prisoppnåelsen har vært bedre i dette kvartalet enn samme kvartal i fjor, til tross for at volumoppgangen i kvartalet har vært mye høyere, og til tross for at kronen har styrket seg. Så det tyder på at det er et godt underliggende marked. Så er vi privilegert her i Norge at vi er posisjonert av markedet utenfor døren vår i EU. Der så er viktig, og for oss i Lerøy nå så ser en at Odda eller Asia markedet nå også blir viktigere og viktigere. Så for å oppsummere, jeg vil si at vi er fornøyd med den biologiske utviklingen i Lerøy.
Arne Møgster: Vi kan alltid bli bedre. Tre kvartaler historisk vært et kvartal der vi har fått kjent det på kroppen. Det er da det er stort sett de krevende tider som er langs kysten for oppdrettsselskapene, og jeg vil si for oss sammenlignet med resten av industrien så har det vært et godt kvartal som har kommet oss godt gjennom. Opprettholde volumet vårt, og som Henning og Sjur var inne på, det er oppgang i fôrprisene, og så har vi tro på at den kostreduksjonen som vi jobber med i selskapet skal ta ned noe av oppgangen den har på fôrkost inn i neste år. Hvitfisk, igjen vi har tatt ned inntjeningsguidene på året, og det er hovedsakelig drevet av pris, og egentlig pris på reduksjon på både hyse, torsk og sei. Igjen så er en konsekvens av at kvotene er forventet opp til neste år.
Arne Møgster: Market Operation leverer godt i kvartalet, og vi forventer også et godt kvartal inn i Q4. Peru, der er fokuset vårt nå å ta ned kost. Vi forventer at det blir en sesong i første sesong, mulig forsinket oppstart. Jeg forventer selvfølgelig gode priser fra vår side, en konsekvens fram til en ser hvordan fiskeriet utvikler seg i første sesong. Det er jo gledelig den utviklingen vi har hatt i Chile. Som jeg var inne på, Chile har fått ut potensialet sitt i år, og der en har, jeg vil også si relativt levert ekstremt godt i forhold til fiskeri. En har fisket kvotene sine nå, og nå fisker en på andre selskaper sine kvoter. Det blir spennende å se om en får en normal sesong i slutten av november og i desember, eller om den vil påvirkes av El Niño fra Peru.
Arne Møgster: Det er sånn med denne El Niñoen at vi kan spekulere så mye vi vil nå når vi er gjennom den eller i forkant. Men det en skal ta med oss, det er at enhver El Niño har sitt eget fingeravtrykk, og konsekvensen er litt sånn vanskelig å måle opp mot tidligere hendelser. Konsekvensen, det vil være avhengig av vindstyrke, strømretninger og selvfølgelig den varme vannet fra havet. Spennende periode for oss i Peru nå, og det er ikke bedre for at, på grunn av fiskeri. Men det er klart også at i en El Niño periode så er det regn. Det har innvirkning på våre folk, og standarden på de som bor rundt fabrikkene våre sitt hus er jo annerledes enn dem her hjemme.
Arne Møgster: Vi har et fokus på å gjøre våre folk klare for den perioden vi skal inn på, og ikke minst gjøre fabrikkene klare for det. Vi tror vi er rustet finansielt til å komme gjennom den sesongen. Det er viktig for oss å bygge ned den faste kostnadsbasen vår, sånn at vi er godt posisjonert når sesongen starter opp igjen. Det er sånn at igjen, når Peru ikke leverer, så har en fått medvind i de andre regionene, og jeg forventer jo også at jeg skal ha et greit bidrag fra pelagiet også inn i Q4. Jeg vil også dra fram at det er positivt at denne utviklingen har hatt på kvotene i går har snudd, og at en ser at volumet er litt tilbake. Det var det. Spørsmål? Ola, du må gå bak.
Ola Trovatn: Hallo, Ola Trovatn, det er med Carnegie. Vi ser at det er veldig høye sjøtemperaturer i Chile, sånn som du var inne på. Hvordan ser dere på risikoen for at det påvirker fiskeriet negativt inn i H1 2027?
Arne Møgster: Ja, det er et godt spørsmål. Jeg vil jo si at det som er positivt med El Niño, det er at en har en ekstremt god reproduksjon av hestmakrell. Når det er varme temperaturer, så er det god gyting, og så er veldig bra for biomassen for hestmakrell, så motsatt av ansjoveten. Det en kan oppleve er jo at en vil få en tilsvarende periode eller situasjon som en hadde i Q2 i år der all fisken samler seg på i de samme flekkene, sånn at du får veldig høy innblanding av liten og stor fisk. I Chile så er det en sånn minimumsgrense, som kan ha innvirkning på om du får lov å fiske i den perioden eller ikke.
Arne Møgster: Så det kan man ha med oss inn i året, så tror jeg at jeg vil få en liten sånn indikasjon nå i november og desember om det blir et normalt fiskeri eller ikke.
Ola Trovatn: På Austral, der blir det jo to kvartaler nå uten noe råmateriale inn og ikke noe salg av betydning heller. Har du noe sånn beste estimat på hvor mye man skal tape på EBIT i kvartalet?
Arne Møgster: Ja, hvis Britt hadde stått her nå så hadde hun svart deg på det, men jeg kan jo si at hvis du, altså, det er jo nedliggende. Jeg vil jo si at det er nedliggende og kjenner litt det at kvartalet vi har vært igjennom. Det er ikke mye vi har liksom solgt. Det er liksom mitt, hvis jeg skal gi deg noe uten at jeg får blikk på Britt, så vil jeg kjenne til Q3 og så pluss minus. Kanskje litt pluss.
Ola Trovatn: Ja, takk! Siste for min del. Tapet av sertifisering på kolmule. Hvordan vil det påvirke Pelagia?
Arne Møgster: Ja, det er et godt spørsmål. Det er jo sånn at for Pelagia så kjøper de fisk og så selger de produkt. Så de må jo posisjonere seg i forhold til den forventede prisen de har på de produktene de skal selge. Alt annet likt så er det jo mer krevende å ta imot og produsere melolje fra kolmuler. Hvis det er sånn at det ender opp med at de må sende melolje i andre markeder enn det han gjør i dag. Men for Pelagia så må han posisjonere seg i forhold til de forventningene han har på salg. Da blir det nok, og det gjelder nok sikkert alle de aktørene som konkurrerer om å kjøpe.
Ola Trovatn: Takk.
[Analyst]: Marken her, det er mange greier som nå holder på Pelagia og de ulike segmentene der. Forventer dere at ja, feed fortsatt vil ha bra inntjening nå i det korte bildet? Kanskje naturlig å anta, men kan det være noen bedring å spore på food? Enten med ja, kanskje fortsatt høy konkurranse fra feed da, men med mer volum som kommer?
Arne Møgster: Ja, på food så er du jo inne i. Altså Q4 er kanskje da i sammenheng med slutten av Q2, det viktigste kvartalet for food i det korte bildet. Så blir en rammet når kvotene på makrell er ned med 50%, som er et viktig råstoffgrunnlag for denne aktiviteten. I det korte bildet så skal jo den opp, altså i løpet av neste år så skal jo både Nordsjøsildkvoten opp og NVG-sildkvoten opp og makrelkvoten opp sammenlignet med samme år. Så det gjør det i hvert fall litt enklere å skape margin på for food segmentet, eller i hvert fall mer råstoff til å dele seg en fast råstoffbase. Men det er klart at det er utfordrende for food, aktiviteten vår. Altså når råstoffgrunnlaget dette med 50% og 25% i henholdsvis makrell og Nordsjøsild.
Arne Møgster: Og så er det viktig å trekke fram at den food aktiviteten til Pelagia skaper også marginer for feed aktiviteten, fordi at når de behandler og fileterer fisk, så er 50% av det råstoffet går inn i feed. Så en må se det litt i sammenheng og ikke kun segment for segment.
[Analyst] (Arctic Securities): Kristian hos Arctic Securities. Jeg skjønner det er mye, eller det er vanskelig å si, men vi har et litt best guestimate for første sesong 2027 på kvote. Eller range.
Arne Møgster: Ja. Ja, det er jo bedre, det er en, det er en magefølelse. Men normalt sett, la oss si at hvis en normal sesong er 2,5 million tonn. Og la oss si at det blir en måned senere oppstart enn normalt, som gjør at kanskje det var begrenset, ved begrenset tid hvor du kan fiske den kvoten på. Så fisken går jo normalt sett i gyting i slutten av juli, begynnelsen av august. Så kan jeg vel si, hvis jeg skal tippe en sånn best case nå, så en kvote på kanskje 2.
[Analyst] (Arctic Securities): Takk.
Arne Møgster: Da sier jeg takk for i dag. Takk for at dere kom.
