Q2 2026 Selvaag Bolig ASA Earnings Call
Sverre Molvik: Gjennom dagens agenda. Vi begynner med å se på høydepunkter fra kvartalet. Ser vi på det driftsmessige. Christopher tar oss gjennom det finansielle, tar vi marked og litt fremtidsutsikter og spørsmål til slutt. Q2 var igjen et sterkt kvartal salgsmessig. Solgte cirka 2 boliger per dag, totalt 172 boliger til en verdi av NOK 1.4 billion. Veldig godt fornøyd med det. H1 hadde vi rekordsalg i selskapets historie, som er veldig bra med tanke på et utfordrende marked med veldig høye byggekostnader og press ned på vår inntektsside, det vil si kjøpers kjøpekraft på grunn av høyere renter. Vi leverer et godt resultat. Solid resultat vil jeg si med tanke på omstendighetene. Bra margin gitt de høye byggekostnadene og rentene som jeg nevnte innledningsvis. Veldig godt fornøyd med det.
Speaker #1: Dagens agenda: Vi begynner med å se på høydepunkter fra kvartalet. Så ser vi på det driftsmessige, så tar Kristoffer oss gjennom det finansielle. Deretter tar vi marked og litt fremtidsutsikter, og til slutt blir det spørsmål.
Speaker #1: Andre kvartal var igjen, får jeg si, et sterkt kvartal salgsmessig. Solgte cirka 2 boliger per dag, totalt 172 boliger til en verdi av 1,4 milliarder.
Speaker #1: Veldig godt fornøyd med det. Første halvår så hadde vi jo da rekordsalg i selskapets historie, som jo er veldig bra i forhold til et utfordrende marked med veldig høye byggekostnader og press ned på vår inntektsside—det vil si kjøpers kjøpekraft på grunn av høyere renter.
Speaker #1: Vi leverer da et godt resultat, solid resultat vil jeg si, i forhold til omstendighetene. Bra margin gitt de høye byggekostnadene og rentene, som jeg nevnte innledningsvis.
Speaker #1: Veldig godt fornøyd med det. Vi har da klart å bygge opp en solid, eller holde/øke, ordreserven til over 8 milliarder kroner, som sikrer da resultater de neste par årene.
Sverre Molvik: Vi har klart å bygge opp en solid eller holde/øke ordrereserven til over NOK 8 billion, som sikrer resultater de neste par årene. Over NOK 8 billion er bra. Utbyttebeslutningen gjør vi som de 2 foregående årene, vi utsetter vi til slutten av året når vi ser hva resultatet blir totalt sett. Har en konservativ tilnærming av det. Det vil ikke være noen forskjell på utbyttets størrelse totalt sett for året uansett, det vil bare være en periodisering. Vi utsetter H1-utbyttet til slutten av året. Ser vi på nøkkeltallene hadde vi til IFRS snaue NOK 1.5 billion i omsetning og en justert EBITDA-margin på 17.3%. Dette er proforma tall, inklusive vår andel av samarbeidsselskapet eller TS. H1 snaue NOK 1.7 billion til en justert margin på 15%.
Speaker #1: Og det, ja, til et nesten over 8 milliarder, bra. Utbyttebeslutningen gjør vi som to, ja, de to foregående årene. Utsetter vi til slutten av året, når vi ser hva resultatet blir totalt sett.
Speaker #1: Har en konservativ tilnærming av det. Det vil ikke være noen forskjell på utbyttestørrelsen totalt sett for året uansett. Det blir bare en periodisering.
Speaker #1: Så vi utsetter da halvårsutbytte til slutten av året. Hvis vi ser da på nøkkeltallene, så hadde vi til IFRS 1,5 milliarder i omsetning og en justert EBITDA-margin på 17,3 %.
Speaker #1: Dette da proformatall, inklusive vår andel av samarbeidsselskaper eller TS-er. Første halvår 1, i snitt 1,7 milliarder med en margin da på prosent. Løpende avregning som gjenspeiler verdiskapningen best av disse to metodene.
Sverre Molvik: Løpende avregning som gjenspeiler verdiskapningen best av disse 2 metodene, hvor man tar ut inntekter løpende og kostnader etter hvert som man selger og bygger, ligger på NOK 1.1 billion i kvartalet og en EBITDA-margin på 11%. For H1 snaue NOK 2.2 billion og rundt 11%. Christopher går gjennom dette i mer detalj i sin gjennomgang. Vi solgte 172 boliger i Q2 til snaue NOK 1.4 billion. Enhetsprisen på rundt NOK 8 million, litt høy på grunn av beliggenheten på de prosjektene vi har solgt mye av i kvartalet. Gledelig også at salget har fortsatt bra inn i juli. Juli er vanligvis en litt seig måned, men vi har solgt opp til i kvartalet nå cirka 1 bolig per dag, så some 30 boliger som er bra og bedre enn i fjor.
Speaker #1: Hvor man da tar ut inntekter løpende og kostnader etter hvert som man selger og bygger. Ligger da på 1,1 milliard i kvartalet og en margin da på EBITDA-margin på 11 %.
Speaker #1: Og for første halvår, snaue 2,2 milliarder og rundt 11 %. Kristoffer går gjennom dette her mer i detalj i sin gjennomgang. Ja. Vi solgte da 172 boliger i andre kvartal.
Speaker #1: Til snaue 1,4 milliarder. Enhetsprisen på rundt 8 millioner kroner. Litt høy på grunn av beliggenhetene på de prosjektene vi da har solgt mye av i kvartalet.
Speaker #1: Gledelig da også at salget har fortsatt bra inn i juli. Juli er vanligvis en, kall det, litt seig måned. Men vi har solgt da opp til i kvartalet nå cirka én bolig per dag.
Speaker #1: Så noen og 30 boliger, som vi syns er bra og bedre enn i fjor. Så vi har da solgt year-to-date nå mer enn det vi gjorde også i hele 2024.
Sverre Molvik: Vi har solgt year to date nå mer enn det vi gjorde i hele 2024. Det ligger an til å bli bra, eller i hvert fall mye bedre enn disse krigsårene her nå. Det er jo positivt. Tolv måneder rullerende er vi oppe i NOK 5.2 billion i salgsverdi, 776 enheter brutto, 721 netto. Forholdsvis god fart da, med tanke på omstendighetene. Det gode salget har medført at vi har klart å byggestarte mer enn det vi ferdigstiller i kvartalet. Byggestarte 290 enheter og ferdigstiller 242, som gjør at vi øker ordrereserven i forhold til forrige kvartal og kommer oss over NOK 8 billion igjen. Har 1,126 enheter i produksjon. Salget har vært bra nå på en del nye prosjekter som jeg kommer tilbake til, som gjør at vi skal prøve å opprettholde dette nivået selv om vi har mange ferdigstillelser fremover.
Speaker #1: Så det ligger jo an til å bli bra, eller i hvert fall mye bedre enn disse årene, kall det krigsårene, her nå da. Så det er jo positivt.
Speaker #1: 12 måneder rullerende, så jobber vi 5,2 milliarder i salgsverdi. 776 enheter brutto, 721 netto. Så, god— forholdsvis god fart da i forhold til omstendighetene.
Speaker #1: Så det gode salget har jo da medført at vi har klart å byggestarte mer enn det vi ferdigstiller i kvartalet. Byggestartet da 290 enheter.
Speaker #1: Og ferdigstiller 242. Som gjør da at vi øker ordreserven i forhold til forrige kvartal. Kommer oss over 8 milliarder igjen. Har 1 126 enheter i produksjon.
Speaker #1: Og så har jo salget vært bra nå på en del nye prosjekter, som jeg kommer tilbake til, som gjør at vi skal prøve å opprettholde dette nivået da, selv om vi har mange ferdigstillelser fremover.
Speaker #1: Det kan jeg se litt mer på i markedsgjennomgangen. Men 61 % av disse 1 126 enhetene var solgt ved utgangen av kvartalet, og flere nå.
Sverre Molvik: Det kan dere se litt mer på i markedsgjennomgangen. 61% av disse 1,126 enhetene var solgt i utgangen av kvartalet og mer nå. 69% av det som vi ferdigstiller i år, disse 688 enhetene, var solgt i utgangen av kvartalet og mer nå. Dere ser så er denne salgskurven noe lavere enn den pleier å være med tanke på hva som ferdigstilles i løpet av året. Det vi jobber med nå er både å selge boliger som ferdigstilles langt frem i tid, og vi jobber også med å selge det som ferdigstilles fremover de neste kvartalene. Det blir nok som vanlig, som har vært gjennom disse fire krigsårene, at vi har en tendens til å ha flere usolgte ferdigstilt i slutten av året eller slutten av Q4 enn det vi har i slutten av for eksempel Q1.
Speaker #1: 68 % av det, 69 % av det som vi ferdigstiller i år, disse 688 enhetene, var solgt da i utgangen av kvartalet, og mer nå.
Speaker #1: Som dere ser, så er denne salgsgraden her noe lavere enn det den pleier å være i forhold til hva som ferdigstilles i løpet av året.
Speaker #1: Så det vi jobber med nå, det er jo både å selge boliger som ferdigstilles langt frem i tid, og vi jobber også med å selge, naturligvis, det som ferdigstilles fremover i de neste kvartalene.
Speaker #1: Men det blir nok som vanlig, skal jeg til å si, som har vært igjennom disse her fire krigsårene, at vi har en tendens til å ha høyere usolgte, eller flere usolgte ferdigstilte til slutten av året enn, eller slutten av Q4, enn det vi har i slutten av for eksempel Q1.
Speaker #1: Det er en normal utvikling som vi har hatt nå de siste årene. Ja, Kristoffer, kan du?
Sverre Molvik: Det er en normal utvikling som vi har hatt nå de siste årene. Christopher, kan du?
Speaker #2: Ja, god morgen. Skal vi se på de finansielle høydepunktene i kvartalet. Starter da som vanlig med resultatet etter IFRS, hvor da inntektene og kostnadene fra prosjektene treffer resultatet ved overlevering av boligene til kundene våre.
Christopher Brunvoll: God morgen! Nå skal vi se på de finansielle høydepunktene i kvartalet. Starter som alltid med resultatet i IFRS, hvor inntektene og kostnadene fra prosjektene treffer resultatet ved overlevering av boligene til kundene våre. Her fokuserer vi på et proformaresultat hvor vi inkluderer vår andel av samarbeidsprosjektene, brutto på inntektene og kostnadene. I det offisielle regnskapet rapporteres dette netto etter skatt på en egen linje. Dette bildet i IFRS gir et mer sammenlignbart bilde over tid. Vi ferdigstilte 242 enheter i kvartalet, og overlevering dette kvartalet er fra Ballerud i Bærum, Landås i Asker, Solbergskogen Pluss i Ski og Snøbyen Pluss i Lørenskog. Totalt overleverte vi 187 enheter, inkludert kun én enhet fra sommerhusprosjektene dette kvartalet.
Speaker #2: Her fokuserer vi da på et proforma-resultat hvor vi inkluderer vår andel av samarbeidsprosjektene. Brutto da på inntektene og kostnadene. I det offisielle regnskapet rapporteres jo dette netto etter skatt på en egen linje.
Speaker #2: Men dette bildet da etter IFRS gir et mer sammenlignbart bilde over tid. Vi ferdigstilte jo 242 enheter i kvartalet, og overlevering dette kvartalet var jo da fra Ballerud i Bærum.
Speaker #2: Landås i Asker, Solbærskogen Pluss i Ski, og Snøbryn Pluss i Lørenskog. Så totalt da, så overleverte vi 187 enheter, inkludert da kun én enhet fra sommerhusprosjektene dette kvartalet.
Speaker #2: Inntektene disse 187 overleveringene da ga oss inntekter på cirka 1,5 milliard i kvartalet. Og da inkludert andre inntekter på 23 millioner, som stammer fra fakturerte prosjektledelse og inntekter for drift, pluss servicesentrene våre.
Christopher Brunvoll: Disse 187 overleveringene ga oss inntekter på cirka NOK 1.5 billion i kvartalet, inkludert andre inntekter på NOK 23 million, som stammer fra fakturert prosjektledelse og inntekter for drift av Pluss servicesentrene våre. Prosjektkostnadene kom inn på NOK 1.3 billion. Vi har flinke prosjektsjefer som styrer prosjektene godt, og vi har fastpriskontrakter på alle prosjektene våre, som gjør at vi også dette kvartalet klarer å levere god margin før overhead på prosjektene som er overlevert. Andre kostnader kom inn på NOK 70 million, litt ned fra samme periode i fjor på NOK 72 million. Vi har en relativt fast kostnadsbase med fast antall ansatte og faste driftskostnader, så vi klarer å holde de løpende faste kostnadene på et greit nivå sammenlignet med i fjor. Det er vi fornøyd med. Rapporterer en justert EBITDA på NOK 258 million. Her har vi ekskludert disse finanskostnadene som ligger i varekostnadene til IFRS.
Speaker #2: Prosjektkostnadene kom da inn på 1,3 milliarder. Vi har da flinke prosjektsjefer som styrer prosjektene godt, og vi har fastpriskontrakter, selvfølgelig på alle prosjektene våre, som gjør at vi også dette kvartalet klarer å levere god margin før overhead på prosjektene som er overlevert.
Speaker #2: Andre kostnader kom inn på 70 millioner, litt ned fra samme periode i fjor på 72 millioner. Vi har en relativt fast kostnadsbase med fast antall ansatte.
Speaker #2: Og faste driftskostnader. Så vi klarer å holde de løpende faste kostnadene på et greit nivå sammenlignet med i fjor. Det er vi fornøyd med. Rapporterer da en justert EBITDA på 258 millioner.
Speaker #2: Og her har vi da ekskludert disse finanskostnadene, da, som ligger i varekostnadene til IFRS. Og dette er jo da et betydelig beløp på 139 millioner i kvartalet.
Christopher Brunvoll: Dette er et betydelig beløp på NOK 139 million i kvartalet. Det består av opsjonspremie til UP, rente på selgerkreditt til UP og byggelånsrenter. Korrigert for det leverer vi en justert EBITDA på NOK 258 million, tilsvarende 17%, sammenlignet med 7% i tilsvarende periode i fjor. Helt nederst rapporterer vi et resultat per aksje på NOK 0.95, opp fra kun NOK 0.02 i fjor. Denne resultatforbedringen skyldes selvfølgelig at vi overleverer mange flere boliger dette kvartalet sett mot tilsvarende kvartal i fjor. 187 units mot kun 40 units i fjor. Det gjør at vi får et mye høyere resultat per aksje. Skal vi ta tilsvarende IFRS-regnskap for H1. Da overleverte vi 211 units totalt, som ga oss inntekter på nesten NOK 1.7 billion, inkludert NOK 46 million i andre inntekter fra fakturert prosjektledelse og drift av Pluss servicesentrene. Prosjektkostnader på NOK 1.4 billion. Andre kostnader NOK 145 million.
Speaker #2: Og det består jo da av opsjonspremier til UP, rente på selgerkreditt til UP, og byggelånsrenter. Så korrigerer vi for det da, og leverer vi da en justert EBITDA på 258 millioner, tilsvarende 17%.
Speaker #2: Sammenlignet da med 7 % i tilsvarende periode i fjor. Helt nederst rapporterer vi et resultat per aksje på 95 øre, opp fra kun 2 øre i fjor.
Speaker #2: Og denne resultatforbedringen skyldes jo selvfølgelig at vi overleverer mange flere boliger dette kvartalet, sett mot tilsvarende kvartal i fjor. Altså 187 enheter mot kun 40 enheter i fjor.
Speaker #2: Så det gjør at vi får et mye høyere resultat per aksje. Ja. Skal vi ta et tilsvarende IFRS-regnskap for det første halvåret? Da overleverte vi 211 enheter totalt.
Speaker #2: Som ga oss da inntekter på nesten 1,7 milliarder. Da inkludert 46 millioner i andre inntekter, fra fakturert prosjektledelse og drift av Pluss servicesentrene.
Speaker #2: Prosjektkostnader på 1,4 milliarder. Andre kostnader 145 millioner. Justert EBITDA på da 252 millioner, som gir oss en margin på 11 %. Sammenlignet da med kun 3 % første halvår i fjor.
Christopher Brunvoll: Justert EBITDA på NOK 252 million, som gir oss en margin på 11%, sammenlignet med kun 3% H1 i fjor. Denne resultatforbedringen er også igjen overlevert mange flere enheter H1 nå sammenlignet med i fjor. 211 versus 74 units i fjor. Helt nederst, H1 rapporterer vi et resultat per aksje på NOK 0.75, opp fra NOK -0.20 H1 i fjor. We will look at proforma segmentrapportering. Også her hvor vi inkluderer vår andel av samarbeidsprosjektene. Segmentrapportering følger norske regnskapsregler og den løpende avregningsmetoden. Den betyr at vi tar alle prosjektene i produksjon, og så tar vi salgsgrad ganger ferdiggrad i prosjektene. Nå er det trøbbel med lyden. På segmentrapporteringen, løpende avregning er at vi tar salgsgrad ganger ferdiggrad i prosjektene, som gir en uttaksgrad, som betyr at vi løpende tar ut inntekter og resultater i prosjektenes gjennomføringsperiode.
Speaker #2: Denne resultatforbedringen er jo da også igjen overlevert mange flere enheter første halvår nå, sammenlignet med i fjor. Altså da 211 mot 74 enheter i fjor.
Speaker #2: Helt nederst, da, første halvår rapporterer vi da et resultat per aksje på 75 øre. Opp da fra minus 20 øre første halvår i fjor.
Speaker #2: Tar at vi tar salgsgrad ganger ferdiggrad i prosjektene, som gir en utgangsgrad som betyr at vi løpende tar ut inntekter og resultater i prosjektenes gjennomføringsperiode.
Speaker #2: I dette regimet da, så har vi i kvartalet 1,1 milliard i omsetning og en margin på 11 % etter overheadkostnader. Det betyr jo at vi fortsatt leverer gode marginer på prosjektene før overhead.
Christopher Brunvoll: I dette regimet har vi i kvartalet NOK 1.1 billion i omsetning og en margin på 11% etter overheadkostnader. Det betyr at vi fortsatt leverer gode marginer på prosjektene før overhead. Ser vi på 12-month rolling omsetning, we now increase it to NOK 3.9 billion and with a rolling margin on 12%. Dette indikerer at det er god fart i selskapet, og dette vil bidra til IFRS-resultater i årene som kommer. Skal vi se litt på cash flow. Gikk inn i kvartalet med NOK 350 million i banken. Hovedpunktene i kvartalet er at vi har positiv cash flow fra drift på NOK 76 million. Dette forklares hovedsakelig med godt resultat som følge av mange overleverte enheter i kvartalet og medfølgende redusert varelager. Vi har også positiv cash flow fra investeringer, noe mottatt utbytte på NOK 26 million fra samarbeidsprosjekter. Vi har negativ cash flow fra finansiering på NOK 280 million.
Speaker #2: Ser vi da på 12 måneders rullerende omsetning, så øker vi den nå til 3,9 milliarder. Og med en rullerende margin på 12 %. Dette indikerer jo at det er god fart i selskapet.
Speaker #2: Og dette vil bidra da til IFRS-resultater de årene som kommer. Ja. Skal vi se litt på cash flow. Gikk da inn i kvartalet med 350 millioner i banken.
Speaker #2: Hovedpunktene i kvartalet er at vi da har positiv cash flow fra drift på 76 millioner. Dette forklares hovedsakelig med godt resultat som følge av mange overleverte enheter i kvartalet, og da medfølgende redusert varelager.
Speaker #2: Vi har da også positiv cashflow fra investeringer. Noe mottatt utbytte der på 26 millioner fra samarbeidsprosjekter. Og så har vi da negativ cashflow fra finansiering på 280 millioner.
Speaker #2: Og dette skyldes jo da at vi har netto nedbetalt byggelånene med 187 millioner i kvartalet, som følge av mange overleverte enheter. Og så har vi da også utbetalt et utbytte på 94 millioner i kvartalet.
Christopher Brunvoll: Dette skyldes at vi har netto nedbetalt byggelånene med NOK 187 million i kvartalet, som følge av mange overleverte enheter. Vi har også utbetalt et utbytte på NOK 94 million i kvartalet. Netto en nedgang i kvartalet på NOK 179 million, som bringer oss ut av kvartalet med NOK 171 million i banken. Skal vi se på balansen. Det er ingen vesentlige endringer i sammensetningen av denne. Vi har nå en totalbalanse på NOK 7.6 billion og en solid egenkapitalandel på 31.2%. Tilsvarende en egenkapital på NOK 25.30 per aksje. Ser vi litt på endringene fra forrige kvartal, varelageret er ned med NOK 83 million. Kommer tilbake til det. Kundefordringene har økt med NOK 154 million. Det skyldes at vi overlevert mange boliger helt i slutten av kvartalet, i juni. Oppgjørene kommer ikke inn før i juli. Cashen var vi gjennom forrige slide, den er ned med NOK 179 million.
Speaker #2: Så, netto da, en nedgang i kvartalet på 179 millioner, som bringer oss da ut av kvartalet med 171 millioner i banken. Ja. Skal vi se på balansen.
Speaker #2: Det er ingen vesentlige endringer i sammensetningen av denne. Vi har nå en totalbalanse på 7,6 milliarder, og da en solid EK-andel på 31,2 %. Tilsvarende da en egenkapital på 25 kroner og 30 øre per aksje.
Speaker #2: Ja. Ser jo litt på endringene fra forrige kvartal da, så varelageret ned med 83 millioner. Kommer tilbake til det. Kundefordringene økt da noe med 154 millioner.
Speaker #2: Og det skyldes jo at vi har overlevert mange boliger helt til slutten av kvartalet, da i juni. Og da kommer oppgjørene—oppgjørene kommer ikke da ikke inn før i juli.
Speaker #2: Cashen var vi gjennom forrige her, forrige slide. Og da gikk den ned med 179 millioner. Og så har vi disse forskuddene fra kundene våre da, som nå ligger på 54 millioner.
Christopher Brunvoll: Vi har forskuddene fra kundene våre, som nå ligger på NOK 54 million, og de ligger inkludert i annen kortsiktig gjeld. Dette er på samme nivå som forrige kvartal. Ser vi på varelageret, er det netto ned med NOK 83 million. Bokført tomtebeholdning er opp med NOK 194 million. Dette skyldes at vi byggestarter en del boliger i kvartalet og kjøper tilbake eiendom fra Urban Property. Varelageret er ned med NOK 716 million, og det forklares med at vi overlevert mange enheter, som reduserer varelageret. Vi har en økning i ferdigvarelageret på NOK 438 million fra forrige kvartal. Dette skyldes at vi nå har 41 usolgte ferdigstilte enheter i porteføljen, opp fra 32 i forrige kvartal. I tillegg har vi 56 enheter som er solgt og ferdigstilt, men som overleveres i Q3 og noe i Q4. Dette vil gi resultater framover. Korrigert for det er ikke varelageret så veldig høyt.
Speaker #2: Og det ligger da inkludert i annen kortsiktig gjeld. Og dette er jo da på samme nivå som forrige kvartal. Ja. Ser vi på varelageret da, så gikk jo det netto ned med 83 millioner.
Speaker #2: Bokført tomtebeholdning opp med 194 millioner. Dette skyldes jo da at vi byggestarter en del boliger i kvartalet og kjøper tilbake eiendom fra Urban Property.
Speaker #2: Varelageret ned med 716 millioner. Og det forklares jo med at vi har overlevert mange enheter, som da reduserer varelageret. Og så har vi en økning i ferdigvarelageret på 438 millioner.
Speaker #2: Fra forrige kvartal. Og dette skyldes jo da at vi nå har 41 usolgte, ferdigstilte enheter i porteføljen. Opp da fra 32 i forrige kvartal.
Speaker #2: Men i tillegg så har vi også 56 enheter som er solgt og ferdigstilt, men som overleveres i Q3 stort sett, og noe i Q4. Så dette vil jo gi resultater framover.
Speaker #2: Så, korrigert for det, så jo ikke da varelageret så veldig høyt ut. Men, sånn som Sverre var inne på, så har vi jo veldig mange ferdigstillelser i andre halvår, Q3 og Q4, med over 400 boliger.
Christopher Brunvoll: Som Sverre var inne på, har vi veldig mange ferdigstillelser i H2, Q3 og Q4, som er over 400 boliger. Vi vil nok se en økning av dette ferdigvarelageret fram mot nyttår, som vil være helt normalt gitt alle disse ferdigstillelsene. Skal vi se på gjelden. Det er ikke noen endringer i sammensetningen av denne. Vi rapporterer en total rentebærende gjeld på NOK 4 billion, som er på samme nivå som forrige kvartal. Byggelånene er det store her med NOK 3 billion. I tillegg har vi gjeld til Urban Property på NOK 949 million. Dette tilskrives selgerkreditter og andre tabber i tilbakekjøpsavtaler som vi har med Urban. I tillegg har vi et lite tomtelån igjen på NOK 32 million på eiendom som ikke er solgt over til UP.
Speaker #2: Og da vil nok se en økning av dette ferdigvarelageret fram mot nyttår, som vil da være helt normalt gitt alle disse ferdigstillelsene. Ja. Skal vi se på gjelden.
Speaker #2: Det er ikke noen endringer i sammensetningen av denne. Vi rapporterer da total rentebærende gjeld på 4 milliarder, som er på samme nivå som forrige kvartal.
Speaker #2: Hvor da selvfølgelig byggelånene, det store her med 3 milliarder. I tillegg har vi da gjeld til Urban Property på 949 millioner. Dette tilskrives jo da selgerkreditter og andre tilbakekjøpsavtaler som vi har med Urban.
Speaker #2: I tillegg så har vi et lite tomtelån igjen da på 32 millioner på eiendom som ikke er solgt over til UP, ja. Det er ingen vesentlig endring i marginene på disse lånene.
Christopher Brunvoll: Det er ingen vesentlig endring i marginene på disse lånene, og vi har heller ikke trukket opp på noen av toppfasilitetene våre ved utgangen av kvartalet. Netto rentebærende gjeld rapporterer vi på NOK 3.9 billion. Det er på samme nivå som forrige kvartal. Skal vi se litt på utbytte. Vi har en utbyttepolicy om at vi skal betale ut 60% av overskuddet, fordelt på two payments i løpet av året. Her ser vi en tabell på hva vi har gjort historisk. Siden børsnoteringen har vi tjent circa NOK 63 per aksje og utdelt et utbytte på NOK 57. Utbyttet for 2025 var NOK 1 og utgjorde 70% av resultat per aksje for 2025.
Speaker #2: Og vi har da heller ikke trukket opp for noen av toppfasilitetene våre. Ved utgang av kvartalet, netto rentebærende gjeld, da rapporterer vi på 3, vel 3,9 milliarder.
Speaker #2: Som på samme nivå som forrige kvartal. Ja. Skal vi se litt på utbytte. Vi har jo en utbyttepolicy om at vi skal betale ut 60 % av overskuddet.
Speaker #2: Fordelt på to betalinger i løpet av året. Her ser vi da en tabell over hva vi har gjort historisk. Siden børsnoteringen har vi tjent cirka 63 kroner per aksje.
Speaker #2: Og utdelt da et utbytte på 57 kroner. Utbytte for 2025 var 1 krone, og utgjorde da 70 % av resultat per aksje for 2025.
Speaker #2: Og så har da styret besluttet nå, gitt den usikkerheten da som vi ser i nyboligmarkedet over tid nå, med økte byggekostnader og også makroøkonomisk usikkerhet.
Christopher Brunvoll: Styret har besluttet, gitt usikkerheten vi ser i nytt boligmarkedet over tid med økte byggekostnader og makroøkonomisk usikkerhet, å se resultatet av H2, både på salg, igangsetting og resultat for året, før man tar en beslutning om størrelsen på utbyttet. Dette er akkurat som vi har gjort de siste two years. Vi vil konkludere i February 2027 på utbyttestørrelse. Vi har som mål å fortsette å gi god direkteavkastning til våre aksjonærer. Der igjen, som Sverre sa, ingen endring i vår utbyttepolicy. Til slutt skal vi se på avkastningen på egenkapitalen. Denne beregnes som siste 12-month nettoresultat etter skatt, dividert på inngående balansen av egenkapitalen i denne 12-month perioden. De siste 12 månedene har vi levert NOK 223 million i nettoresultat, som gir en avkastning på 10%.
Speaker #2: Så ønsker styret da å se resultatet av andre halvår, både på salg, igangsetting og resultat, for året før man tar en beslutning om størrelsen på utbyttet.
Speaker #2: Og dette er jo akkurat som vi har gjort da de siste to årene. Så vi vil jo da konkludere i februar 2027 på utbyttestørrelse.
Speaker #2: Og vi har da jo som mål å fortsette å gi god direkteavkastning til våre aksjonærer. Og der igjen da, som Sverre sa, ingen endring i vår utbyttepolicy.
Speaker #2: Ja. Til slutt da skal vi se på avkastning på egenkapitalen. Denne beregnes jo som siste 12 måneders nettoresultat etter skatt, dividert da på inngående balanse av egenkapitalen da i denne 12-månedersperioden.
Speaker #2: Så, siste 12 måneder har vi levert 223 millioner i nettoresultat, som gir en avkastning på 10 %. Denne ser vi har tikket opp i det siste, som følge av at vi har hatt en del kvartaler med lavt antall overleverte enheter.
Christopher Brunvoll: Denne ser vi har tikket opp i det siste, som følge at vi har hatt en del kvartaler med lavt antall overleverte enheter. Nå får vi flere framover, og da vil denne naturligvis tikke noe oppover. Yes. Sverre skal ta oss videre med en oppdatering på markedet.
Speaker #2: Nå får vi flere framover, og da vil denne naturligvis tikke noe oppover. Ja. Da skal Sverre ta oss videre med en oppdatering på markedet.
Speaker #1: Hvilken? Ja. Da ser vi på markedet. Ser på, kall det, ubalansen i Stor-Oslo-regionen som vanlig først. Nå har jeg slått disse her sammen.
Sverre Molvik: Virker den ja. Ser vi på markedet. Ser på ubalansen i Stor-Oslo-regionen som vanlig først. Nå har jeg slått disse sammen, altså Oslo og Akershus til en. Der er det et teoretisk behov som Prognosesenteret estimerer ved å se på blant annet tidligere ferdigstillelser. Så etterspørselen er et resultat av hvor lite eller mye som er bygd tidligere, enkelt oppsummert. Nå mener man i hvert fall at det er behov for 9,700 snarveier ferdigstillelser i Oslo og Akershus samlet de neste årene. Det vil ferdigstilles i år estimert 6,700 enheter, langt færre enn i fjor, og 7,900 i 2027 and 2028. Det ferdigstilles mindre boliger enn det som er estimert behov. Det har vært tilfellet i flere år nå. Man kan stille spørsmål om hvor nøyaktig dette såkalte behovet er. Det har ingenting med faktisk etterspørsel å gjøre.
Speaker #1: Altså, Oslo og Akershus til 1. Og der er det da et teoretisk behov som Prognosesenteret estimerer ved å se på blant annet tidligere ferdigstillelser. Så det er en fremskrivning av, eller resultatet av, etterspørselen etter resultatet av hvor lite eller mye som er bygd tidligere.
Speaker #1: Hvis man enkelt oppsummerer, så mener man i hvert fall at det er behov for snaut 9 700 ferdigstillelser i Oslo og Akershus samlet de neste årene.
Speaker #1: Og så vil det ferdigstilles i år estimert 6 700 enheter. Langt færre da enn i fjor. Og 7-900 da i 2027 og 2028. Så det da et lavere, det ferdigstilles mindre boliger enn det som er estimert behov.
Speaker #1: Og det har det jo blitt gjort, eller det har jo vært tilfelle da i flere år nå. Og så kan man jo stille spørsmål om hvor nøyaktig dette her såkalte behovet da.
Speaker #1: Det har jo ingenting med faktisk etterspørsel å gjøre. Det er bare et estimat i forhold til hva som er ferdigstilt. I Bergen så ligger det på 1 380 enheter.
Sverre Molvik: Det er bare et estimat i forhold til hva som er ferdigstilt. I Bergen ligger det på 1,380 enheter, og der ferdigstilles det også langt færre enn det som er behovet. Det er helt annerledes i Stavanger. Der har det de siste 10 årene, eller fra 2013-2014, vært 10 seige år på grunn av oljekrisen, hvor folk flyttet fra byen. Nå har det snudd igjen, slik at det er arbeidsplasser som lokker folk til å flytte til Stavanger. Det gjør at dette såkalte behovet i Stavanger på 1,680 enheter ikke er korrekt. Behovet er mye større naturligvis, og etterspørselen er stor i Stavanger nå fordi folk flytter tilbake til byen for å jobbe i oljesektoren, blant annet. Der ferdigstilles det flere i år enn det som er det såkalte behovet, og det samme neste år og i 2028. I Stockholm-regionen er det også Prognosesenteret, men da avdeling Sverige som estimerer.
Speaker #1: Det ferdigstilles også langt færre enn det som er behovet. Samme, eller det er helt annerledes i Stavanger. Der har det jo vært, de siste 10 årene, eller ja, siden rundt 2013–14, så var det jo 10 seige år på grunn av oljekrisen.
Speaker #1: Hvor da folk flyttet ifra byen. Nå har det snudd igjen, slik at det, kan du si, er arbeidsplasser som lokker folk til å flytte til Stavanger.
Speaker #1: Som gjør da at dette her såkalte behovet i Stavanger på 1 680 enheter, det er da ikke korrekt i forhold til at behovet er mye større, naturligvis.
Speaker #1: Og etterspørselen er jo stor i Stavanger nå fordi folk flytter tilbake igjen til byen der for å jobbe i oljesektoren, blant annet. Der ferdigstilles det da flere i år enn det som det såkalte behovet.
Speaker #1: Og det samme neste år, og i 2028 også. I Stockholms-regionen så det jo at det også er Prognosesenteret, men da avdeling Sverige, som estimerer. Her er det tilsynelatende et veldig høyt behov i forhold til det som ferdigstilles.
Sverre Molvik: Her er det tilsynelatende et veldig høyt behov i forhold til det som ferdigstilles. Jeg er usikker på hvordan man kan sammenligne disse tallene. Jeg har ikke holdt på med disse rapporteringene så lenge. That there is en stor forskjell på disse nøkkeltallene i Sverige og Norge, det er det ingen tvil om. Det skyldes blant annet at i Sverige er det en mye større andel av folk som leier bolig. Disse forholdstallene stemmer ikke på samme måte. Folk leier like gjerne som å kjøpe. Hvis vi ser på tilbudssiden i de store byene eller områdene vi opererer i Norge, så har tilbudssiden i Oslo økt. Den har ligget lenge på plus minus 1,000 enheter. Nå er den oppe i 1,772. Fortsatt lav tilbudsside på nybolig, 2.4 per 1,000 kapita. Vi pleier å si at around five er en fin balanse i tilbud og etterspørsel på disse tallene.
Speaker #1: Lite grann usikker på hvordan man kan sammenligne disse tallene enda. Jeg ikke så vi har ikke holdt på med disse rapporteringene her så lenge.
Speaker #1: Men det er en stor forskjell på disse nøkkeltallene i Sverige og Norge. Det er det ingen tvil om. Og det skyldes jo blant annet at i Sverige så er det jo en mye større andel av folk som leier bolig.
Speaker #1: Så det er mindre, disse forhåndstallene stemmer ikke på samme måte da. Folk leier like gjerne som å kjøpe. Så hvis vi ser da i forhold til befolkningen, på tilbudssiden da, i de store byene eller områdene vi opererer i, i Norge.
Speaker #1: Så tilbudssiden i Oslo har økt. Den har jo ligget nå lenge på pluss minus 1 000 enheter. Nå er den oppe i 1 772. Fortsatt lav tilbudsside på nyboliger.
Speaker #1: 2.4 per 1,000 capital. We usually say that around 5 is a good balance between supply and demand on these numbers. Akershus has a somewhat higher supply side as well, also around 5.
Sverre Molvik: Akershus has a somewhat higher supply side there, it is around 5, but it is not frighteningly much higher than it has been. It has usually been around 3,500. Bergen has increased somewhat from a low level, it is also low there. 2.4 per 1,000, which is low. Stavanger has increased quite sharply recently. 4.6. Demand is also high there. In Stockholm, we see that these numbers are at 1.3 per 1,000 capita, which is very low. That is half of what it is in Oslo and below that. In Stockholm stad or kommune, which is the inner city, there are 1 million people and 960 units. As much as it used to be available in Oslo over the last couple of years. Low supply side, but again, it is not entirely relevant to compare these key figures, given that there are so many more or a higher percentage in Stockholm who rent.
Speaker #1: Men den er ikke skremmende mye høyere enn det den har vært, har ligget på rundt 3 500 vanligvis. Bergen, noe økt fra lavt nivå, ligger også der lavt med 2,4 per 1 000 som lavt.
Speaker #1: Stavanger har det økt ganske kraftig i det siste. 4,6. Det er også etterspørselen høy. I Stockholm så ser vi her at disse tallene ligger på 1,3 per 1 000 kapital, som er veldig lavt.
Speaker #1: Det er halvparten av det de gjør i Oslo og under det. I Stockholm stad, da inne eller kommune som da innerstaden, så er det 1 million mennesker og 1 eller 960 enheter.
Speaker #1: Like mye som det pleide å ligge ute nå de siste par årene i Oslo. Så lav tilbudsside. Men igjen, det er ikke helt relevant å sammenligne disse nøkkeltallene, i og med at det er så mange flere, eller høyere prosentandel, i Stockholm som leier.
Speaker #1: Hvis vi ser da på annenhåndsutviklingen, eller bruktutviklingen, så er jo den, som vi har snakket om mye, det er jo mye som mange snakker om hele tiden.
Sverre Molvik: Hvis vi ser på annenhåndsutviklingen eller bruktutviklingen, så er det den vi har snakket om mye. Som mange snakker om hele tiden, er det store utleieporteføljer som selges ut i Oslo. Det reflekteres i disse tallene. Vi er oppe i ganske høy tilbudsside på brukt i Oslo, 3500 cirka. Mer kjøpers marked nå på leiligheter i Oslo, og særlig borettslagsleiligheter som har blitt konvertert i forbindelse med disse utleieporteføljene som selges ut da det ikke er lønnsomt lenger å holde på med det. I Akershus er det litt ned. Ikke så mye utleie der. 4,1 per 1000 kapita. Og vi ser en rekordlav tilbudsside på brukt i Stavanger. Det ligger veldig lavt, og det skyldes det jeg har sagt, at det er innflytting. Det har blitt bygget veldig lite boliger de siste årene, som gjør at tilbudssiden blir lav i forhold til etterspørselen. Det driver naturligvis prisene.
Speaker #1: Så det er store utleieporteføljer som selges ut i Oslo. Det reflekteres jo i disse tallene. Jeg opplever ganske høy tilbudsside på bruktboliger i Oslo. Cirka 3 500 er på, som gir et økt kjøpers marked nå på leiligheter i Oslo, og særlig borettslagsleiligheter da, som har blitt konvertert i forbindelse med disse utleieporteføljene som selges ut.
Speaker #1: Da det ikke er lønnsomt lenger å holde på med det. I Akershus så det litt ned. Ikke så mye utleie der. 4,1 per 1 000 kapital.
Speaker #1: Så ser vi en rekordlav tilbudsside på brukt i Bergen og Oslo, nei Stavanger mener jeg. Ligger veldig lavt, og det skyldes jo det jeg har sagt, som at det er innflytting og har blitt bygget veldig lite boliger de siste årene, som gjør at tilbudssiden blir lav.
Speaker #1: I forhold til etterspørselen. Det driver jo da naturligvis prisene. I Stockholm har vi da tall som ligger da litt sånn midt på treet, tilsynelatende, hvis man sammenligner med det norske markedet igjen.
Sverre Molvik: I Stockholm har vi tall som ligger midt på treet. Hvis vi sammenligner med det norske markedet, tilsynelatende bra. I Storstockholm er prisutviklingen ganske flat, så jeg tipper at dette forhåndstallet på 2,7 tilsvarer det vi har i Norge på rundt fem. På grunn av at det er 50 % utleie, tror jeg det er cirka det vi kan bruke som nøkkeltall. Det er ikke sånn at prisene har skutt helt fullstendig i været i Storstockholm, men de har røkt ganske bra i Stockholm stad eller innerstaden. Prisutviklingen year to date i Oslo er negativ. Etter et ganske kraftig fall i juli. Så får vi se hvordan det blir utover høsten. Men tradisjonelt faller prisene mer i andre halvår enn i første, eller de stiger vanligvis første halvår, så faller de i andre halvår.
Speaker #1: Til synelatende bra. Store Stockholm. Så jo prisutvikling som vi kommer til å se, ganske flat. Så jeg tipper at dette forhåndstallet på 2,7 tilsvarer års det vi har i Norge på rundt 5, på grunn av at det er 50 % års utleie.
Speaker #1: Så tror jeg det er sånn cirka det vi kan bruke som nøkkeltall. Det er jo ikke sånn at prisene har skutt helt fullstendig i været i Stor-Stockholm.
Speaker #1: Men det har drevet blitt økt ganske bra i Stockholms stad, eller innerstad. Ja, prisutviklingen da year to date i Oslo, så har den vært negativ.
Speaker #1: Etter et ganske kraftig fall i juli, så får vi se hvordan det blir utover høsten. Men tradisjonelt så faller jo prisene mer andre halvår enn de første, eller de stiger vanligvis første halvår.
Speaker #1: Så faller de andre halvår, så at det blir negativ prisutvikling i Oslo nå ser jo veldig sannsynlig ut. Litt avhengig av hva som skjer med renter og tilbudssiden av brukt, og disse her utleieporteføljene, naturligvis.
Sverre Molvik: That there will be negative price development in Oslo now seems very likely, somewhat dependent on what happens with interest rates and the supply side of used properties and these rental portfolios, naturally. Year to date, there is zero or flat development in Akershus. We also see strong growth in both Bergen and Stavanger year to date, and that is again due to the low supply side of used properties, especially, which affects this. Naturally, these are used prices. Such strong development in Bergen and Stavanger. We also notice this well in our sales and price development. Central Stockholm, this is three months, Q2 versus Q1. Slightly different comparison figures. There is an increased price in Stockholm city center, and if you go straight down and look at the rolling 12-month price growth below, prices in central Stockholm have risen by almost 9%. That is quite strong price growth in one year, albeit from low levels.
Speaker #1: Flat da, så year to date, så er det null eller flat utvikling, da, i Akershus. Og så ser vi kraftig vekst i både Bergen og Stavanger year to date.
Speaker #1: Og det er jo igjen da på grunn av lave tilbudssiden på brukt, særlig som påvirker dette her. Naturligvis. Dette er jo bruktpriser. Så sterk utvikling i Bergen og Stavanger.
Speaker #1: Det merker vi jo godt på vårt salg også og prisutvikling. I sentrale Stockholm så vi prisveksten da disse tre månedene, Q1–Q2 versus Q1. Litt andre sammenligningstall.
Speaker #1: Det er en økt pris i Stockholms sentrum, og hvis vi da går rett ned og ser på den under, på 12 måneders rullerende prisvekst, så har jo prisene i sentrale Stockholm, eller såkalt, steget da med da nesten 9%.
Speaker #1: Så det er ganske kraftig prisvekst på et år, fra riktignok lave nivåer. Men hvis du ser på Stor-Stockholm, så er prisveksten da lavere når man tar med omegn, som består av cirka 2,5 millioner mennesker.
Sverre Molvik: Hvis du ser på Storstockholm, er prisveksten lavere når man tar med omlandet, som består av cirka 2.5 million mennesker. Der er det også tostig prisvekst på 5.6%. Igjen fra lavt nivå, og Storstockholm i Q2 i forhold til Q1, en negativ vekst på 0.2%. Ikke spesielt sterk vekst hvis du ser historisk bakover her. Det eneste er 12 months' rullerende vekst. Den er god i sentrale Stockholm. Vi har mange prosjekter gående, og vi har disse store områdene våre som vi fortsetter å selge på, som er Snøbyen. Det vi gjør, er at vi legger ut nye trinn ettersom trinn blir tatt unna eller markedet tar unna. Hver gang vi når 60% salg, legger vi ut nye ting som regel, og det har vi lykkes godt med.
Speaker #1: Det er også positiv prisvekst på 5,6. Men igjen, ifra et lavt nivå. Og da Stor-Stockholm da i Q2 i forhold til Q1 – en vekst, eller en negativ vekst da, på 0,2.
Speaker #1: Så ikke spesielt sterk vekst hvis du ser historisk bakover her. Eneste er 12 måneders rullerende vekst. Den er god i sentrale Stockholm. Vi har mange prosjekter gående, og vi har disse store områdene våre som vi fortsetter å selge på, som vi har da, Smøbyen, og det vi gjør er at vi legger ut nye trinn ettersom trinn blir tatt unna, eller markedet tar unna. Med en gang vi når 60% salg, så legger vi ut nye ting som regel, og det har vi lykkes godt med.
Speaker #1: Snøbyen er et eksempel på det, og der har vi fortsatt en hel del igjen. Cirka 650 enheter gjenstår å selge der. På Landås legger vi også ut nye trinn etter hvert som det tas unna.
Sverre Molvik: Snøbyen er et eksempel på det, og der har vi fortsatt en hel del igjen, 650 enheter igjen cirka å selge på. Landås, som legger vi også ut nye trinn etter hvert som det tar unna. Det samme gjelder Skårer. Der har vi lagt ut alt nå faktisk. Solgt unna de 1,100 enheter siden 2019. Gått ganske raskt. Har igjen cirka 140 å selge i markedet der. Telekvartalet, det gamle hovedkontoret vårt. Der legger vi også ut resten eller mer når det er tatt unna. Det byggestartet vi nå i slutten av Q2. Solbergskogen. Der har vi et nytt felt som kommer neste år. Vi kan ikke legge det ut før det siden vi har utleieforpliktelser der. Sandsli i Bergen har vi flere hundre nye, både trinn og felt som vi legger ut suksessivt. Vi hadde gode salgsstarter også i Q2.
Speaker #1: Samme gjelder Skåre. Skårebyen, der har vi lagt ut alt nå, faktisk. Solgt unna de 1,100 enhetene siden 2019. Gått ganske raskt. Har igjen cirka 140 å selge i markedet bare.
Speaker #1: Der, Telekvartalet, det gamle hovedkontoret vårt, der legger vi også ut resten eller mer når det har tatt unna det byggestartet vi nå i slutten av Q2.
Speaker #1: Solbærskogen—der har vi et nytt felt som vi kommer med neste år. Vi kan ikke legge det ut før det, siden vi har utleieforpliktelser.
Speaker #1: Der og Sansli i Bergen, så har vi mange flere hundre nye både trinn og felt som vi legger ut suksessivt. Vi hadde gode salgstarter også i andre kvartal.
Speaker #1: Blant annet har vi jo hatt salgsstart på det første delfeltet vårt på Fornebu, som vi har jobbet med i 10 år. Vi kom da med de første 90–95 enhetene, som vi la ut i slutten av juni.
Sverre Molvik: Blant annet har vi hatt salgsstart på det første delfeltet vårt på Fornebu, som vi har jobbet med i 10 years, og kom med de første 95 enheter som vi la ut i slutten av juni. Vi har per today solgt rundt 40 enheter av dem, så vi har kommet til å byggestarte. Så må vi først få rammetillatelsen før vi kan byggestarte, men jeg tipper at det blir byggestart senest i Q4. Veldig bra salgsstart. Blitt tatt godt imot i markedet. Bryggetunet la vi også ut i mai i Stavanger. Der har vi solgt nok og byggestart vil være rett før ferien, slutten av juni. Vi la ut Mindemyren i Bergen dagen etter det ble regulert. Det var det som var i slutten av juni. Vi har solgt 40-45%. Kommer til å byggestarte også det bare vi får rammetillatelsen. Det er vanligvis 12 weeks' frist.
Speaker #1: Og vi har per nå solgt rundt 40 enheter av dem. Så vi har kommet til å byggestarte, og så må vi først få rammetillatelsen før vi kan byggestarte.
Speaker #1: Men jeg tipper at det blir byggestartet da senest i Q4. Så, veldig bra salgsstart. Blir tatt godt imot i markedet. Bryggetunet la vi også ut helt i slutten, i Stavanger, i slutten av juni.
Speaker #1: Nei, mai mener jeg. Der har vi solgt nok, og byggestartet i slutten—vi byggestartet det da rett før ferien, slutten av juni. Vi la ut Mindemyren i Bergen da, dagen etter det ble regulert, faktisk.
Speaker #1: Det var det som var i slutten av juni. Og har solgt allerede, ja, vi har solgt 40–45 %. Kommer til å byggestarte også, det bare vi får rammetillatelsen.
Speaker #1: Det er vanligvis 12 ukers frist. Den får vi da i slutten av Q3, så det blir byggestart i Q3 eller Q4. Det får vi se.
Sverre Molvik: Den får vi i slutten av Q3. Om det blir byggestart i Q3 eller Q4, det får vi se. I alle fall veldig bra salgsstarter også her, gitt markedet vi er i. Vi har mange prosjekter i pipelinen vår, så det kommer til å komme mange nye prosjekter også de neste månedene, litt avhengig av når regulering og ramme foreligger. Har vi Lilleaker i Oslo. Det fikk vi regulert nå rett før ferien. Vi kommer ikke til å selge før vi får rammetillatelse. Det er i Oslo, så vi tør ikke ta sjansen på det. Vi kommer nok til å legge ut det først tidlig på nyåret, når vi først har mottatt rammetillatelsen.
Speaker #1: Men i hvert fall veldig bra salgsstarter også da her, gitt markedet vi er i igjen. Vi har mange prosjekter i pipelinen vår, så vi kommer til å komme med mange nye prosjekter også de neste månedene.
Speaker #1: Litt avhengig av når regulering og ramme foreligger. Vi har kommet med et stort prosjekt da på i Follo, som kommer da i første kvartal antagelig da neste år.
Speaker #1: Får se når vi legger det ut. Når vi får godkjent reguleringen. Og så har vi Lilleaker i Oslo. Det fikk vi regulert nå rett før ferien.
Speaker #1: Kommer vi til å... Ja, vi kommer ikke til å selge før vi får rammetillatelse. Det er i Oslo, så vi tør ikke ta sjansen på det.
Speaker #1: Så vi kommer nok til å legge ut det først da, tidlig på nyåret, når vi først har mottatt de første 1 300 av disse 2 000 enhetene. Men her er det igjen usikkerhet som må forankres først vedrørende infrastrukturutbygging og størrelsen på de.
Sverre Molvik: I Fredrikstad har vi regulert de første 1,300 av disse 2,000 enhetene. Her er det igjen usikkerhet som må forankres først vedrørende infrastrukturutbygging og størrelsen på de. Det er en del vern av kraner som er farlige og den slags, som vi må få avklart først. Likedan vern av sveisehaller som vi må få avklart før vi kommer i gang der, men jeg tipper vi er i gang der i 2027 eller tidlig neste år. Høyda på Moss ligger rett ved Melløs stadion. Et fint område vi har sammen med Ferd. Der har vi fått fortgang i reguleringen, så der kommer vi mest sannsynlig til å komme tidlig neste år ut i markedet, men det er avhengig av endelig regulering. Bjørvika, Oslo jobber vi på three reguleringsområder.
Speaker #1: Og det er en del vern, som av noen kraner som er farlige og den slags, som vi må få avklart først. Likedan vern av noen bev-sveisehaller, som vi må få avklart før vi kommer i gang der.
Speaker #1: Men jeg tipper vi er i gang der i '27 eller tidlig på til neste år. Høyden på Moss, det ligger rett ved Meløs stadion.
Speaker #1: Fint område der vi har sammen med Ferd. Der har vi fått fortgang i reguleringen, så der kommer vi mest sannsynlig til å komme til neste år ut i markedet.
Speaker #1: Men det er avhengig av endelig regulering da. Bjerke i Oslo jobber vi på tre felter, det er tre regulerings—kall det områder. Håper, tror og ønsker meg at det skjer, at vi får det regulert, hvert fall ett av de i løpet av til neste år, så vi får lagt ut det i markedet.
Sverre Molvik: Håper, tror og ønsker at vi får regulert hvert fall ett av de tidlig neste år, så vi får lagt ut det i markedet. I Oslo er det et stort behov for nye boliger. Det merker vi med det vi har lagt ut. Det selges unna, og det er behov. Til tross for at det er mye utleieboliger som selges i byen, så er det et helt annet produkt enn det vi selger. Det er gamle leiligheter og fine innstegsboliger, men ikke nødvendigvis det folk. Det er veldig mange som savner en ny bolig å bo i. Kaldnes i Tønsberg har vi et Pluss-prosjekt som har blitt utsatt på grunn av politisk krangling der nede, men nå har de kommet tilbake på et fornuftig spor og at den vil kunne la seg regulere igjen. Den ble utsatt, dessverre, et års tid.
Speaker #1: I Oslo så er det jo et stort behov for nye boliger. Det merker vi jo i forhold til det vi har lagt ut. Det selges unna, og behovet er der, til tross for at det er mye utleieboliger som selges i byen.
Speaker #1: Så det er et helt annet produkt enn det vi selger. Det er gamle leiligheter og fine innstegsboliger, men ikke nødvendigvis noe folk – veldig mange – savner, en ny bolig å bo i.
Speaker #1: Kalnes i Tønsberg, der har vi plussprosjekt som har blitt utsatt på grunn av noe politisk krumspring der nede. Nå har det kommet tilbake igjen, og det ser ut til å være på et fornuftig spor.
Speaker #1: Og at den da også vil kunne la seg regulere igjen. Men blitt utsatt dessverre da et års tid. Det er det også veldig stor etterspørsel etter.
Sverre Molvik: Det er også veldig stor etterspørsel etter Plussboliger i Tønsberg ved vannkanten der. Vi har flere spennende prosjekter som vi skal ut med i Stockholm. Hornsberg, dette er innerstadsprosjektet hvor det er høy etterspørsel. Det er ikke mye som bygges i innerstaden lenger, så det er veldig høy etterspørsel etter prosjekter som Slakthusområdet og Hornsberg. Det blir spennende å se. Parkkvarteret i Nacka blir også bra, men det kommer nok ikke før i 2029, 2030. Jeg får si litt sånn som jeg pleier å si. Det er sterk etterspørsel etter nye boliger i våre områder. Det er ikke noe jeg bare sier, det ser vi i salget vårt, så det stemmer bra. Det er veldig bra salg så langt i år. I og med at det er rekord, må man jo si det.
Speaker #1: Plussboliger da i Tønsberg, ved vannkanten der. Så har vi flere spennende prosjekter som vi skal ut med i Stockholm – Hornsberg. Dette Innerstaden-prosjektet hvor det er høy etterspørsel.
Speaker #1: Det er ikke mye som bygges i innerstaden lenger, så det er veldig høy etterspørsel etter prosjekter som Slakthus og Hornsberg. Så det blir spennende å se.
Speaker #1: Parkkvartalet i kvarteret i Nakka blir også bra. Men det kommer nok ikke før i 2030. Ja. Så jeg får si litt sånn som jeg pleier å si.
Speaker #1: Det er sterk etterspørsel etter boliger, nye boliger, i våre områder. Og det er ikke noe jeg bare sier. Det ser vi jo i forhold til salget vårt.
Speaker #1: Så det stemmer jo bra. Det er veldig bra salg så langt i år. I og med at det er rekord, så må en jo kunne si det.
Speaker #1: Og vi har en sterk ordreserve. Og vi har solgt mye på prosjekter som vi også mangler ramme på. Så vi kan jo allerede si at vi kommer til å byggestarte mer i år.
Sverre Molvik: Vi har en sterk ordrereserve, og vi har solgt mye på prosjekter som vi også mangler rammer på. Vi kan si allerede at vi kommer til å byggestarte mer i år, og det er positivt. Vi får se om vi klarer å byggestarte like mye som vi ferdigstiller. Det skal noe til, vi skal ferdigstille mye. Jeg synes vi beviser at vi klarer å levere bra. I disse vanskelige tidene så leverer vi gode resultater med rekordhøye byggekostnader og andre kostnader for den saks skyld. Mye konsulentkostnader, treg saksbehandling og mye hindre i veien, og så klarer vi fortsatt å skrape sammen til bra resultat. Byggekostnadene har jeg ikke sagt så mye om. Den ser dessverre ikke ut til å bli noe lavere. Mye politisk prat om dagen, men det er veldig lite, eller det har ikke skjedd noen ting i positiv retning, dessverre.
Speaker #1: Og det er positivt. Så får vi se om vi klarer å byggestarte like mye som vi ferdigstiller. Det skal noe til. Vi skal ferdigstille mye.
Speaker #1: Jeg synes vi beviser at vi klarer å levere bra. I disse vanskelige tidene så leverer vi gode resultater, med rekordhøye byggekostnader og andre kostnader, for den saks skyld.
Speaker #1: Mye konsulentkostnader. Treg saksbehandling og mye hinder i veien. Og så klarer vi fortsatt å skrape sammen til bra resultat. Ja. Byggekostnad har jeg ikke sagt så mye om.
Speaker #1: Den ser dessverre ikke ut til å bli noe lavere. Mye politisk prat om dagen, men det er veldig, veldig lite, eller det har ikke skjedd noen ting, kan jeg jo si, i positiv retning.
Speaker #1: Dessverre. Så får vi håpe at det endrer seg. Nå skal vi til Arendalsuka igjen. Blir spennende å se om det blir noe annet enn prat der.
Sverre Molvik: Får vi håpe at det endrer seg. Nå skal vi til Arendalsuka igjen. Det blir spennende å se om det blir noe annet enn prat der. Ellers har vi en god policy ved at vi låser byggekostnadene, vi får en forutsigbarhet. Det er takket være at vi har forutsigbarhet og klarer å levere disse resultatene vi gjør og har gjort gjennom de siste fire, fem vanskelige årene. Ellers har vi god kjøpekapasitet i Urban Property, vi kommer til å kjøpe flere tomter, gitt at vi klarer å regne de hjem. Vi gjør ikke dumme kjøp. Det blir ikke gode resultater, men vi kommer til å kjøpe nye tomter. Det tror jeg. Vi har en god tomtportefølje som gir oss valgmuligheter.
Speaker #1: Ellers så har jo vi en god policy ved at vi låser byggekostnadene, så vi får en forutsigbarhet. Og det er mye takket være det at vi har forutsigbarhet og klarer å levere disse resultatene vi gjør.
Speaker #1: Har gjort gjennom disse her fire, fem vanskelige årene. Ellers så har vi god kjøpskapasitet i Urban Property, så vi kommer til å kjøpe flere tomter, gitt at vi klarer å regne det hjem.
Speaker #1: Vi kjøper ikke, vi gjør ikke dumme kjøp. Da blir det ikke noen gode resultater, men vi kommer til å kjøpe nye tomter. Det tror jeg.
Speaker #1: Og så har vi en god tomteportefølje som gir oss, kall det, valgmuligheter. Vi er ikke desperate for å kjøpe nye tomter før vi eventuelt klarer å regne det hjem og kjøpe det til det som lar seg fornuftig forsvare av pris.
Sverre Molvik: Vi er ikke desperate for å kjøpe nye tomter før vi eventuelt klarer å regne dem hjem og kjøper et sted som lar seg fornuftig forsvare av pris. Oppsummert har vi et godt kvartal igjen, salgsmessig og resultatmessig. Kjempebra H1 og vi er solide. Vi har en god ordrereserve som gjør at vi sikrer resultater frem i tid. Vi er konservative som vi har vært de siste årene, der vi tar det sikre før det usikre og ikke betaler utbytte før vi ser hva vi faktisk har å gi ut. Dette er ikke noe å bekymre seg over. Det påvirker ikke totalen for året uansett. Det er en periodisering, vi betaler bare en gang i året som de aller fleste selskaper gjør, og ikke to. Det var det vi hadde i dag. Hvis det er noen spørsmål, tar vi det.
Speaker #1: Så oppsummert har vi da et godt kvartal igjen, salgsmessig og resultatmessig. Kjempebra første halvår, og vi er solide. Vi har en god ordreserve som gjør at vi sikrer resultatet frem i tid.
Speaker #1: Og så, vi konservative som vi har vært de siste årene, tar det sikre for det usikre og ikke betaler utbytte før vi ser hva vi faktisk har å gi ut.
Speaker #1: Dette er ikke noe å bekymre seg over. Det påvirker ikke totalen for året uansett. Det er en periodisering som vi betaler bare én gang i året, slik de aller fleste selskaper gjør, og ikke to ganger.
Speaker #1: Det var det vi hadde i dag. Hvis det er noen spørsmål, så har vi spørsmål på nett fra Simen Mortensen først. Hans første spørsmål: Kuto hadde en tilsynelatende sterk produktmiks med ferdigstillelser utelukkende i Stor-Oslo, og en høy andel plussprosjekter.
[Company Representative] (Selvaag Bolig): Vi har spørsmål på nett fra Simen Mortensen først. Hans første spørsmål: Q2 hadde en tilsynelatende sterk produktmiks med ferdigstillelser utelukkende i Stor-Oslo og en høy andel Pluss-prosjekter. Likevel var rapportert EBITDA-margin noe under historiske nivåer. Kan dere kvantifisere hvor mye av avviket som skyldtes prosjektmiks, byggekostnader og svakere prosjektmarginer, og om noen av prosjektene leverte under opprinnelig kalkyle?
Speaker #1: Likevel var rapportert EBITDA-margin noe under historiske nivåer. Kan dere kvantifisere hvor mye av avviket som skyldtes prosjektmiks, byggekostnader og svakere prosjektmarginer, og om noen av prosjektene leverte under opprinnelig kalkyle?
Speaker #1: Ja, kvantifiseringen er at det i det hele tatt å ha et positivt resultat i et prosjekt de siste årene, når byggekostnad har gått opp med 10–15 000 per kvadratmeter, er veldig, veldig vanskelig.
Sverre Molvik: Kvantifiseringen er i det hele tatt å ha et positivt resultat i et prosjekt i de siste årene når byggekostnadene har gått opp med 10,000-15,000 per kvadratmeter, er veldig vanskelig. Forklaringen ligger i at det er marginsprik avhengig av hvordan de prosjektene som blant annet har ligget i Urban og så videre, har utviklet seg siden de ble solgt over til markedspris i 2020. Det er stort marginsprik i prosjektene. Det å gå inn på enkeltprosjekter og forklare det i detalj blir veldig vanskelig, men det er store sprik i marginer avhengig av hvordan reguleringen har foregått i de prosjektene og hvordan tilbudsspørselen er i de lokale områdene. Fordelen med Pluss er at du får en høyere pris gjerne, alt annet likt. Du kan ikke svare på det spørsmålet generelt uten å gå inn i detaljene på det jeg nevnte.
Speaker #1: Så forklaringen ligger egentlig i at det marginspriket, avhengig av hvordan de prosjektene som blant annet har ligget i Urban og så videre, har utviklet seg, da, siden de blir solgt over til markedspris i 2020.
Speaker #1: Så det er stort marginsprik i prosjektene. Så det å gå inn på enkeltprosjekter og forklare det i detalj blir veldig vanskelig, men det er det store sprik i marginer avhengig av hvordan reguleringen har foregått i de prosjektene og hvordan tidligere etterspørselssiden har vært i de lokale områdene.
Speaker #1: Det har ingenting å si med fordelen med pluss, at du får en høyere pris, gjerne alt annet likt. Men du kan ikke svare på det spørsmålet generelt uten å gå inn i detaljene på det jeg nevnte.
Speaker #1: Spørsmål nummer to fra Simen Mortensen: Nok 139 millioner i tidligere aktiverte finansieringskostnader ble belastet prosjektkostnadene i Q2, tilsvarende nær 10 % av omsetningen. Hvor mye tilsvarende var finansieringskostnader for to-tre år siden?
[Company Representative] (Selvaag Bolig): Spørsmål nummer 2 fra Simen Mortensen: NOK 139 million i tidligere aktiverte finansieringskostnader ble belastet prosjektkostnadene i Q2, tilsvarende nær 10% av omsetningen. Hvor mye tilsvarende var finansieringskostnader for 2-3 år siden? Hva ligger fortsatt i balansen knyttet til boliger under bygging, og kan dere indikere forventet resultatbelastning i H2 2026 og 2027? Hva kan dere si om rentekostnader som en del av prosjektøkonomien?
Speaker #1: Hva ligger fortsatt i balansen knyttet til boliger under bygging? Og kan dere indikere forventet resultatbelastning i andre halvår 2026 og 2027? Hva kan dere si om rentekostnader som en del av prosjektøkonomien?
Speaker #1: Ja, det vi kan si da, er at det er klart opsjonsfremmer utgjør en del av disse finanskostnadene, ikke sant? Dette er jo prosjekter som har ligget i Urban Property i 5-6 år.
Christopher Brunvoll: Det vi kan si er at opsjonspremier utgjør en del av disse finanskostnadene. Dette er prosjekter som har ligget i Urban Property i 5-6 år. Da blir finanselementet på det suverent det største. Er det noe renter hos selgere, og så er det byggelånsrenter. Byggelånsrenter er som regel 4-5% av omsetning. Når vi brekker ned detaljene der, blir det for mye å ta her, Simen, det kan vi ta på telefon senere.
Speaker #1: Ikke sant? Så da blir jo finanselementet på det, det suverent det største. Og så er det noe renter på selgerbytter, og så er det byggelånsrenter. Byggelånsrenter er som regel 4–5 % av omsetning.
Speaker #1: Men når jeg driver og brekker ned detaljene der, det blir for mye å ta her, Simen. Så det kan vi ta på telefon senere.
Speaker #1: Siste spørsmål fra Simen Mortensen. Dere beskriver etterspørselen som sterk og planlegger flere byggestarter, men utsetter samtidig utbyttebeslutningen på grunn av makrousikkerhet. Hva har konkret blitt mer usikkert siden Q1?
[Company Representative] (Selvaag Bolig): Siste spørsmål fra Simen Mortensen: Dere beskriver etterspørselen som sterk og planlegger flere byggestarter, men utsetter samtidig utbyttebeslutningen på grunn av makrousikkerhet. Hva har konkret blitt mer usikkert siden Q1?
Speaker #1: Det har vi utsetter denne vurderingen som vi har gjort de to siste årene så det i forhold til de egentlig han spør om de siste tre årene så har det vært usikkert egentlig de siste fire fem årene så har det vært usikkerhet på grunn av krig og elendighet så det ingen det ikke noe som nytt under sola der det eneste at vi vil se hvordan det går for du aner ikke hvordan verden utvikler seg dette her skjer jo fra dag til dag så det kan gå helt til helsike igjen Hormus 3 du kan stenge igjen i morgen eller det vil fortsatt stengt uansett men det jo det kommer til å bli store svingninger og det ingen grunn til at vi skal ta sjansen på å betale ut noe utbytte nå som vi heller ikke har gjort de siste to årene så det ikke noe mer nytt under sola enn det ikke noe mer usikkerhet men det har jo husk på at vi i en veldig usikker verden så vi bare fortsetter å gjøre det vi har gjort de siste par årene nemlig utsette det til de feller opp på tampen av året og så ser vi hva utbytte blir da det ingen forskjell på utbytte størrelse det en periodisering så har vi et spørsmål fra Petter Nilsen.
Sverre Molvik: Vi utsetter denne vurderingen som vi har gjort de 2 siste årene. I forhold til det han spør om, de siste 3 årene, har det vært usikkert. De siste 4-5 årene har det vært usikkerhet på grunn av krig og elendighet. Det er ikke noe som er nytt under solen der. Det eneste er at vi vil se hvordan det går, for vi aner ikke hvordan verden utvikler seg. Dette skjer fra dag til dag, det kan gå helt til helsike igjen. Hormuzstredet kan stenge igjen i morgen, eller det er vel fortsatt stengt. Det kommer til å bli store svingninger, det er ingen grunn til at vi skal ta sjansen på å betale ut noe utbytte nå, som vi heller ikke har gjort de 2 siste årene. Det er ikke noe mer nytt under solen, ikke noe mer usikkerhet.
Sverre Molvik: Man må huske på at vi er i en veldig usikker verden, vi bare fortsetter å gjøre det vi har gjort de siste 2 årene, nemlig utsetter det til vi teller opp på tampen av året, vi ser hva utbyttet blir da. Det er ingen forskjell på utbyttets størrelse. Det er en periodisering.
[Company Representative] (Selvaag Bolig): Vi har et spørsmål fra Petter Nielsen: Hvor langt unna er vi en beslutning om byggestart i Barkaby? Ser dere har klart å selge litt mer der den siste tiden.
Speaker #1: Hvor langt unna vi en beslutning om byggestart i Barkabi? Ser dere har klart å selge litt mer der den siste tiden? Ja, Barkabi det et sånn prosjekt holdt på med dette her i mange år så det sånn at noen ganger hvis du legger ut et prosjekt kaller de feil tid og ikke klarer å selge nok til å byggestarte innenfor rimelighetens eller den rimelige tid så blir det ofte sånn at man mister man selger nye og så mister man noen i på halen så blir man stagnerende der det litt vanskelig å si og det kundene som da ikke må hoppe av kan bidra til hvis alle sitter rolig i båten så kommer vi til å byggestarte det vi ligger på en sånn 30 40% salgsgrad vi må nei rundt 30% vi må opp igjen 40% salgsgrad i hvert fall før vi byggestarter det så det litt seit men hvis folk kjøper så byggestarter vi bare vi når den grensen så det det rimelig bolig og det lønner seg jo det som ironisk at det billigere å kjøpe bolig av oss der nå enn å leie så det må jo folk som hører på forstå og så kjøper de heller en bolig av oss istedenfor å leie så blir det bra spørsmål fra Yngve Jordal kan dere si noe om forventningene dere har til realiserte snittpriser i årene fremover nei det stor variasjon avhengig av leilighetsmiks og størrelser og hvor det hen i landet så det veldig vanskelig å se det kommer kommer sikkert til å variere mellom 7 og 9 millioner avhengig av kvartalet og hvor vi selger det men det klart at vi har gått noe opp det har det jo men det veldig vanskelig å si hei Herman Kaspersen ABG et spørsmål som nevnt flere ganger så har jo dere levert et veldig sterkt salg første halvår mens altså det underliggende nyboligmarkedet var jo svakt så nå over sommeren og ja så langt den korte perioden nå hvordan opplever dere det underliggende nyboligmarkedet det noen tegn til bedring etter deres syn eller det forverring altså ja kan jeg bare si litt sånn åpent om det ja jeg sa litt innledningsvis om det og det det bra etterspørsel og vi har solgt brutto tror det 7 38 boliger så langt i kvartalet så i gjennom dagen litt mer enn en om dagen som egentlig veldig bra med tanke på at det juli og særlig hvis man skal tro på det som står i avisen i dag om at det VM-effekter og litt sånne ting som jeg mer svilende til men det har vært godt vær og noen bruker det som unnskyldning at ikke folk selger boliger men det har vært et bra salg i forhold til i fjor blant annet så det bedre og den visningen som da på den søndagen som var nå gjerne et sånn tegn som vi ser spenning spennende på da og det der var det jo det var ekstremt bra visning og så det altfor tidlig til å konkludere med det men det var veldig bra oppmøte på alle prosjektene våre og våre selgere sier jo at det et bra holdning blant folk at de vil liksom kjøpe nå og ikke så opptatt av hva de får for den boligen de har og så videre men det altfor tidlig å si den om det sentimentet nå snudd men vi har jo solgt bra allerede den uken her så langt den uken her da men det altfor tidlig å si så vi får se vi ligger på cirka en om dagen blir det det ut året så det også bra bare så det sagt blir det alt det som blir bedre enn det tar vi imot med med takk skal til å si men det at vi selger bedre enn mange av konkurrentene våre eller enn markedet generelt sett tror jeg litt vanskelig å si men det tror kanskje det har en del med å gjøre at vi også har kun selge leiligheter som jo nesten ingen andre har lenger pluss at alle disse utleie leilighetene jo som blir solgt i markedet nå jo borettslagsleiligheter og da det naturligvis ingen som kjøper de for utleie for det kan man jo ikke leie ut så jeg tror det en sammenheng mellom det pluss naturligvis at vi har knadde gode planløsninger og gode planløsninger da på kanskje mindre areal enn det andre har men summen av hele verdikjeden vil jeg si det da som gjør gjør dette her takk for konseptene altså ett oppfølgingsspørsmål det mulig dette ble besvart tidligere beklager i så fall men det jo et til trinn på rundt 100 enheter på Sjøli Fornebu hva forventet timeline der nå inn i andre halvår på salgstartet det Sjøli det første trinnet har vi jo salgstartet og solgt nok til nå hvert øyeblikk å byggestarte det kan skje si det kan sikkert byggestartet nå om så her men vi har ikke ramme ennå det vi gjør vanligvis at vi har solgt tilstrekkelig på ett trinn så legger vi ut neste trinn så vi vil jo allerede legge ut vi får se hvordan det hvis den salgstakten som nå fortsetter så har vi jo solgt nok til å byggestarte det her i løpet av et par uker rammen har vi ikke ennå men si vi får rammen da om noen uker da så kommer vi til å byggestarte mest sannsynlig da da i kan fort skje i Q3 eller så tar vi det i Q4 avhengig av tillatelser og da kommer vi til å legge ut et nytt felt eller deler av et nytt felt så vi har kontinuerlig drift og da kommer det til å tikke og gå akkurat som de andre store områdene våre så kommer det til å fortsette da de neste 10 årene ikke sant der ute hvor mye som selges det får markedet beslutte men det har vært bra interesse og særlig i forhold til andre ting som selges der ute og på Fornebu så så kommer vi med pluss da som neste felt igjen det jo det første rundt 200 enhetene nå som vanlige kall det boliger selve boliger og så kommer pluss konseptet med 300 tils is som vi legger ut da trinnvis som kommer til å legges ut parallelt med det her så lenge så snart det blir godkjent som jeg ikke helt sikker på når det gis ramme på det om det blir nå før jul eller om vi legger ut det på nyåret tipper det blir rett på nyåret da vil de selge parallelt da på det første området på rundt 500 enheter og så reguleres det parallelt nye områder der så vi kommer til å komme ut mye der ute akkurat som vi gjør på de andre store feltene våre og så selge i konkurranse med oss selv vi ikke noe bekymret for i og med at vi har forskjellige konsepter takk da det ingen flere spørsmål da sier vi takk for oppmerksomheten så sees vi igjen i november takk for nå takk for i år.
Sverre Molvik: Barkaby er et sånt prosjekt. Når du har holdt på med dette i mange år, er det sånn at noen ganger hvis du legger ut et prosjekt i feil tid og ikke klarer å selge nok til å byggestarte innenfor rimelighetens eller en rimelig tid, det blir ofte sånn at man selger nye, man mister noen på halen. Det blir man stagnerende der. Det er litt vanskelig å si, det er kundene som ikke må hoppe av, som kan bidra til. Hvis alle sitter rolig i båten, vi kommer til å byggestarte det. Vi ligger på rundt 30% salgsgrad. Vi må opp i en 40% salgsgrad i hvert fall før vi byggestarter det. Det er litt seigt. Hvis folk kjøper, vi byggestarter bare vi når den grensen. Det er rimelige boliger, det lønner seg.
Sverre Molvik: Det som er ironisk er at det er billigere å kjøpe bolig av oss der nå enn å leie. Det må folk som hører på forstå, de kjøper heller en bolig av oss istedenfor å leie, det blir bra.
[Company Representative] (Selvaag Bolig): Spørsmål fra Ingve Jordal: Kan dere si noe om forventningene dere har til realiserte snittpriser i årene fremover?
Sverre Molvik: Nei, det er stor variasjon avhengig av leilighetsmiks, størrelser og hvor det er i landet, så det er veldig vanskelig å se. Det kommer sikkert til å variere mellom NOK 7 and 9 million, avhengig av kvartal og hvor vi selger. Det er klart at det har gått noe opp. Det har det jo, men det er veldig vanskelig å si.
Herman Caspersen: Hei! Herman Caspersen, ABG. Ett spørsmål. Som nevnt flere ganger har dere levert et veldig sterkt salg H1, mens det underliggende nyboligmarkedet var svakt. Nå over sommeren og så langt den korte perioden nå, hvordan opplever dere det underliggende nyboligmarkedet? Er det noen tegn til bedring etter deres syn, eller er det forverring? Kan dere si litt åpent om det?
Sverre Molvik: Ja, jeg sa litt innledningsvis om det er bra etterspørsel. Vi har solgt brutto 37, 38 boliger så langt i kvartalet, så litt mer enn en om dagen, som er veldig bra med tanke på at det er juli. Særlig hvis man kan tro på det som står i avisene i dag om at det er VM-effekter og litt sånne ting, som jeg er mer svaiende til. Nå har det vært godt vær også. Noen bruker det som unnskyldning at ikke folk selger boliger. Det har vært et bra salg i forhold til i fjor, blant annet. Det har vært bedre. Den visningen på søndagen er gjerne et tegn som vi ser spennende på. Det var en ekstremt bra visning. Det er altfor tidlig til å konkludere, men det var veldig bra oppmøte på alle prosjektene våre.
Sverre Molvik: Våre selgere sier at det er en bra holdning blant folk. De vil kjøpe nå, og er ikke så opptatt av hva de får for boligen de har. Det er altfor tidlig å si om sentimentet nå har snudd. Vi har solgt bra så langt denne uken. Det er altfor tidlig å si, så vi får se. Vi ligger på cirka one om dagen. Blir det det ut året, er det også bra, bare så det er sagt. Alt som blir bedre enn det, tar vi imot med takk. Det at vi selger bedre enn mange av konkurrentene våre eller markedet generelt sett, er litt vanskelig å si, men jeg tror det har en del med å gjøre at vi har kun selveierleiligheter som nesten ingen andre har lenger. Pluss at alle utleieleilighetene som blir solgt i markedet nå, er borettslagsleiligheter.
Sverre Molvik: Da er det naturligvis ingen som kjøper de for utleie, for det kan man ikke leie ut. Jeg tror det er en sammenheng mellom det, pluss naturligvis at vi har knadde gode planløsninger på kanskje mindre areal enn det andre har. Summen av hele verdikjeden vil jeg si det er som gjør dette.
Herman Caspersen: Takk. Et oppfølgingsspørsmål. Det er mulig dette ble besvart tidligere. Beklager i så fall. Det er et til trinn på rundt 100 enheter på Sjøly, Fornebu. Hva er forventet timeline der nå inn i andre halvår på salgsstart?
Sverre Molvik: Sjøly, det første trinnet har vi salgsstartet og solgt nok til nå hvert øyeblikk å byggestarte. Det kan skje tidligere. Vi kan sikkert byggestarte nå om så er, men vi har ikke ramme ennå. Det vi gjør vanligvis er at vi har solgt tilstrekkelig på one trinn, så legger vi ut neste trinn. Vi får se, hvis salgstakten som er nå fortsetter, har vi solgt nok til å byggestarte det her i løpet av et par uker. Rammen har vi ikke ennå, men hvis vi får rammen om noen uker, kommer vi til å byggestarte mest sannsynlig. Det kan fort skje i Q3, eller så tar vi det i Q4, avhengig av tillatelser. Da kommer vi til å legge ut et nytt felt eller deler av et nytt felt, for vi har kontinuerlig drift, og da kommer det til å tikke og gå.
Sverre Molvik: Akkurat som de andre store områdene våre, kommer det til å fortsette de neste 10 årene der ute. Hvor mye som selges, det får markedet beslutte, men det har vært bra interesse, og særlig i forhold til andre ting som selges der ute på Fornebu. Så kommer vi med Pluss, som er neste felt. Det er de første rundt 200 enhetene som er vanlige boliger, Selvaag Bolig. Så kommer Pluss-konseptet med 300 til, som vi legger ut trinnvis, som kommer til å legges ut parallelt med det her så snart det blir godkjent. Jeg er ikke helt sikker på når det gis ramme på det, om det blir nå før jul, eller om vi legger ut det på nyåret. Tipper det blir rett på nyåret. Da vil de selge parallelt på det første området på rundt 500 enheter. Så reguleres det parallelt nye områder der.
Sverre Molvik: Det kommer til å komme ut mye der ute, akkurat som vi gjør på de andre store feltene våre. Konkurranse med oss selv er vi ikke bekymret for, i og med at vi har forskjellige konsepter.
Herman Caspersen: Takk.
[Company Representative] (Selvaag Bolig): Da er det ingen flere spørsmål.
Sverre Molvik: Da sier vi takk for oppmerksomheten, så sees vi igjen i november. Takk for nå.
Herman Caspersen: Takk for det.
