Half Year 2026 Leroy Seafood Group ASA Earnings Call
Henning Beltestad: Jeg skal ha gleden av å presentere Lerøy Seafood Group sine Q2-tall. Mitt navn er Henning Beltestad. Denne er fin å ha. Med meg i dag har jeg som vanlig Sjur Malm som vil ta oss gjennom økonomiske nøkkeltall. Skal vi se, vi kommer oss her. Først av alt vil jeg dra oss gjennom highlights fra kvartalet og en liten strategioppdatering på hvor vi er. Så vil Sjur ta oss gjennom økonomiske nøkkeltall, og så vil jeg komme tilbake og snakke litt om hvordan vi ser på fremtiden, både for Lerøy og litt om markedet også. De fleste her kjenner Lerøy godt. Det er et globalt selskap med lang historie som går helt tilbake til 1899. Vi er et helintegrert selskap på sjømat. Vi har stor bredde i markeder som vi jobber med. Vi ble børsnotert i 2002, og våre verdier er åpen, ærlig, ansvarlig og skapende.
Speaker #1: SQL har gleden av å presentere Lerøy Seafood Groups sine 2. kvartalstall. Mitt navn er Henning Beltestad. Denne fin å ha. Og med meg i dag har jeg som vanlig Sjur Malm, som vil ta oss gjennom økonomiske nøkkeltall.
Speaker #1: Skal vi se her. Vi kommer oss her. Først og fremst vil jeg ta oss gjennom, dra oss gjennom highlights fra kvartalet og en liten strategioppdatering på hvor vi står. Så vil Sjur ta oss gjennom økonomiske nøkkeltall, og så vil jeg komme tilbake og snakke litt om hvordan vi ser på fremtiden, både for Lerøy og litt om markedet også.
Speaker #1: Lerøy, jo, de fleste her kjenner jo Lerøy godt. Det er et globalt selskap med lang historie, som går helt tilbake til 1899. Vi er et helintegrert selskap på sjømat. Vi har en stor bredde i markeder som vi jobber med. Vi ble børsnotert i 2002, og våre verdier er åpen, ærlig, ansvarlig og skapende.
Speaker #1: We are 6,000 employees, processed approximately 340,000 tons of seafood last year, had revenues of NOK 34 billion, produced around 196,000 tons of salmon and trout, had an operational operating profit of NOK 2.5 billion, and caught close to 60,000 tons of whitefish.
Henning Beltestad: Vi er 6,000 ansatte, bearbeidet en cirka 340,000 tonn med sjømat i fjor. Omsatte for NOK 34 billioner. Produserte nærmere 196,000 tonn med laks og ørret. Hadde et operasjonelt driftsresultat på NOK 2.5 billioner og fisket nærmere 60,000 tonn med hvitfisk. Globalt selskap, som jeg sa. Har distribusjonssentre og nedstrømsaktiviteter i alle sentrale markeder i Europa. Har salgskontorer i Sør-Korea, Japan, Kina, Thailand, Vietnam og sist nå også i India, der det i alle fall bor veldig mange folk. Så vi har stor tro på at India kan være et fremtidens marked, og kanskje med samme utviklingen som vi har sett i et av de største vekstmarkedene for tiden, som er Kina. Vår verdikjede. Dette er ganske unikt. Det å være helintegrert både på hvitfisk fra tråler og helt ut i egen merkevare i butikk, og helintegrert på råfisk fra rogn til ute i butikk.
Speaker #1: Ja, globalt selskap, som jeg sa. Har distribusjonssentre og nedstrømsaktiviteter i alle sentrale markeder i Europa. Har salgskontorer i Sør-Korea, Japan, Kina, Thailand, Vietnam, og sist nå også i India.
Speaker #1: Der det i alle fall bor veldig mange folk. Så vi har stor tro på at India kan være et fremtidig marked, og kanskje med samme utvikling som vi har sett i et av de største vekstmarkedene på tiden, som Kina.
Speaker #1: Ja, da går vi vår verdikjede. Dette er jo ganske unikt. Det å være helintegrert, både på hvitfisk fra tråler og helt ut i egen merkevare i butikk, og helintegrert på rødfisk fra Rong til ut i butikk.
Speaker #1: Så det er noe unikt med Lerøy. Det er ikke veldig mange selskap som har en sånn verdikjede på sjømat som det vi har. Så da går vi inn på kvartalet.
Henning Beltestad: Så det er noe unikt med Lerøy. Det er ikke veldig mange selskaper som har en sånn verdikjede på sjømat som det vi har. Da går vi inn på kvartalet. Det har vært et rimelig bra kvartal. Underliggende har vi en sterk biologisk utvikling med en positiv kostnadsutvikling. Opprettholder guiding på 195,000 tonn. Vi driver veldig bra på hvitfisk i hvitfisk verdikjeden både på landsiden og på fiskerisiden. Noe lavere inntjening i Market Operations eller det som vi tidligere kalte VAP-salg og distribusjon. Så ser vi at markedet er veldig bra for tiden og utvikler seg raskt. Så vi er positive med tanke på sånn som markedet utvikler seg nå og vil gjøre fremover. Og så er det foreslått utbytte på NOK 2.5 per aksje. I kvartalet så hadde vi en EBIT på NOK 574 million mot NOK 680 million i fjor.
Speaker #1: Det har vært et rimelig bra kvartal. Underliggende så det, vi har en sterk biologi, biologisk utvikling med en positiv kostnadsutvikling. Har opprettholdt guiding på 195000 tonn, vi driver veldig bra på hvitfisk i hvitfisk verdikjeden.
Speaker #1: Både på landsiden og på fiskerisiden. Noe lavere inntjening i Market Operations, eller det som vi tidligere kalte VAP-salg og distribusjon. Og så ser vi at markedet er veldig bra for tiden og utvikler seg raskt, og så vi er positive med tanke på det, slik som markedet utvikler seg nå og vil gjøre fremover.
Speaker #1: Og så det foreslåtte utbyttet på 2,50 kroner per aksje. I kvartalet hadde vi en EBIT på 574 millioner mot 680 millioner i fjor, og jeg kommer litt mer i detalj på det etter hvert.
Henning Beltestad: Og kommer med litt mer detaljer på det etter hvert. Vi hadde en kapitalmarkedsdag. Skal gi en liten oppdatering på noen av de hovedmålene som vi satte. Nå er det noen langsiktige mål her. Altså det som går på 2030-mål på volum 220,000 tonn. Der ligger vi på rundt en 193,000 tonn og rundt NOK 34 billioner i omsetning på 12 måneder rullerende. Men det aller viktigste her er jo egentlig hvordan vi jobber med det korte målet, og det er kostnadsreduksjon på NOK 1 billion. Der skal vi rapportere løpende nå hvert kvartal i forhold til hvor vi ligger der. Per nå har vi realisert NOK 402 million. Vi har identifisert og som er i arbeid på NOK 521 million. Og så har vi et gap opp til NOK 1 billion på NOK 77 million. Så det gapet var på NOK 241 million ved utgangen av Q1.
Speaker #1: Så har jo vi hatt en kapitalmarkedsdag, skal gi en liten oppdatering på noen av de hovedmålene som vi satte der. Nå er det noen langsiktige mål her, altså det som går på 20–30-mål på volum, 220 000 tonn. Der har vi en, ja, 12-måneders rullerende, og der ligger vi på rundt 193 000 tonn.
Speaker #1: Og ligger rundt 34 milliarder i omsetning, på 12 måneder rullerende. Men det aller viktigste her er jo egentlig hvordan vi jobber med det korte målet, og det er jo kostnadsreduksjon på 1 milliard.
Speaker #1: Og der skal vi rapportere løpende nå hvert kvartal i forhold til hvor vi ligger der, og per nå så har vi realisert 402 millioner, vi har identifisert og som er i arbeid på 521, og så har vi et gap da opp til 1 milliard, på 77 millioner.
Speaker #1: Så det gapet, det var på 241 millioner ved utgangen av Q1. Så her jobbes det utrolig godt, målrettet, og vi er veldig fornøyde med den farten vi har fått på dette arbeidet.
Henning Beltestad: Her jobbes det utrolig godt målrettet, og vi er veldig fornøyd med den farten vi har fått på dette arbeidet. Og hvordan vi jobber med å utvikle en sterk kostnadskultur. Det har vi hatt tidligere også, men vi har styrket den enda mer med å jobbe strategisk med hva som er de viktigste strategiske prioriteringene. Her jobbes det godt og har god fart. Det er ikke sånn at dette arbeidet slutter etter dette året. Dette fokuset kommer vi også til å ha fremover de neste årene. Så skal vi begynne å se på resultatene innenfor de forskjellige segmentene. Vi rapporterer innenfor Farming, Wild Catch og Market Operations. Da begynner vi med havbruk. Det går veldig bra i havbruk. Vi har lav dødelighet. Snittvektene er der vi ønsker å ha de på 4.8 kilo. Der var vi på 4.7 kilo i fjor.
Speaker #1: Og hvordan vi jobber med å utvikle en sterk kostnadskultur. Det har vi hatt tidligere også, men vi har styrket den enda mer ved å jobbe strategisk med hva som er de viktigste strategiske prioriteringene.
Speaker #1: Så her jobbes det godt og har god fart, og så er jo ikke det sånn at dette arbeidet her slutter etter dette året her. Så dette fokuset kommer vi også til å ha fremover, de neste årene.
Speaker #1: Så skal vi gå inn og se på resultatene innenfor de forskjellige segmentene. Vi rapporterer jo innenfor Farming, Wildcatch og Market Operation. Og da begynner jeg med havbruk.
Speaker #1: Ja, det går veldig bra i havbruk. Vi har lav dødelighet, snittvekten der vi ønsker å ha dem, på 4,8 kilo, og der var vi, ja, på 4,7 kilo i fjor.
Speaker #1: Vi har høy kvalitet på fisken, men har hatt i andre kvartal noe kjønnsmodning på ørret som har trukket ned prisoppnåelsen en del på tidligere sjøtroll.
Henning Beltestad: Vi har høy kvalitet på fisken, men har i Q2 hatt noe kjønnsmodning på ørret som har trukket ned prisoppnåelsen en del i Lerøy Sjøtroll. Prismessig ser vi på SSI så er de på samme nivå som det det var i tilsvarende kvartal i fjor. Og så ser vi også, og det er godt å se, at vi har store kostnadsforbedringer i havbrukssegmentet. Vi opprettholder guiding på 195,000 tonn. Ser vi på å gå inn i hvert selskap og hver region, så har vi i Lerøy Aurora et veldig sterkt kvartal. God biologi, god tilvekst, høy overlevelse, veldig god kvalitet på fisken og høye snittvekter. Som vi kan se her til høyre så er snittvektene 5.9 i dette kvartalet, mot 4.8 tilsvarende kvartal i fjor.
Speaker #1: Prismessig ser vi på SSI, så de er i tråd med, ja, på samme nivå som det det var i tilsvarende kvartal i fjor.
Speaker #1: Og så ser vi også at vi har, og det er godt å se, at vi har store kostnadsforbedringer i havbrukssegmentet. Og vi opprettholder guiding på 195,000 tonn.
Speaker #1: Ja, ser vi går inn i hvert selskap og hver region, så har vi Lerøy Aurora, en veldig sterk kvartal. God biologi, god tilvekst, høy overlevelse, veldig god kvalitet på fisken, og høye snittvekter. Som vi kan se her til høyre, så er snittvekten 5,9 i dette kvartalet mot 4,8 tilsvarende kvartal i fjor.
Speaker #1: Men så er det jo litt synd da, når vi først har denne store, fine fisken som dette, at ikke den prispremiumen der, som han har vært tidligere.
Henning Beltestad: Men så er det litt synd når vi først har denne store fine fisken, så er ikke prispremien der som den har vært tidligere. Men så ser vi også at prispremien på storfisk tar seg virkelig opp akkurat nå. Så dette med å ha fokus på å få fisken til høyest mulig vekt, det vil bli lønnsomt fremover. Det har vært et bra kvartal på kost, og vi forventer en liten økning i kostnadene fremover. Volumet på året er 52,000 tonn, mot cirka 55,000 tonn i fjor. Men vi har tatt opp guidingen, den var på 49,000 tonn, så den har tatt opp en del. Hovedgrunnen til det er at det har vært en veldig god tilvekst i nord. Ser vi på EBIT Value Chains så er den på nesten NOK 10 i Q2 og var på NOK 19 i tilsvarende kvartal i fjor.
Speaker #1: Men så ser vi også at prispremiumen på storfisk, den tar seg virkelig opp akkurat nå. Så dette med å ha fokus på å få fisken til høyest mulig vekt, det vil bli lønnsomt fremover.
Speaker #1: Ja, og så forventer vi det har vært et bra kvartal på kost. Og forventer en liten økning i kostnadene fremover. Volumet på året er 52 000 tonn mot cirka 55 000 tonn i fjor, men vi har tatt opp guidingen. Den var på 49 000 tonn, så den er tatt opp en del.
Speaker #1: Og hovedgrunnen til det er at det har vært en veldig god tilvekst i nord. Ser vi på EBIT, Value Chain, så lå den på nesten 20 kroner i Q2, og var på 19 kroner i tilsvarende kvartal i fjor.
Speaker #1: Så et godt gjennomført kvartal fra Lerøy Aurora. Så har vi Lerøy Midt. Her også god biologi, høy overlevelse, god kvalitet på fisken. Her også gode slaktevekter, 4,7 kilo mot 4,8 i fjor.
Henning Beltestad: Så et godt gjennomført kvartal fra Lerøy Aurora. Så har vi Lerøy Midt. Her også god biologi, høy overlevelse, god kvalitet på fisken. Her også gode slaktevekter, 4.7 kilo mot 4.8 i fjor. Ser vi på kostnadene så er de lavere enn Q1, 26 og lavere enn tilsvarende kvartal i fjor. Så en positiv kostnadsutvikling også her i Lerøy Midt. Og så forventer vi litt høyere kostnader inn i Q3 26. Volumet opprettholder vi på 73,000 tonn, så et par tusen tonn høyere enn det vi hadde i fjor, og har en EBIT Value Chain på 1,350. Så et godt kvartal i Lerøy Midt og god drive i produksjonen. I Lerøy Sjøtroll er det gledelig å se at det er en god biologisk utvikling i Q2, og det har det egentlig vært over lengre tid nå. Vi ser sterke forbedringer i forhold til overlevelse.
Speaker #1: Og ja, og ser vi på kostnadene så er de lavere enn Q1 26 og lavere enn tilsvarende kvartal i fjor. Så en positiv kostnadsutvikling også her i Lerøy Midt.
Speaker #1: Og så forventer vi litt høyere kostnader da inn i Q3 26. Volum, så det opprettholder vi på 73 000 tonn, så et par tusen tonn høyere enn det vi hadde i fjor.
Speaker #1: Og har en EBIT value chain på 1,350. Så et godt kvartal i Lerøy Midt, og god driv i produksjon. I Lerøy Sjøtroll er det gledelig å se at det er en god biologisk utvikling i andre kvartal, og det har det egentlig vært over lengre tid nå.
Speaker #1: Vi ser sterke forbedringer i forhold til overlevelse. Det har vært—vi har sikkert fått følt det på kroppen, men det er jo litt bra for fisken nå, da. Men det har vært lave temperaturer i fjordene her på Vestlandet, og det har påvirket littegrann tilveksten.
Henning Beltestad: Vi har sikkert følt det på kroppen. Det er jo litt bra for fisken også, men det har vært lave temperaturer i fjordene her på Vestlandet, og det har påvirket lite grann tilveksten. Den er lavere enn det den var på samme tid i fjor. I dette kvartalet har vi tatt en høy andel med ørret på 58%. Som sagt så har det vært noen utfordringer med kjønnsmodning som har påvirket prisoppnåelsen her i Lerøy Sjøtroll. Vi forventer betydelig lavere kostnader i Q3, og kostnadene i 2026 blir betydelig lavere enn i 2025. Her har vi tatt ned volumet lite grann på guiding ned til 70,000 tons, og hovedgrunnen til det er de lave sjøtemperaturene som vi har hatt i denne regionen gjennom sommeren. Men det kan også gi positive effekter for inngangen på høsten. Her drives veldig godt.
Speaker #1: Så den lavere enn det den var på samme tid i fjor. Og i dette kvartalet så har vi tatt en høy andel med ørret i dette kvartalet, og på 58%, og så som sagt, så har det vært noen utfordringer med kjønnsmodning som har påvirket prisoppnåelsen her i Lerøy Sjøtroll.
Speaker #1: Og vi forventer betydelig lavere kostnader i Q3, og kostnadene i 2026 blir betydelig lavere enn 2025. Ja, og her har vi tatt ned volumet littegrann på guiding, ned til 70 000 tonn, og hovedgrunnen til det er de lave sjøtemperaturene som vi har hatt i denne regionen gjennom sommeren.
Speaker #1: Men så er det nå sånn at det også kan gi positive effekter for inngangen på høsten. Så her drives det veldig godt. Veldig stolt over den snuoperasjonen som Lerøy Sjøtroll har gjort til nå, og vi er optimistiske med tanke på det som kommer fremover.
Henning Beltestad: Veldig stolt over den snuoperasjonen som Lerøy Sjøtroll har gjort til nå. Vi er optimister med tanke på det som kommer fremover. Her hadde vi en EBIT Value Chain på NOK 560 million mot NOK 970 million i fjor. Scottish Sea Farms er eid 50% av Lerøy og SalMar. Har hatt noen krevende år med biologiske utfordringer og derigjennom også dårlige resultater. Har nå en betydelig bedre biologisk situasjon inn i H2. Driver godt nå. Det ser vi også på volumene. Vi hadde et veldig lavt volum i Q2, og ser vi på halvåret så hadde vi 13,000 tons year to date H1, og så skal vi ha totalvolum på 43,000 tons. Volumet er betydelig høyere nå H2. Vi kommer litt tilbake til dette. Forventer at det skal bli en positiv prisutvikling på et betydelig høyere volum.
Speaker #1: Her hadde vi en EBIT Value Chain på 560 mot 970 i fjor. Scottish Seafarms har jo vi — Scottish Seafarms eid 50 % av Lerøy og SalMar.
Speaker #1: Har hatt noen krevende år, og med biologiske utfordringer, og derigjennom også dårlige resultater. Har nå en betydelig bedre biologisk situasjon inn i andre halvår, driver godt nå.
Speaker #1: Det ser vi også på volumene. Altså, vi hadde et veldig lavt volum i Q2, og ser vi på halvåret så hadde vi 13 000 tonn year-to-date første halvår, og så skal vi ha totalvolum på 43 000 tonn.
Speaker #1: Så volumet betydelig høyere nå andre halvår, og så får vi også, ja, så vi kommer litt tilbake til dette. Forventer også at det skal bli en positiv prisutvikling da på et betydelig høyere volum.
Speaker #1: Så vi akkurat der vi er nå, så er Scottish Seafarm på vei tilbake der som de pleier å være. Ser vi på guiding, så opprettholder vi guidingen for Norge.
Henning Beltestad: Akkurat der vi er nå, så er Scottish Sea Farms på vei tilbake dit de pleier å være. Ser vi på guiding så opprettholder vi guidingen for Norge. Jeg har gjort litt om på selskapene som jeg var inne på. 52,000 tons i Lerøy Aurora, 73,000 tons i Lerøy Midt og en 70,000 tons i Lerøy Sjøtroll og en totalt 195,000 tons. Så er det sikkert noen som lurer litt på hvorfor volumene i Norge går kraftig oppover og vi ligger flatt. Da er det viktig å gå litt tilbake og se hvor vi kommer fra. I 2023 var vi på 160,000 tons, opp til 171,000 tons og i fjor opp til 196,000 tons. Så vi har jo tatt ut betydelige forbedringer i de årene. Så er det sånn at høsten er den viktigste vekstperioden, og akkurat nå så ser det veldig bra ut.
Speaker #1: Vi har gjort litt om på selskapene, som vi var inne på: 52 000 tonn i Lerøy Aurora, 73 000 tonn i Lerøy Midt, og 70 000 tonn i Lerøy Sjøtroll, og en total på 295 000 tonn.
Speaker #1: Og så er det sikkert noen som lurer litt på hvorfor, ja, men volumene i Norge, de går jo kraftig oppover, og vi ligger ganske flatt, og da er det viktig å gå litt tilbake og se også der vi kommer fra, sant?
Speaker #1: Vi, i 2023, så var vi på 160 000 tonn, opp til 171 000 tonn, og i fjor opp til 196 000 tonn. Så vi har jo tatt ut betydelige forbedringer i de årene.
Speaker #1: Og så er det sånn at høsten jo er den viktigste vekstperioden, og akkurat nå ser det veldig bra ut. Det er mulig at volumene kan bli høyere enn 195, men akkurat nå er det beste estimatet vi har.
Henning Beltestad: Det er mulig at volumene kan bli høyere enn 195,000, men akkurat nå så er det beste estimatet vi har. Scottish Sea Farms, vår andel, 22,000 tons, så en total på 217,000 tons. Så har vi Market Operations. Vi er i 18 land og selger til over 80 markeder over hele verden. Bygd opp over de siste 25 årene. Har vært en flott og krevende reise. Nå har vi en verdikjede som står seg veldig godt helt ut til restaurant og til butikk i hele Europa, og er blitt et virkelig bra industriselskap med fokus på konsumprodukter. Ser vi på kvartalet så er det noe lavere inntjening i dette kvartalet her enn det vi hadde tilsvarende i fjor. I fjor så hadde vi NOK 351 million, i år så er vi på NOK 269 million. EBIT-marginen er opprettholdt, og den er høy.
Speaker #1: Og Scottish Seafarm da, vår andel 22,000 tonn, så en total på 217,000 tonn. Så har vi Market Operations. Vi er i 18 land, og selger til over 80 markeder over hele verden.
Speaker #1: Ja, bygd opp over de siste 25 årene. Har vært en flott reise, en krevende reise, og nå har vi en verdikjede som står seg veldig godt helt ut til restaurant og til butikk i hele Europa.
Speaker #1: Og blitt et virkelig bra industriselskap med fokus på konsumprodukter. Ser vi på kvartalet, så er det noe lavere inntjening i dette kvartalet her enn det vi hadde tilsvarende i fjor.
Speaker #1: I fjor så hadde vi 351, i år så vi på 269. EBIT-marginen opprettholder; den er høy, den er på 3,5 mot 2,4 i første kvartal, og ja, litt lavere enn det vi hadde i andre kvartal i fjor som var på 4,1 %.
Henning Beltestad: Den er på 3.5% mot 2.4% i første kvartal og er litt lavere enn det vi hadde i andre kvartal i fjor, som var på 4.1%. Dette segmentet er det god drive i. Har hatt litt mer utfordringer H1 enn det vi hadde i fjor. Litt med tanke på kontraktsposisjoner. En styrket krone som har påvirket noe. Og så har vi hatt en enhet ute i Europa som har hatt en litt spesiell, krevende situasjon i Q2, men som vi har kontroll på fremover og forventer at H2 skal bli betydelig bedre. Hvitfisk. Som jeg var inne på, veldig fornøyd med den utviklingen vi har i dette segmentet. Det er et segment som for de fleste kanskje er litt vanskeligere å forstå. Vi har 10 trålere. Vi er Norges største trålselskap på hvitfisk. Vi har 10 industrifabrikker i nord og driver denne verdikjeden med godt samarbeid.
Speaker #1: Og dette her segmentet det god drive i. Hatt litt mer utfordringer første halvåret enn det vi hadde i fjor. Litt med tanke på kontraktsposisjoner, en styrket krone som har påvirket noe, og så har vi hatt en enhet i ute i Europa som har hatt en litt spesiell krevende situasjon i Q2, men som vi har kontroll på fremover.
Speaker #1: Og forventer at andre halvår skal bli betydelig bedre. Hvit fisk, ja, som jeg var inne på, veldig fornøyd med den utviklingen vi har i dette segmentet.
Speaker #1: Det er jo et segment som for de fleste kanskje er litt vanskeligere å forstå. Vi har 10 trålere, vi er Norges største trålselskap på hvitfisk. Vi har 10 industrifabrikker i nord, og driver denne verdikjeden med godt samarbeid. Vi ser en fantastisk utvikling i forhold til der vi var da vi tok over dette selskapet, Norway Seafoods og Havfisk, for 10 år siden.
Henning Beltestad: Vi ser en fantastisk utvikling i forhold til der vi var da vi tok over dette selskapet, Norway Seafoods og Havfisk for 10 år siden. Veldig stolt over den utviklingen vi ser. Det er klart prisene er historisk høye, som også er krevende for industrisiden, men har klart å takle det på en veldig god måte. Og så har vi begynt å gi litt sånn forventninger til inntjeningen på året. Der var vi på NOK 350 til 400 million i første kvartal når vi lagde forventning for året, og den har vi hevet nå med NOK 50 million til NOK 400 til 450 million. Så god inntjening og forventer også at det skal være det fremover. Og ser vi på volumene i Q2 så er det fisket lite torsk.
Speaker #1: Veldig stolt over den utviklingen vi ser, og det er klart prisene er historisk høye, som da også er krevende for industrisiden. Men har klart å takle det på en veldig god måte, og så har vi begynt nå å gi litt sånn, ja, forventninger til inntjeningen på året.
Speaker #1: Der var vi på 350 til 400 millioner i første kvartal, når vi lagde forventning for året, og den har vi hevet nå med 50 millioner til 400 til 450 millioner.
Speaker #1: Så god inntjening, og forventer også at det skal være det fremover. Og ser vi på volumene i Q2, så ble det fisket lite torsk. Veldig mye av volumene kommer jo i første kvartal, men der har vi 1 500 tonn med torsk, 1 300 tonn med sei, 3 000 tonn hyse, 2 000 tonn reker, og en total på cirka 19 000 tonn mot 18 000 tonn i andre kvartal i fjor.
Henning Beltestad: Veldig mye av volumene kommer jo i første kvartal, men der har vi 1,500 tonn med torsk, 1,300 tonn med sei, 3,000 tonn hyse, 2,000 tonn reker og en total på en cirka 19,000 tonn mot 18,000 tonn i andre kvartal i fjor. Og har en resterende kvote på, så vi har en del torsk igjen. 3,300 tonn, hyse 11,600 tonn og 1,200 tonn hyse. Så en cirka 16,000 tonn mot 17,000 tonn i fjor. Ja, så da Sjur kan du få gå enda mer i dybden på tallene. Skal jeg ta med meg det glasset så du ikke
Speaker #1: Og har en resterende kvote på, så vi har en del torsk igjen, 3,300 tonn hyse, 11,600 tonn, og 1,200 tonn hyse. Så en cirka 16,000 tonn mot 17,000 tonn i fjor.
Speaker #1: Ja, så da, Sjur, kan du få gå enda mer i dybden på tallene? Skal nettopp med det glasset, så du ikke... Jo, takk for det, Henning.
Sjur Malm: Jo, takk for det, Henning. Da skal jeg oppsummere det Henning har sagt i tall. Og dette viser jo profit og loss på Lerøy i andre kvartal. Og så er de lønnsomhetsdriverne som Henning har pratet gjennom er vist på de linjene nederst. Så det ene vi ser det er jo at volumet vårt på lakse og ørret er ned fra i fjor. Det er drevet av blant annet av disse høye, lave sjøtemperaturene på Vestlandet gjør at vi har hatt lavere slaktevolum i kvartalet. Ser vi på den marginen på den fisken og marginen her, det er marginen i både Farming og i Market Operations, så ser vi at marginen er litt ned fra i fjor, men ikke de store endringene. Så litt lavere volum, litt lavere margin. Ser vi inn på driverne i den marginen, så er det ene hva er kostnadene i Farming.
Speaker #1: Da skal jeg oppsummere det Henning har sagt i tall. Dette viser jo profit og loss på Lerøy i andre kvartal. Og så er de lønnsomhetsdriverne som Henning har pratet gjennom, vist på de linjene nederst.
Speaker #1: Så det ene vi ser, det er jo at volumet vårt på laks og ørret er ned fra i fjor. Det er drevet blant annet av disse lave sjøtemperaturene på Vestlandet, som gjør at vi har hatt lavere slaktevolum.
Speaker #1: I kvartalet. Ser vi på den marginen på den fisken, og marginen her, det er marginen i både havbruk og i market operation. Så ser vi at marginen er litt ned fra i fjor, men ikke de store endringene.
Speaker #1: Så litt lavere volum, litt lavere margin. Ser vi inn på driverne i den marginen, så er det ene hva kostnadene i havbruk er. Og i havbruk dette kvartalet har vi hatt en veldig god utvikling og en bedre kostnadsutvikling enn det vi hadde forventet.
Sjur Malm: I havbruk dette kvartalet har vi hatt en veldig god utvikling og en bedre kostnadsutvikling enn det vi hadde forventet. Jeg er ned cirka NOK 5 i kostnader i Q2 sammenlignet med Q1. Den utviklingen er vi veldig fornøyd med. Spotprisen er veldig mye ned, og det er grunnen til at ikke vi har en marginøkning som følge av den kostnadsreduksjon. I tillegg til det i VAP-salg distribusjon som Henning har vært innom, så har vi litt lavere marginer i år enn i fjor og kommer litt mer i dybden på det etterpå. Det er på en måte rødfisk og rødfisk verdikjeden. Litt lavere volum. Margin på omtrent samme nivå, men veldig god kostnadsutvikling i Farming. Ser vi da i Wild Catch så er utfordringene i Wild Catch det at det kan være tidsforskjeller mellom når vi fisker og når vi selger.
Speaker #1: Og vi ned cirka 5 kroner i kostnader i andre kvartal sammenlignet med første kvartal. Den utviklingen er vi veldig fornøyde med. Så spotprisene gikk veldig mye ned.
Speaker #1: Og det er grunnen til at vi ikke har en marginøkning som følge av den kostnadsreduksjonen. I tillegg til det, i Vapsalg distribusjon, som Henning har vært innom, så har vi litt lavere marginer i år enn i fjor.
Speaker #1: Og kommer litt mer i dybden på det etterpå. Så det er på en måte rød fisk og rød fisk-verdikjeden. Litt lavere volum, margin på omtrent samme nivå, men veldig god kostnadsutvikling i havbruk.
Speaker #1: Ser vi da i villfangst, så er utfordringene i villfangst at det kan være tidsforskjeller mellom når vi fisker og når vi selger. Og det vi rapporterer her, jo, det er det vi har solgt.
Sjur Malm: Det vi rapporterer her er jo det vi har solgt. Det som også kommer frem av rapporten er at vi har bygget betydelig med lager. Det ser ut som hvitfisk på driftsresultat leverer det samme i år som i fjor. Men det som egentlig er et bedre bilde på hvordan det har gått i kvartalet og forventningene er jo det som Henning har vært innom, som er at vi har økt forventningene på året med cirka NOK 50 million til NOK 400 til NOK 450. Det betyr jo at det har vært et veldig godt Q2 og at vi har gode volum å selge i Q3 og Q4, og at vi forventer da en vesentlig inntjeningsvekst i det segmentet på året sammenlignet med i fjor.
Speaker #1: Det som også kommer frem av rapporten, er at vi har bygget betydelig med lager. Så det ser ut som hvitfisk på driftsresultat leverer det samme i år som i fjor, men det som egentlig er et bedre bilde på hvordan det har gått i kvartalet og forventningene, jo, det er det som Henning har vært innom, nemlig at vi har økt forventningene på året med cirka 50 millioner til 400 til 450.
Speaker #1: Det betyr jo at det har vært et veldig godt andre kvartal, og at vi har gode volum å selge i Q3 og Q4, og at vi forventer da en vesentlig inntjeningsvekst i det segmentet på året sammenlignet med i fjor.
Speaker #1: Og sånn helt i korte tall, så i fjor i Q2, så var resultateffekten som virket positivt med at vi tømte lageret, cirka 100 millioner.
Sjur Malm: Helt i korte tall, i fjor i Q2 så var resultateffekten som virket positivt med at vi tømte lageret cirka NOK 100 million. I år har vi fylt lageret med cirka NOK 50, så år over år så er den lagereffekten cirka NOK 150 million i EBIT. Det gjør det vanskelig å se på kvartalstall. Men på året som sagt så er inntjeningen høyere og forventningen høyere i år enn i fjor. I sum da så er det da litt lavere volum. Det er hoveddriveren på lavere omsetning, og de effektene har vært gjennom er hoveddriveren da på en noe lavere driftsresultat. Avkastningen i Lerøy nå i Q2 er jo 8%, omtrent som i fjor. Det er vi jo ikke fornøyd med, og det er viktig å ha med seg når vi leser i avisene om hvor god inntjening det er egentlig i denne rødfisknæringen.
Speaker #1: I år har vi fylt lageret med cirka 50. Så år over år, så den lagereffekten cirka 150 millioner i EBIT. Det gjør det vanskelig å se på kvartalstall, men på året, som sagt, så er inntjeningen høyere og forventningen høyere i år enn i fjor.
Speaker #1: I sum da, så er det da litt lavere volum. Det er hoveddriveren på lavere omsetning, og de effektene jeg har vært innom er hoveddriverne da på noe lavere driftsresultat.
Speaker #1: Avkastningen i lerøy nå i andre kvartal jo på 8% omtrent som i fjor. Det vi jo ikke fornøyd med. Og det viktig å ha med seg når vi leser i avisen om hvor god inntjening det egentlig i denne rødfisknæringen.
Speaker #1: 8% avkastning lavere enn det har vært historisk. Og noe vi ikke fornøyd med, og noe vi jobber knallhardt med å øke. Der også dette kostnadsprogrammet.
Sjur Malm: 8% avkastning er lavere enn det har vært historisk og noe vi ikke er fornøyd med og noe vi jobber knallhardt med å øke. Derav også dette kostnadsprogrammet. Det snakket vi om på kapitalmarkedsdagen, og da snakket vi også mye om dette med kapitalbinding og bruk av kapital. Dette viser jo balansen vår og aktivitetsnivået er ikke så ulikt i fjor, og vi er fornøyd med den utviklingen vi ser i balanse. Vi ser at balansestørrelsen er ned, og i praksis så binder vi da mindre kapital på omtrent den samme aktiviteten. Det er jo en ønsket utvikling. Ser vi på de ulike punktene her, så er jo dette med lager som jeg nevnte. Der er det opp, og det er på grunn av hvitfisk lager som er den driveren der.
Speaker #1: Det snakket vi mye om på kapitalmarkedsdagen, og der snakket vi også mye om dette med kapitalbinding og bruk av kapital. Og dette viser jo balansen vår.
Speaker #1: Og aktivitetsnivået er ikke så ulikt i fjor. Og vi er jo fornøyd med den utviklingen vi ser i balansen. Vi ser at balansestørrelsen går ned. Og i praksis så binder vi da mindre kapital på omtrent den samme aktiviteten.
Speaker #1: Og det er jo en ønsket utvikling. Og ser vi på de ulike punktene her, så, jo dette med lager som jeg nevnte, der er det opp, og det er på grunn av hvitfisklager.
Speaker #1: Som den, den driveren der. Vi har en sterk og god balanse, og vi har en veldig god cashflow-utvikling dette kvartalet, som jeg har vist her.
Sjur Malm: Vi har en sterk og god balanse, og vi har en veldig god cash flow utvikling dette kvartalet som er vist her, og det største elementet her er jo endring i arbeidskapital der vi har frigitt cirka NOK 400 million i arbeidskapital. Til tross for at vi da har betalt NOK 1.5 billion i utbytte, så er ikke netto rentebærende gjeld som gir opp gjennom kvartalet. Det er veldig god arbeidskapitalutvikling i dette kvartalet. Ser vi da utover i Q3 og Q4 innenfor arbeidskapital, så forventer vi nå, og det vil jo tiden vise at et strammere laksemarked kan ta prisene opp. Så skal vi også ha mer volum i H2. Så det vil jo være arbeidskapitaldrivende i den Market Operations. Ser vi havbruk, så er forventningen at fôrprisene skal opp. Når vi skal fôre mye, så vil arbeidskapitalbindingen opp i havbruk.
Speaker #1: Og det største elementet her er jo endring i arbeidskapital, der vi har frigitt cirka 400 millioner i arbeidskapital. Og til tross for at vi da har betalt 1,5 milliarder i utbytte, så gikk ikke nettorentegjeld så mye opp gjennom kvartalet.
Speaker #1: Så en veldig god arbeidskapitalutvikling i dette kvartalet. Ser vi da utover i Q3 og Q4 innenfor arbeidskapital, så forventer vi jo nå—andet vil jo tiden vise—at et strammere laksemarked kan ta prisene opp.
Speaker #1: Så skal vi også ha mer volum i andre halvår, så det vil jo være arbeidskapitaldrivende i den market operation. Ser vi havbruk, så er forventningen nå at fôrprisene skal opp.
Speaker #1: Og vi skal fôre mye, så det vil ta arbeidskapitalbindingen opp i havbruk. Men så har vi også et stort hvitfisklager som vi skal selge i Q3 og Q4, og det vil motvirke den endringen betydelig.
Sjur Malm: Men så har vi også et stort hvitfisklager som vi skal selge i Q3 og Q4, og det vil motvirke den endringen betydelig. Ser vi på investeringer så er det vi har investert mest i senere år. Det er ny teknologi i Farming. Det er det lysegrå feltet. Det kommer Henning litt tilbake til nå etterpå og viser noe av det den siste som vi får levert inn i slutten av dette året, inn i neste år Aquatraz. Men ingen endringer i investeringer. Vi ser vedlikeholdsinvesteringer på cirka NOK 1 billion. Så er det vekstinvesteringer der teknologiinvesteringer i Farming er det største. Hvis dere drar og ser her på Vestlandet og gamle Hordaland, så vil dere se at disse anleggene drives vesentlig forskjellig i dag fra hvordan det var for 5 til 10 år siden.
Speaker #1: Ser vi på investeringer, så det vi har investert mest i de senere år, det er ny teknologi i havbruk. Det er det lysegrå feltet. Det kommer Henning litt tilbake til nå etterpå.
Speaker #1: Og viser noe av det, og den siste som vi får levert inn i slutten av dette året, inn i neste år, Akvatras. Men ingen endringer i investeringer.
Speaker #1: Vi ser vedlikeholdsinvesteringer på cirka 1 milliard. Og så er det vekstinvesteringer. Det er teknologiinvesteringer i havbruk som er det største. Og hvis dere drar og ser her på Vestlandet, i gamle Hordaland, så vil dere se at disse anleggene drives vesentlig forskjellig i dag.
Speaker #1: Fra hvordan det var for 5 til 10 år siden, så er bransjen i endring, og det er nok også noe av grunnen til at vi ser den utrolig gode utviklingen på biologiske data.
Sjur Malm: Bransjen er i endring, og det er nok også noe av grunnen til at vi ser den utrolig gode utviklingen på biologiske data både i Lerøy, men også i næringen som helhet. Så er det jo en diskusjon på hvor mye bidrar næringslivet? Hvor mye bidrar denne havbruksnæringen i Norge, og hvor mye bidrar Lerøy? Det her er en ringvirkningsanalyse på effekten av Lerøys operasjon i Norge. Prikkene viser hvor vi har aktiviteter, hvor vi handler. Enten har du enten operasjon selv eller kjøper med leverandører. Vi har kjøpt varer, og dette er for 2025 fra 4,600 ulike leverandører for cirka NOK 20 billion. Vi har operasjoner selv i 50 kommuner i landet, og vi har mer enn 4,000 ansatte i Norge som da er bosatt i mer enn 190 kommuner.
Speaker #1: Både i Lerøy, men også i næringen som helhet. Så det er jo en diskusjon på hvor mye bidrar næringslivet, hvor mye bidrar denne havbruksnæringen i Norge, og hvor mye bidrar Lerøy.
Speaker #1: Dette her er jo en ringvirkningsanalyse på effekten av Lerøy sin operasjon i Norge. Prikkene viser hvor vi har aktivitet og hvor vi handler, enten gjennom egen operasjon eller kjøp fra leverandører.
Speaker #1: Vi har kjøpt varer av dette for 2025 fra 4 600 ulike leverandører, for cirka 20 milliarder. Vi har operasjoner selv i 50 kommuner i landet.
Speaker #1: Og vi har mer enn 4 000 ansatte i Norge, som da er bosatt i mer enn 190 kommuner. Jobbskapningen dette gir er over 10 000 jobber. Og vi bidro med skatter på cirka 2 milliarder.
Sjur Malm: Jobbskapingen i dette er over 10,000 jobber, og vi bidro med skatter på cirka NOK 2 billion. Ringvirkningene av denne næringen og ringvirkningene av Lerøy både langs kysten, men som vi ser det er prikker her over hele landet. De er veldig store, og det er viktig å ha med seg. Også på kapitalmarkedsdagen så delte vi opp inntjeningen i dette Market Operations segmentet litt mer i tre enheter. En er det vi har kalt primary processing, som da er slakting og filetering her i Norge. Den delen der lå det tidligere alt i Farming. Nå har vi med i dette kvartalet med effekt fra 1 January flyttet all den aktiviteten til Market Operations som vi rapporterer i dag. Men det er slakting og filetering.
Speaker #1: Så næring, altså ringvirkningen av denne næringen og ringvirkningen av Lerøy både langs kysten, men som vi ser, det er prikker her over hele landet, de er veldig, veldig store, og det er viktig å ha med seg.
Speaker #1: Også på kapitalmarkedsdagen så delte vi opp inntjeningen i dette Market Operation-segmentet litt mer i tre enheter. En, det vi har kalt primary processing, som da er slakting og filetering.
Speaker #1: Her i Norge, den delen der lå det tidligere alltid havbruk. Nå har vi med i dette kvartalet, med effekt fra 1. januar, flyttet all den aktiviteten til Market Operation, sånn at vi rapporterer det der.
Speaker #1: Men det er slakting og filetering. Så det er salg og distribusjon som på en måte er den gamle aktiviteten som halvparten av Lerøy, og som Lerøy har drevet med i alle år, som også da har bygget ut salgsvirksomheter rundt omkring i verden.
Sjur Malm: Så er det salg og distribusjon som er på en måte den gamle aktiviteten som Hallvard Lerøy og Lerøy har drevet med i alle år, som også da er bygget ut i salgsvirksomheter rundt omkring i verden. Og så er det en konsumentprodukter bit som er mange av de fabrikkene som Henning viste på kartet i Europa, men også i Norge. Jeg skal gå helt i dybden på alle slidene her. Dette er vist litt som bakgrunnstall for de som ønsker å bygge modeller, og Henning har vært gjennom hoveddriverne. Men hvis vi begynner med den salg og distribusjonsaktiviteten, så ser vi da at volumet er litt lavere i år enn i fjor. Det er fordi at vi har mindre slaktet volum som er viktigste driver. Men vi har god kontroll på kost og litt høyere marginer i Q2 enn det vi hadde i Q1.
Speaker #1: Og så er det en konsumentprodukter-bit, som mange av de fabrikkene som Henning viste på kartet, sted i Europa, men også i Norge. Nå skal jeg ikke gå helt i dybden på alle slidene her.
Speaker #1: Dette er vist litt som bakgrunnstall for de som ønsker å bygge modeller. Og Henning har vært gjennom hoveddriverne. Men hvis vi begynner med salgs- og distribusjonsaktiviteten, så ser vi jo at volumet er litt lavere i år enn i fjor.
Speaker #1: Det er fordi at vi har mindre slaktet volum, som viktigste driver. Vi ser vi har god kontroll på kost, og litt høyere marginer i Q2 enn det vi hadde i Q1.
Speaker #1: Så god utvikling der. Dette segmentet har jo blitt påvirket, blant annet av dette med høyere logistikkostnader, spesielt i Q1 som følge av krigen i Iran.
Sjur Malm: God utvikling der. Dette segmentet er jo blitt påvirket blant annet av dette med høyere logistikkostnader, spesielt i Q1 som følge av krigen i Iran. God marginutvikling i dette kvartalet. Ser vi på konsumentprodukter, som er da de produktene dere finner blant annet med Lerøy sitt navn på her i Norge, som man da gjør rundt omkring i hele verden. Så ser vi at det er ganske stabile volum. Men så ser vi at inntjeningen er vesentlig lavere enn i fjor. Det er vi ikke fornøyd med. Henning var gjennom drivere i det. Det ene er jo dette med kontraktspriser, og der er det jo priser til våre kunder som er lik, kanskje som året før. Og så ser vi at laksepris og ørretpris i EUR er faktisk oppe i Q2 sammenlignet med i fjor.
Speaker #1: Så god marginutvikling i dette kvartalet. Ser vi på konsumentprodukter, som da er de produktene der man finner blant annet Lerøy sitt navn på her i Norge, som man da gjør rundt omkring i hele verden, så ser vi at det er ganske stabile volum.
Speaker #1: Men så ser vi at inntjeningen er vesentlig lavere enn i fjor. Det er vi ikke fornøyd med. Henning var gjennom drivere i det. Det ene er jo dette med kontraktspriser.
Speaker #1: Og der er det jo priser til våre kunder som er like, kanskje, som året før. Og så ser vi at laksepris og ørretpris i euro faktisk er opp i Q2 sammenlignet med i fjor.
Speaker #1: Så når vi sier at prisen på laks er lik som i fjor, så er det i norske kroner. I euro er den opp. Og det er også et bilde på at etterspørselsveksten i Europa og i verden er veldig, veldig god.
Sjur Malm: Når vi ser at prisen på laks er lik som i fjor, så er det i norske kroner. I EUR så er den opp. Og det er også et bilde på at etterspørselsveksten i Europa og i verden er veldig god. God kostnadskontroll. Men vi er ikke fornøyd med marginene i dette kvartalet, og vi forventer en vesentlig høyere inntjening i dette i Q3 og Q4. Til slutt så er det dette med slakteri og filetering. Der er hele aktiviteten nå i Lerøy i dette med effekt fra Q1. Og så ser man da volumene og marginene. Og det er jo en stabil og god business. Og vi driver jo industri langs da i de regionene i Lerøy Sjøtroll, Lerøy Midt og Lerøy Roa.
Speaker #1: God kostnadskontroll, men vi er ikke fornøyd med marginen i dette kvartalet, og vi forventer en vesentlig høyere inntjening i Q3 og Q4. Til slutt, så er det dette med slakteri.
Speaker #1: Og og filetering. Det er hele aktiviteten nå i Lerøy i dette, med effekt fra Q1. Og så ser man da volumene og marginene. Og det er jo en stabil og god business.
Speaker #1: Og vi driver jo industri langs, da, i de regionene i Lerøy Sjøtroll, Lerøy Midt og Lerøy Røe. Ser vi på velfangst, så var jeg innom at det er vanskelig å se fra kvartal til kvartal.
Sjur Malm: Ser vi på Wild Catch så var innom at det er vanskelig å se fra kvartal til kvartal, og denne modellen viste vi også på kapitalmarkedsdagen. Se opptaket derfra hvis dere vil ha detaljer. Det er kun for å gi en mulighet fra utsiden til å regne på hvordan ser dette ut på året. Kvartal til kvartal er vanskelig, men hva er, hvordan beregner man inntjeningen på året. Da skal jeg kort vise det som er oppdaterte volumestimat for sporet. De er litt lavere i volum nå i 2026. Prisene er fortsatt veldig gode, men så har vi fått en reduksjon i drivstoffpriser og med lavere volum, også en reduksjon i hvor mye drivstoff vi bruker. Det som er en viktig grunn til at vi tror at inntjeningen blir høyere, er at drivstoffkostnaden er ned.
Speaker #1: Og denne modellen viste vi også på kapitalmarkedsdagen. Se opptaket derfra hvis dere vil ha detaljer. Det er kun for å gi en mulighet fra utsiden til å regne på hvordan dette ser ut på året.
Speaker #1: Kvartal til kvartal er vanskelig, men hvordan beregner man inntjeningen på året? Da skal jeg bare kort vise det som oppdatert volumestimat for oss på året.
Speaker #1: De er litt lavere i volum nå i 2026. Prisene er fortsatt veldig gode, men så har vi fått en reduksjon i fuelpriser. Og med lavere volum, også en reduksjon i hvor mye fuel vi bruker.
Speaker #1: Så det som er grunnen til at en viktig grunn til at vi tror at inntjeningen da blir høyere, er at fuelkosten går ned. Når vi regner gjennom denne modellen, så må alle kunne gjøre det også fra utsiden.
Sjur Malm: Når vi regner gjennom denne modellen som alle kan gjøre også fra utsiden, men når vi gjør det med våre forutsetninger, så kommer vi til at dette segmentet skal tjene et sted mellom NOK 400 million og NOK 450 million i driftsresultat i år. I fjor var det under NOK 300 million. Så en veldig god vekst i Wild Catch nå i 2026, og det er vi selvfølgelig veldig fornøyd med. Da skal vi se litt i krystallkulen og fremover, så jeg gir ordet tilbake til deg, Henning.
Speaker #1: Men når vi gjør det med våre forutsetninger, så kommer vi til at dette segmentet skal tjene cirka et sted mellom 400 og 450 millioner i driftsresultat i år.
Speaker #1: Og i fjor så var det under 300 millioner. Så en veldig god vekst i velfangst nå i 2026, og det er vi selvfølgelig veldig fornøyd med.
Speaker #1: Da skal vi se litt i krystallkulen og fremover, så jeg gir ordet tilbake til deg, Henning. Takk skal du ha, Kjur. Vi skal ikke gå så altfor mye i detalj, selv om denne her er ganske detaljert.
Henning Beltestad: Takk skal du ha, Kyrre. Jeg skal ikke gå så altfor mye i detalj, selv om denne her er ganske detaljert. Men jeg tror det som er det viktigste å få med seg her, det er å se på 2025. Veksten som var i 2025 er på hele 12% i globalt tilbud. I 2026 så er den veksten nede i 3%, og forventning for 2027 er 2.6%. Så nå er det tilnærmet like, egentlig nullvekst fremover. Hvis du ser på 2026, så er veldig mye av veksten, den har vært H1 og inn i Q3. Men vi kommer til å ha en negativ vekst fremover og utover resten av året.
Speaker #1: Så, men jeg tror det viktigste å få med seg her er å se på 2025. Veksten som var i 2025 var på hele 12 % i globalt tilbud.
Speaker #1: I 2026 så den veksten ned i 3 %. Og forventning for 2027 er 2,6 %. Så nå er det tilnærmet like, egentlig null vekst fremover. Og hvis du ser på 2026, så er jo veldig mye av veksten den har vært i første halvår og inn i tredje kvartal.
Speaker #1: Men vi kommer til å ha en negativ vekst fremover og utover resten av året. Og så var Sjur innom dette her med at, jo, ser vi – hvis vi ser i valuta – så har det også vært en sterk underliggende etterspørselsvekst, og vi ser prisnivåene nå inn i tredje kvartal betydelig bedre enn tilsvarende periode i fjor.
Henning Beltestad: Og så var Kyrre inne på dette her med at hvis vi ser i valuta, så har det også vært en sterk underliggende etterspørselsvekst, og vi ser prisnivåene nå inn i Q3 er betydelig bedre enn tilsvarende periode i fjor. Dette har vi sett før, og vi som har vært en stund i bransjen. Tilbudet går opp, prisene går ned, det bygges enormt med marked og når veksten uteblir så kommer prisene. Det er fordi at det er bygd opp. Det er etablert verdikjeder de to siste årene som ikke forsvinner. De skal fortsatt ha laks. Laks er et fantastisk produkt som er stort sett i alle markeder over hele verden. Så det er enorm kraft når først tilbudet avtar og etterspørselen øker og prisene går opp. Det ser vi så langt i dette kvartalet her. Så skal ikke jeg være altfor bombastisk om fremtiden.
Speaker #1: Og dette har jo vi sett før, og vi som har vært en stund i bransjen. Tilbudet går opp, prisene går ned, det bygges enormt med marked.
Speaker #1: Og når veksten uteblir, så kommer også prisene. Og det er fordi at det er bygd opp, det er etablert verdikjeder de to siste årene som ikke forsvinner.
Speaker #1: De skal fortsatt ha laks. Laks er et fantastisk produkt, som stort sett selges i alle markeder over hele verden. Så det er enorm kraft når først tilbudet avtar og etterspørselen øker, og prisene går opp, og det ser vi så langt i dette kvartalet her.
Speaker #1: Så skal ikke jeg si at vi er altfor bombastiske om fremtiden, men alt tyder på, og historien tyder på, at vi kommer til å ha en positiv prisutvikling fremover.
Henning Beltestad: Men alt tyder på, og historien tyder på at vi kommer til å ha en positiv prisutvikling fremover. Bare litt kort rundt segmentene. Var inne på det i sted. Veldig god utvikling i Farming. Jeg vil påstå at akkurat der vi er nå, og så er det heller ingen garanti. Der har vi aldri vært før, altså i forhold til biologi og i forhold til den fisken som vi har i sjø. Vi har jobbet veldig godt med kostnadsreduksjoner og kostnadsprogrammet som vi satte i gang med inngangen av dette året her. Vi har garantert enda mer å hente inn i 2027. Der skal vi virkelig jobbe knallhardt for å holde en positiv trend. Kostnadene våre kommer til å gå nedover fremover. Men så har vi noen kostnader som påvirker kosten på fisken selvfølgelig, og det er foret. Det er den største kostnadsfaktoren.
Speaker #1: Bare litt kort rundt segmentene. Var inne på det også i sted. Veldig god utvikling i havbruk. Og jeg vil påstå at akkurat der vi er nå, så er det heller ingen garanti der – her har vi aldri vært før.
Speaker #1: Altså, i forhold til biologi og i forhold til den fisken som vi har i sjø. Vi har jobbet veldig godt med kostnadsreduksjoner, og det kostnadsprogrammet som vi satte i gang ved inngangen av dette året her.
Speaker #1: Og vi har garantert enda mer å hente inn i 2027. Og der skal vi virkelig jobbe knallhardt for å holde en positiv trend. Kostnadene våre kommer til å gå nedover fremover.
Speaker #1: Men så har jo vi noen kostnader som påvirker kosten på fisken, selvfølgelig, og det er fôret. Det er den største kostnadsfaktoren. Og slik som det er i dag, så er fôrkostnaden vår stigende.
Henning Beltestad: Og sånn som det er i dag så er fôrkostnadene våre stigende. Men vi mener at i 2027 så vil den kostnadsutviklingen som vi har kompensere og gjør til at vi skal klare å minst holde kostnadene på samme nivå i 2027, selv med betydelig høyere fôrkostnader. Volumet er 115,000 tons and 217,000 tons inkludert Scottish Sea Farms. Nå har vi vært mye gjennom hvitfisk allerede. Vi har en veldig positiv utvikling i dette segmentet, og det inkluderer også den jobben som gjøres helt ut i salg. Mer integrert i den delen av verdikjeden. Vi tar en betydelig større andel av det vi fisker inn i vår egen verdikjede og bearbeider den. Det er veldig positivt og ikke minst positivt for fabrikkene våre i nord. Vi prøver å trade minst mulig og foredle mest mulig. Market Operations. Der er det god fart.
Speaker #1: Men vi mener at i 2027, så vil den kostnadsutviklingen som vi har, kompensere for, og gjøre at vi skal klare å minst holde kostnadene på samme nivå i 2027, selv med betydelig høyere fôrkostnader.
Speaker #1: Volumet er 195 000 tonn. Og 217 000 tonn inkludert skattesifrene. Nå har vi vært mye gjennom hvitfisk allerede. Vi har en veldig positiv utvikling i dette segmentet, og det inkluderer også den jobben som gjøres helt ute i salg.
Speaker #1: Mer integrert i den delen av verdikjeden, vi tar en betydelig større andel av det vi fisker inn i vår egen verdikjede og bearbeider den.
Speaker #1: Det er veldig positivt, og ikke minst positivt for fabrikkene våre i nord. Vi prøver å trade minst mulig og foredle mest mulig. Market operations der, det er en god fart.
Speaker #1: Litt krevende tredje kvartal. Har god fart inn i høsten. Jobber godt. Jobber godt med kostnadsprogrammene her også. Og ja, har forventninger om at også den markedsbyggingen som vi har, både vi og næringen ellers har gjort, vil fortsette.
Henning Beltestad: Litt krevende Q3. Har god fart inn i høsten. Jobber godt med kostnadsprogrammene her også, og har forventninger om at også den markedsbyggingen som både vi og næringen ellers har jobbet, vil fortsette. Vi opplever at overseas-markedene er kanskje de markedene som er aller sterkest, og derigjennom også at vi har etablert de nye salgskontorene som vi har i Asia, kommer til å gi oss en sterk posisjon i årene som kommer. Vi mener at det er der vi kommer til å se den største økningen i etterspørsel, og der er vi godt etablert. Så vi har sterk tro på dette segmentet. Så er det i forhold til forventninger. Nå har vi 195,000 tons. Kostnadene våre er fallende. Vi har tro på at vi skal klare å komme opp til 220,000 tons i 2030 og skal ha nummer 1 kostnadsposisjon i de regionene som vi er i.
Speaker #1: Og vi opplever at overseas-markedene kanskje er de markedene som står aller sterkest. Og der igjennom, og at vi har etablert de nye salgskontorene som vi har i Asia, kommer til å gi oss en sterk posisjon i årene som kommer.
Speaker #1: Og vi mener at det er der vi kommer til å se den største økningen i etterspørsel. Og der er vi godt etablert. Så vi har sterk tro på dette segmentet her.
Speaker #1: Så det, i forhold til forventninger nå, har vi 195.000 tonn. Kostnadene våre er fallende. Vi har tro på at vi skal klare å komme opp til 220.000 tonn i 2030.
Speaker #1: Og skal ha nummer én kostnadsposisjon i alle, i alle, i våre, i de regionene som vi er i. Der jobber vi godt med det.
Henning Beltestad: Der jobber vi godt med det. Vi er ikke der ennå. Vi har gode konkurrenter, og det er bra. Vi tror at vi skal ha et betydelig løft i hvitfisksegmentet også i forhold til 2030. 2026 var vi innom. Vi har også en god flyt inn i høsten 2026 på Market Operations, og har et ambisiøst mål om å nå NOK 2 billioner i EBIT i 2030. Det var ikke så mange som trodde at vi skulle klare NOK 1.2 billioner når vi ser fem år tilbake i tid i det segmentet. Det klarte vi og litt mer. Vi har sterk tro på at det skal være oppnåelig i 2030. Så er vi her på Vestlandet, og her har vi gjort mye. Kyrre var inne på det. Vi sitter ikke stille. Denne her nede, det var en tumor. Den har vi vel hatt i over ti år, mener jeg.
Speaker #1: Vi er ikke der ennå. Vi har gode konkurrenter, og det er bra. Og vi, ja, tror at vi skal ha et betydelig løft i hvitfisksegmentet i forhold til 2030.
Speaker #1: I 2026 var vi innom. Og ja, vi har også en god flyt inn i høsten 2026 på market operations. Vi har et ambisiøst mål om å nå 2 milliarder i EBIT i 2030.
Speaker #1: Det var ikke så mange som trodde at vi skulle klare 1,2 milliarder når vi ser fem år tilbake i tid i det segmentet.
Speaker #1: Det klarte vi og litt mer. Og vi har sterkt tro på at det skal være oppnåelig i i 2030. Så vi her på Vestland og her har jo vi gjort mye Sjur var inne på det altså vi vi sitter ikke stille vi denne her nede det var en tubmer den har vi vel hatt i over 10 år mener jeg 10-12 år med gode resultater det å ha fisken stående i et et rør vi presenterte dypdrift her for to år siden og vi vi presenterte produktet her ute og denne regionen her så laksen cirka 50 ja kanskje mellom 50 og 60% av all laksen i Vestland står i dypdrift og det har virkelig gitt oss store forbedringer semilukket ja og bruker laser og så vi investerer mye i ny teknologi men så det sånn at den tradisjonelle driften på de fleste lokaliteter.
Henning Beltestad: Ti-tolv år med gode resultater. Det å ha fisken stående i et rør. Vi presenterte dypdrift her for to år siden, og vi presenterte produktet her ute også. I denne regionen så er laksen cirka mellom 50% and 60% av all laksen i Vestland, står i dypdrift, og det har virkelig gitt oss store forbedringer. Semilukket og bruker laser. Så vi investerer mye i ny teknologi. Men så er det sånn at den tradisjonelle driften på de fleste lokaliteter, det er den beste måten å drive på. Men det å investere i ny teknologi er for å drive bedre på de lokalitetene som er mest krevende. Men vi stopper ikke der. Vi investerer nå i lukketeknologi her i Vestland. Vi har laget en liten film som vi avslutter med. Cirka ett minutt, og så tar vi litt spørsmål etter det.
Speaker #1: Så den, det er den beste måten å drive på. Men det er jo å investere i ny teknologi for å drive bedre på de lokalitetene som er mest krevende.
Speaker #1: Og men vi stopper jo ikke der. Vi investerer nå i lukket teknologi. Her i Vestland har vi laget en liten film som vi avslutter med.
Speaker #1: Cirka ett minutt, og så tar vi litt spørsmål etter det. Så da får vi se om vi får i gang den filmen. Ja, det var det vi hadde.
Henning Beltestad: Så da får vi se om vi får i gang den filmen. Ja, det var det vi hadde. Så håper jeg at når vi står her om 1 år, Kyrre, så kan vi vise foreløpige resultater av de 3 merdene som settes ut nå ved årsskiftet. Et utrolig spennende prosjekt. Dette er i samarbeid med SalMar. Vi gjør dette i Kina, 3 til oss og 3 til de. Så godt samarbeid med en god konkurrent som vi kjenner veldig godt. Det er også spennende at aktørene i næringen jobber sammen om å utvikle ny teknologi for å løse de utfordringer vi har. For utfordringer har vi. Men jeg mener hele næringen og Lerøy jobber veldig godt og målrettet med å løse de. Hvis du kommer opp, Kyr, så får vi ta litt spørsmål fra salen. Jeg vet ikke hvor mye tid vi har, men vi har noe litt tid.
Speaker #1: Så håper jeg at når vi står her om et år, Sjur, så kan vi vise gode resultater, sånn foreløpige resultater, av de tre merene som settes ut nå ved årsskiftet.
Speaker #1: Utrolig spennende prosjekt. Og dette i samarbeid med Salmar, at vi gjør dette i Kina. Tre til oss og tre til dem. Så godt samarbeid med en god konkurrent.
Speaker #1: Som vi kjenner veldig, veldig godt. Og det er også spennende. Det at aktørene i næringen jobber sammen om å utvikle ny teknologi for å løse de utfordringer som vi har, og utfordringer, det har vi. Men jeg mener hele næringen og Lerøy jobber veldig godt og målrettet med å løse de.
Speaker #1: Så da, Sjur, hvis du kommer opp, så får vi ta litt spørsmål fra salen. Jeg vet ikke hvor mye tid vi har, men vi har noe – veldig tid.
Sjur Malm: Bruke noen minutter på det. Jeg har fått noen spørsmål fra webcast, så de kan vi svare på mens dere rekker opp hånden hvis noen har spørsmål. Det er spørsmål fra analytikere. Det ene er hvor mye kostnadene ned i Q2 kontra Q1 og er kostnadsnivået i Q2 det laveste vi kommer til å se i år? Det kommenterte jeg litt på i sted. Kostnadene i Q2 er knappe NOK 5 lavere i havbruk. Altså knappe NOK 5 fra Q1 til Q2, og så er kostreduksjonen størst i Lerøy Sjøtroll og minst i Lerøy Midt. Men alle regionene er ned. Er dette det laveste kostnadsnivået vi kommer til å se i år? Det henger litt på fôrkost og fôrkostutvikling. Nå kommer Austevoll rett etterpå og kommer til å snakke om utvikling i de pelagiske markedene.
Speaker #1: Bruk noen minutter på det. Jeg har fått noen spørsmål fra webcast, så de kan vi jo svare på mens dere rekker opp hånden hvis noen har spørsmål.
Speaker #1: Og det spørsmålet fra analytikere, det ene er hvor mye kostnaden ned i Q2 kontra Q1. Og kostnadsnivået i Q2, er det det laveste vi kommer til å se i år?
Speaker #1: Og det kommenterte jeg litt på i sted. Altså kostnaden i Q2 knappe 5 kroner lavere i havbruk, enn det, altså knappe 5 kroner ned fra Q1 til Q2.
Speaker #1: Og så er kostnadsreduksjonen størst i Lerøy Sjøtroll og minst i Lerøy Midt. Men alle regionene er ned. Er dette det laveste kostnadsnivået vi kommer til å se i år?
Speaker #1: Det henger litt på fôrkost og fôrkostutvikling. Og nå kommer Austevoll rett etterpå og kommer til å snakke om utviklingen i de pelagiske markedene. Så det er en god anledning til å gjøre seg opp en formening om det.
Sjur Malm: Så det er en god anledning til å gjøre seg opp en formening om det. Men i hvert fall med de råvareprisene vi har nå og de forventningene vi har nå. Det vil si at per i dag forventer vi at kostnadene er på linje, kanskje litt høyere enn det vi har nå i Q3. Og så er vi videre ned i kost i Q4. Men det vil henge på biologisk utvikling og fôrprisutvikling. Så svaret på spørsmålet om Q2 er det laveste per i dag, tror vi er nei. Det laveste blir i Q4. Så er det spørsmål på fôr og fôrkost. Hvor mye skal fôrkosten opp? Det vet vi ikke, for det henger blant annet på utvikling av El Niño og igjen så vil jeg anbefale alle å høre på Austevoll etterpå.
Speaker #1: Men i hvert fall med de råvareprisene som vi har nå, og de forventningene vi har nå. Så det vil si at per i dag forventer vi at kostnaden på linje, kanskje litt høyere enn det vi har nå i Q3.
Speaker #1: Og så går vi videre ned i kost i Q4. Men det vil jo henge da på biologisk utvikling og fôrprisutvikling. Så, svaret på spørsmålet Q2, det laveste per i dag, så tror vi at svaret på det er nei.
Speaker #1: Det laveste blir i Q4. Så det er spørsmål på fôr og fôrkost. Hvor mye skal fôrkosten opp? Og det vet vi ikke, for det henger blant annet da på utvikling av El Niño, og igjen så vil jeg anbefale alle å høre på Austevoll etterpå.
Speaker #1: Men det som Henning akkurat var innom, av det som står i rapporten, det er jo at per i dag så er råvareprisene mye opp. Fôrkosten ser ut til å komme mye opp, litt i Q3, enda mer i Q4 og inn i 2027.
Sjur Malm: Men det Henning akkurat var innom og det som står i rapporten, er at per i dag er råvareprisene mye opp. Fôrkosten ser ut til å komme mye opp. Litt i Q3, enda mer i Q4 og inn i 2027. Og så vet vi jo ikke akkurat hvordan utviklingen blir gjennom det året. Så sa Henning at vi forventer at den jobben som gjøres nå på kost, i stor grad kan motvirke effekten av høyere fôrkost. Skal vi sette tall på det, så ligger det i det kostprogrammet Henning gikk gjennom cirka NOK 850 million i havbruk. Hvis vi deler det på 200,000 tonn, som er nivået nå, så er det i området NOK 4. Det ville tilsvare i fôrpris cirka en fôrpris på gang på NOK 3.
Speaker #1: Og så vet vi jo ikke akkurat hvordan utviklingen blir gjennom det året. Og så sa Henning at vi forventer at den jobben som gjøres nå på kost, i stor grad kan motvirke effekten av høyere fôrkost.
Speaker #1: Og så skal vi sette tall på det. Så ligger det i det kostprogrammet Henning gikk gjennom, cirka 850 millioner i havbruk. Hvis vi deler det på 200 000 tonn, som nivået er nå, så er det jo i området 4 kroner.
Speaker #1: Og det ville tilsvare i råvare i fôrpris da. Så det er cirka en fôrprisoppgang på 3 kroner. Så hvis vi klarer å ta ut de 800–850 millionene, og fôrkosten går opp med 3 kroner neste år, så skal vi være cirka flat i kost.
Sjur Malm: Så hvis vi klarer å ta ut de NOK 800, NOK 850 millionene og fôrkosten går opp med NOK 3 neste år, så skal vi være cirka flat i kost. Jeg vet ikke akkurat hvor fôrkosten går. Så er selvfølgelig målet vårt å fortsette arbeidet med kostnader i 2027. Det ser ikke ut som det var noen spørsmål fra salen. Eller var det?
Speaker #1: Og så vet vi ikke akkurat hvor fôrkosten går. Og så, selvfølgelig, er målet vårt å fortsette arbeidet med kostnader i 2027. Det ser ikke ut som det var noe spørsmål fra salen.
Speaker #1: Eller var det? Ja. Yes. Er det noen grep igjen dere kan ta på fôr? Altså fôrkomposisjon eller andre ting som kan motvirke den utviklingen vi ser?
[Analyst]: Yes. Er det noen grep igjen dere kan ta på fôr, altså fôrkomposisjon eller andre ting som kan motvirke den utviklingen vi ser?
Speaker #1: Skal jeg, altså, vi har gjort—vi var innom dette i kapitalmarkedsdagen, så der er det et lite sånn dypdykk i hva vi har gjort til nå.
Sjur Malm: Vi var innom dette i kapitalmarkedsdagen, så der er det et lite dyp i hva vi har gjort til nå. Vi har gjort veldig mye allerede, og næringen har gjort mye siste år. Det som er den største driveren for høyere fôrkost nå, er knapphet i marine råmaterialer, altså fiskemel og fiskeolje. På kort sikt er det drevet av El Niño, så det gir en ekstrem prisutvikling. På lang sikt er det drevet av at etterspørsel generelt driver prisene på marine råvarer opp og det er en knapp ressurs. Lerøy har gjort veldig mye på algeolje, og var vel først i Norge på det og bruker mye algeolje i dag. Og vi har gjort mye på dette med innfasing av kyllingmel. Så vi ser store effekter av det i dag, og vi tror vi skal se det inn i 2027.
Speaker #1: Så vi har gjort veldig mye allerede, og næringen har gjort mye siste år. Det som er den største driveren for høyere fôrkost nå, det er jo knapphet i marine råmaterialer.
Speaker #1: Altså fiskemel og fiskeolje. På kort sikt så er det drevet av El Niño, så det er jo på en måte en sånn ekstrem prisutvikling. På lang sikt så er det jo drevet av at generell etterspørsel driver prisene på marine råvarer opp, og det er en knapp ressurs. Da har Lerøy gjort veldig mye på algeolje og var vel første i Norge på det, og bruker mye algeolje.
Speaker #1: I dag, og vi har gjort mye på dette med innfasing av kyllingmel, så vi ser store effekter av det i dag, og vi tror vi skal se det inn i 2027. Og så jobber vi jo da veldig tett sammen med en strategisk samarbeidspartner på fôr, og der jobber vi jo med akkurat det du spør om, og der prøver vi jo å være så smarte som mulig da i å sette sammen det beste, beste fôret til fisken vår.
Sjur Malm: Så jobber vi veldig tett sammen med en strategisk samarbeidspartner på fôr. Der jobber vi med akkurat det du spør om. Der prøver vi å være så smarte som mulig i å sette sammen det beste fôret til fisken vår. Så vi tror ikke det er ferdig med arbeidet ennå. Men vi har gjort mye også allerede. Så potensielt kanskje litt mindre i 2027 enn det vi allerede har sagt vi gjør.
Speaker #1: Så vi tror ikke det ferdige arbeidene, men vi har gjort mye også allerede. Så potensialet er kanskje litt mindre i 2027 enn det vi allerede har sagt vi gjør da.
Henning Beltestad: Det var greit. Da tror jeg vår tid var ute. Tusen takk!
