Hans Olav Breide: Velkommen til årets kapitalmarkedsdag for Sparebanken Norge. I år har vi gleden av å ønske velkommen til solfylte Kristiansand, som er en av våre to hjembyer. Vi har et veldig spennende program i dag som vi gleder oss til å ta dere gjennom. Det første vi skal gjøre er å høre Jan Erik Sæbseth fortelle om resultatene våre i Q2, og vi inviterer også til en spørsmål og svar-seanse etter det. Deretter skal vi gå inn i en liten pause før vi skal fortelle dere litt mer om de deleide produktselskapene våre som vi har fått gleden av å ha med oss hit i dag. Vi har i Sparebanken Norge store ambisjoner for hva denne banken skal bli i fremtiden. Da må vi også kunne fortelle litt om hvordan vi skal lykkes med det, og det skal Jan Erik ta oss gjennom til slutt.
Hans Olav Breide: Før vi kommer dit, ønsker jeg velkommen til Jan Erik Sæbseth, konsernsjef.
Jan Erik Sæbseth: Tusen takk for det. Veldig kjekt å ønske dere velkommen i Kristiansand denne gangen. Det dere ikke ser som følger oss på stream, er at dette møterommet heter Stup, og det er en veldig god beskrivelse på hvordan vi har opplevd dette første året som Sparebanken Norge. Vi opplever at vi har stupt i det. Vi har fått til utrolig mye, tenker vi, dette første året. Det er det fjerde hele kvartalet som Sparebanken Norge, og vi er veldig godt i gang med å bygge en ny nasjonal sparebank tuftet på gode sparebankverdier. Mens vi bygger denne banken, presterer vi ganske bra, og det skal jeg komme til etter hvert i denne presentasjonen. Som Hans Olav var inne på, er det fullt mulig å stille spørsmål til denne gjennomgangen og til kvartalstallene våre, strategien vår eller andre temaer rundt Sparebanken Norge.
Jan Erik Sæbseth: Det gjør dere til denne e-postadressen, så skal vi prøve å svare på spørsmålene etter beste evne etter min første gjennomgang. Vi er inne i en tid der vi er i ferd med å bygge et veldig solid utgangspunkt for å bygge en sterk nasjonal sparebank med sterke finansielle prestasjoner. Akkurat nå er vi inne i en tung investeringsfase der resultatene våre er preget av en del ting som ikke vil være vedvarende i 2027 og 2028. Vi har en kapitaldekning som er godt over mål. Samtidig har vi ikke fullt ut fått innfaset kapitalsynergiene som kommer som en del av denne fusjonen. Vi har betydelige fusjonskostnader i 2026. Selv om de vil avta i 2027, vil det også være litt preget av det i 2027. Vi har bare delvis effekt av de kostnadssynergiene som vi har målsatt, enten det gjelder bemanning eller IT-synergier.
Jan Erik Sæbseth: De viktigste IT-synergiene kommer etter teknisk fusjon, som vil skje i oktober. Der er vi i rute. Så er vi i en tung investeringsfase før vi får inntekter på nasjonal distribusjon, der vi er i ferd med å etablere oss i alle de store norske byene der Sparebanken Sør og Sparebanken Vest ikke hadde kontor fra før. Men selv om vi investerer, selv om vi er en bank i støpeskjeen, er vi opptatt av, også i denne perioden, å nå våre finansielle mål. Egenkapitalavkastningen hittil i år er 15%. Det er godt over målet på 13. Det er vi veldig stolte over, at vi klarer å holde to tanker i hodet samtidig, investere, bygge, fusjonere og samtidig prestere godt. Det gjør vi ikke bare på de finansielle måltallene, men det gjør vi også når det gjelder å ta markedsandeler.
Jan Erik Sæbseth: Jeg tror dette er en god indikasjon på at Sparebanken Norge er veldig godt tatt imot i etablerte markedsområder. Vi ser begynnelsen på at vi også er i ferd med å bli veldig godt tatt imot i de nye geografiene som vi er i ferd med å ansette folk, eller akkurat er i oppstarten på. En 12 måneders vekst, og dette er per Q1, for det er der vi har tall også fra de andre store konkurrentene våre. Ser vi på veksttallene våre per Q1 sammenlignet med de andre store norskbaserte bankene, ser vi at vi er markedsleder eller den som tar tydeligst posisjoner både på person- og bedriftsmarkedet. 12 måneders veksten var 8.7 per Q1, og 7.1 på bedriftsmarkedet, og godt over eller i paritet med det de andre store bankene presterer.
Jan Erik Sæbseth: Så skal jeg gå litt inn på bankdriften som ligger til grunn for Q2 og en del av de viktigste nøkkeltallene i kvartalsregnskapet vårt. Egenkapitalavkastningen kvartalsvis ser dere her, 14, med et resultat per egenkapitalvis i Q2 på NOK 3.87. Vi har en god vekst, som jeg var inne på, ikke bare per Q1, men også per Q2. Vi har en 12 måneders vekst på personmarkedet på 8.2. Jeg har lyst til å løfte frem også PM-divisjonene i Sparebanken Norge, som leverer veldig god vekst. Hvis vi ser på veksten vår siste 12 måneder ex Bulder, er den på 5.6%. Hvis vi sammenligner med det lysbildet jeg viste mot konkurrentene våre nettopp, ville det på personmarkedet også gitt en andreplass bak SpareBank 1 Nord-Norge på personmarkedet. Så en veldig god vekst totalt sett, men også en veldig god vekst ex Bulder, som er en vekstmotor for Sparebanken Norge over tid.
Jan Erik Sæbseth: Bedriftsmarkedet, et av de områdene der vi kanskje tydeligst har styrket verdiforslaget for Sparebanken Norge gjennom fusjonen, har vi også en veldig fin vekst, 7.4% siste 12 måneder. Jeg er helt sikker på at når vi er over teknisk fusjon, vi er på plass med full bemanning og gjør de endringene vi gjør nå, kommer vi til over tid å vokse godt over kvotaveksten, også når vi får traction i nye geografier. Utfordrende rentenetto ser vi for alle bankene akkurat nå, også for oss. Rentenetto er ned, lavere enn den har vært på ganske mange kvartaler, så press på rentenetto er en utfordring for alle de norske bankene, også for oss. Vi har en situasjon med økte markedsrenter som har gitt et kortsiktig press på rentenettoen. Dette tror vi vil bedre seg i de kommende kvartalene. Ser vi på andre inntekter, er vi opptatt av å løfte dem.
Jan Erik Sæbseth: Derfor er det også en sentral del av denne kapitalmarkedsdagen å få en presentasjon av de viktigste produktselskapene våre. Vi skal bygge solide andre inntekter over tid. Det ser dere her. Vi har en megler som leverer et veldig godt kvartal, eksempelvis, som dere ser her på inntekter på NOK 193 million. Men vi har også en veldig fin utvikling både i Frende Forsikring, Borea Asset Management, Brage Finans AS og Nordnet, som dere skal få høre etter hvert i del 2 av denne kapitalmarkedsdagen. Ser vi på kostnadsutviklingen, er vi veldig opptatt av den. Vi er opptatt av å være blant de mest kostnadseffektive bankene i Norden, kanskje den mest kostnadseffektive. Vi har et ambisjonsnivå om å ha en Cost-Income Ratio under 30%. Det er jeg ganske trygg på at vi skal klare når vi får full effekt av kostnadssynergiene som vi har målsatt oss.
Jan Erik Sæbseth: Vi har en kostnadsprosent i dette kvartalet på 30.8%, som er litt over måltallet vårt, og en underliggende kostnadsvekst på om lag 2.2%, inklusiv den investeringen som vi gjør i nye markedsområder akkurat nå. Vi har en konservativ lånebok. Det ser vi særlig på tapstallene i dette kvartalet. Holder vi Brage Finans AS utenom, har vi en inntektsføring på NOK 3 million på tap. Vi har en robust lånebok. 68% av den samlede låneboken er boliglån til personkundemarkedet, og 99% av personmarkedsutlånet er til boliglån. 25% er bedriftsmarkedsutlån, pluss deler av porteføljen til Brage Finans AS, som også er orientert mot næringsliv. Vi har en fin geografisk spredning, som dere ser her. Vestlandet er det tyngste markedsområdet, men Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark er store.
Jan Erik Sæbseth: Oslo har også begynt å få en betydelig størrelse og vil vokse i tråd med satsingen vår i Oslo-markedet, men Bulder har blant annet bidratt til å dra dette opp over tid og over et par år nå. Tapene var jeg så vidt inne på, -NOK 3 million. Samlet tap på NOK 33 million i dette kvartalet. Lave tap. Over tid har vi hatt lave tap. Vi er veldig opptatt av å jobbe med god kredittkvalitet, veldig opptatt av å raffinere, lære, ha gode prosesser på kredittområdet, og tror vi har funnet en organisering innenfor dette området som gjør at vi over tid skal sikre at vi er blant de beste på tap og på risiko i den samlede porteføljen vår. Vi har en sterk kapitalposisjon. Vi har også deler av kapitalsynergiene som ikke er faktet inn. Vi har et soliditetsmål på 15.9.
Jan Erik Sæbseth: Vi har en kapitaldekning på 18.1. Vi blir SIFI fra 31 March 2027. Da vil kravet øke med 1 percentage point, men selv med det nivået og det målet så er vi godt over det kapitalmålet som vi da vil ha som SIFI-bank. En solid kapitalsituasjon, utgangspunkt for god vekst og også gode utdelingsgrader i årene som kommer. Det var litt om kvartalstallene våre, så skal jeg dele litt om hvor vi skal, og til slutt litt om transformasjonsprogrammet, som kanskje er det viktigste tiltaket vi har for å nå dette strategiske målbildet. Strategisk kommer det ikke noen store endringer på strategien til banken på denne kapitalmarkedsdagen. Vi er opptatt av å være en bank som er forutsigbar. Vi har lagt en strategi for Sparebanken Norge.
Jan Erik Sæbseth: Den er jeg helt sikker på er riktig for det utgangspunktet vi har, og vi har lagt ambisiøse mål som kanskje er enda litt mer ambisiøse når vi ser på utlånsutviklingen og det som skjer i boligmarkedet, eksempelvis. Vi er allikevel trygge på at dette er riktig målbilde og at dette er et ambisiøst, men realistisk målbilde for Sparebanken Norge i perioden 2026 til 2028. Vi har et mål om å ha en utlånsvekst på mellom 6% og 8%, eks Bulder i personmarkedet. Det er et ambisiøst mål, men vi ser fusjonen har styrket verdiforslaget vårt i etablerte markedsområder, og vi vil også få god effekt av nye markedsområder etter hvert. Bedriftsmarkedet nevnte jeg at kanskje er det området verdiforslaget vårt med Sparebanken Norge er mest styrket. Vi har økt kraft på digital utvikling etter hvert når vi kommer oss over teknisk fusjon.
Jan Erik Sæbseth: Vi har betydelig større løfteevne i den nye banken, og vi har veldig mange andre ting som er styrket gjennom å slå sammen bedriftsmarkedsavdelingene i gamle Sør og Vest, og det vi har fått til av ny kompetanse i nye markedsområder. En vekst på mellom 8% og 10% med fornuftig risikoseleksjon er vi ganske trygge på at vi skal få til over tid i denne perioden, og vi er nesten på dette nivået allerede, uten å ha fått full effekt av investeringer i nye markedsområder. Bulder ligger litt bak målet vårt i år, men jeg er ganske trygg på at vi skal nå 100 milliarder ved utgangen av 2028.
Jan Erik Sæbseth: I Bulder-historien har veksten svinget litt fra kvartal til kvartal, år til år, men det underliggende er vi ganske stolte over og ganske trygge på at vi har lykkes med noe som er unikt og som kommer til å gi oss denne veksten over tid, og et lønnsomt konsept over tid som når 100 milliarder i utlån innen 2028. Når det gjelder Frende, Brage og Borea, går jeg ikke i detaljer på det. Vi øker målsettingen for Borea i dette kvartalet. Vi hadde 34 milliarder ved utgangen av 2028. Nå har vi økt målet til 50 milliarder, men da innen utgangen av 2029. Borea går så det griner, og det skal Hilde komme tilbake til etter hvert. Litt om hvor vi skal. Vi har et veldig klart mål i tråd med stakeholderne våre eller sammensetningen i generalforsamlingen om dere vil.
Jan Erik Sæbseth: Vi skal være blant de beste sparebankene på bankdrift og egenkapitalavkastning. Det har vi vært over tid. Jeg er helt trygg på at vi har det som skal til for å få det til også videre når vi kommer ut av denne investeringsfasen. Få på plass riktig bemanning, få realisert synergiene som vi er midt i realiseringen av. Vi skal være en bank som er helt i front når det gjelder kundetilfredshet og verdiforslag. Der opplever jeg at vi har styrket verdiforslaget gjennom det siste året. Vi skal være blant de mest attraktive kompetansemiljøene i norsk finansbransje. Det er vi. Vi ser at vi aldri har hatt så mange spennende søkere til ledige stillinger.
Jan Erik Sæbseth: Vi skal også investere en halv milliard i Kristiansand i et nytt hovedkontor som jeg er helt sikker på kommer til å bidra til at vi klarer å tiltrekke oss den beste kompetansen til stab- og støttemiljøet, også fra denne regionen. Vi skal være en samfunnsbygger som Norge ville vært fattigere uten. Vi er tungt representert på Arendalsuka, som noen av dere kanskje allerede har sett. Vi har en kraft i det allmennyttige med 60% samfunnseierskap som ingen andre har. Vi skal dele ut blant annet NOK 1.5 billion i gaver til allmennyttige formål i år. Det setter et fotavtrykk som er unikt for Sparebanken Norge. Med utgangspunkt i disse målene har vi noen posisjoner som vi er midt i svevet på å bygge. Vi jobber intenst med å bygge en landsdekkende merkevare og tilstedeværelse i de største byene.
Jan Erik Sæbseth: Jeg er helt sikker på at det navnet vi har tatt, har gitt oss enorm drahjelp i blant annet høy kjennskap, raskt for en helt ny merkevare. Vi skal komme tilbake igjen til produktselskapsplattformen vår, som er del 2 på kapitalmarkedsdagen, så jeg sier ikke mer om den nå. Jeg er ganske trygg på at vi har bygd et spennende fundament for å være en god konsolidator i norsk sparebanksektor. Vi er i en næring som er i en spennende brytningstid. Det kommer til å bli færre sparebanker, men vår posisjon er at vi er veldig opptatt av at det må være valg som den enkelte sparebank gjør selv gjennom egenkapitalbevis-modellen som vi kjemper sterkt for akkurat nå.
Jan Erik Sæbseth: Men så tror vi at noen vil tenke at de ønsker å være med på et større prosjekt, og da håper vi at vårt prosjekt er spennende nok til at vi kommer styrket ut av den brytningstiden som sparebanksektoren står i. Så skal vi være i front for digitalt salg og effektive arbeidsprosesser. Der har vi veldig spennende prosjekter, blant annet innenfor kredittverktøy på bedriftsmarkedet, kredittverktøy på personmarkedet. Vi øker stadig digitalt salg, 23% av forsikringssalget vårt nå er digitalt. Langt over 90% av spareavtalesalget vårt er digitalt. Vi tar stadig nye steg i forhold til å sikre en effektiv og god kundeopplevelse når det gjelder digital distribusjon også. Så skal vi være en bank med lav kompleksitet og Norges mest kostnadseffektive bank. Nå ser vi at andre smaler litt inn det de skal holde på med av andre sparebanker. Det har vi gjort veldig lenge.
Jan Erik Sæbseth: Vi er veldig opptatt av at det vi skal gjøre utover å drive med utlån og innskudd i person- og bedriftsmarkedet, skal vi ha forutsetninger for å gjøre best. Derfor har vi vært ganske restriktive med hvilke type produktselskaper, hvilke type initiativer, hvilke type investeringer vi gjør over tid, og det har vært med å bidra og holde kostnadene nede, kompleksiteten nede. Det skal vi fortsette med, selv om vi har blitt en større bank. Så skal vi lykkes med Bulder og etablere Norges mest spennende digitale utfordrer. Der er vi kanskje allerede, men vi skal sikre at vi lykkes godt på veien mot NOK 100 billion for Bulder-konseptet innen utgangen av 2028. Jeg går ikke i detalj på disse prioriteringene, men vi har brutt alt dette ned til helt konkrete ting. Noen av disse vil jeg sekundere på videre i presentasjonen, som blant annet kostnadssynergier, kapitalsynergier og andre ting.
Jan Erik Sæbseth: Så skal vi snakke litt om noen av disse tingene også i den siste delen, blant annet den kulturen som kanskje er det aller viktigste drivende for de resultatene og det prosjektet som vi står i akkurat nå. Vi har et litt mer mangslungent bilde på finansielle mål enn det vi kommer til å ha løpende. Det handler om at vi er en bank i støpeskjeen. Vi tenker at det er bra for kapitalmarkedet å bli sekundert på litt flere parametre der vi står akkurat nå enn det vi har gjort og vil gjøre i løpende drift senere. Men ser vi på de finansielle målene våre, så er de viktigste målene egenkapitalavkastning over 13, en return on tangible equity på over 15. Vi er opptatt av å ha en kostnadsprosent på under 30. Vi skal ha en kjernekapitaldekning frem til vi blir SIFI-bank på over 15.9, etter det 16.9.
Jan Erik Sæbseth: Utdelingsgrad på om lag 50%. Og så sekunderer vi på noen litt mer operative mål akkurat nå. Driftskostnadsynergier på over 425 millioner. Der er vi godt i rute, så skal komme tilbake igjen til det. Føringssynergier er betydelig gjennom fusjonen. Det vil bli gradvis faset inn mot 2030. Kapitalsynergiene, der har vi kommet ganske langt, ikke så mye igjen. Og så har vi fusjonskostnader som vi ønsker å jobbe hardt for å holde under NOK 380 millioner. Hvis vi ser på noen av de nøkkeltallene som sto nederst der, så er fusjonskostnadene våre per i dag NOK 254 for 2024 og 2025, NOK 49 million i fusjonskostnader hittil i år. Vi forventer at vi får NOK 52 millioner til i fusjonskostnader i H2, og så får vi litt fusjonskostnader i 2027.
Jan Erik Sæbseth: Ikke så veldig mye i forhold til det totale tallet på 380, men om lag NOK 25 million i 2027 kan dere forvente. Hvis vi ser på kostnadssynergiene, så er vi i tråd med mål der. Vi kommer til å klare minimum 425 millioner. En stor andel av dette er kostnadssynergier på IT som kommer etter teknisk fusjon og fra 2027. Det var litt om hvor vi skal hen, og så vil jeg si litt om kanskje det viktigste overordnede prosjektet vi jobber med for å sikre oss at vi kommer dit. Vi har satt ned et transformasjonsprogram som vi sekunderer på i styremøtene og i alle konsernledermøtene, som har seks hovedbolker som vi må få på plass i løpet av 2026 og 2027, sånn at vi er fullt på plass der vi skal være i 2028, både resultatmessig og organisatorisk. Det består av disse seks delene.
Jan Erik Sæbseth: Jeg skal sekundere veldig raskt på hver av disse seks punktene. Nytt hovedkontor i Kristiansand. Vi har en fusjonsavtale, den har vi tenkt å holde. Vi er veldig opptatt av å bygge en sterk hovedkontorstruktur rundt Kristiansand og Bergen, Jonsvoll og Markens etter hvert. Vi kommer til å investere om lag en halv milliard her nede. Det tror vi er lønnsomt. Vi jobber med å trimme prosjektet slik at det står seg økonomisk. Vi tenker at dette kommer til å bli kanskje det mest spennende hovedkontoret i landsdelen. Jeg vet at Å Energi kommer til å konkurrere hardt om den posisjonen, men vi skal gi dem tøff konkurranse. Vi skal være et økosystem som de flinkeste folkene i denne regionen har lyst til å jobbe i. Der er dette hovedkontoret en viktig del, en viktig byggekloss. Vi er i rute med dette prosjektet.
Jan Erik Sæbseth: Vi forventer at vi kan flytte inn i dette i 2028, på tampen av 2028. Ingenting ville glede meg mer enn at vi kunne invitere til kapitalmarkedsdag i dette bygget i 2028. Jeg tror det kommer litt tidlig, men vi kommer i hvert fall til å kunne invitere til kapitalmarkedsdag i 2029 i nye Markens. Vi jobber veldig sterkt med Tietoevry for å redefinere samarbeidet. Vi har inngått en partneravtale med Tietoevry som gir oss et veldig godt utgangspunkt for å kunne utvikle fremtidens digitale løsninger sammen med Tietoevry i et annet partnerskap enn det vi har hatt historisk. To viktige byggeklosser i dette prosjektet er selvfølgelig at vi lykkes med teknisk integrasjon, både for Sør og Vest i oktober og Oslofjord Sparebank i starten av 2027.
Jan Erik Sæbseth: Vi jobber veldig målrettet med det som veldig mange har hørt om veldig lenge, men som ingen har sett, ny kjerne i Tietoevry og modernisering av den kjernen som er der. Der har vi kommet et godt stykke på vei, og vi ser for oss at i løpet av H1 2027 har vi fått på plass hovedbyggesteinene i den moderne kjernebankplattformen til Tietoevry. Vi skal være en viktig partner for Tietoevry for å få dette på plass med en stor bank. De har testet ut ganske mye av dette med mindre sparebanker, men ikke testet det med en stor bank, og der skal vi være pioner. Der jobber vi veldig målrettet. Det er ikke uendelig lenge til vi er ferdig med H1 2027, så dette ser vi konturene av at vi kommer til å lykkes med.
Jan Erik Sæbseth: Vi ser konturene av at vi kommer til å komme på plass og få løst denne gordiske knuten som har vært snakket om veldig lenge. Vi jobber med AI. Vi jobber praktisk med AI. Vi har skolert veldig mange av våre dyktigste ansatte som er nysgjerrige på AI. Over 70 ansatte er AI-sherpaer eller AI champions som er spredt utover hele banken. De har ansvar for å være nysgjerrig på hvilke områder vi kan jobbe mer effektivt med høyere kvalitet og bedre effektivitet ved å ta i bruk AI. Vi har kommet godt i gang. Vi ser at vi har use cases som gir stor verdi, øker både kvalitet og tar ned ressursbruken til banken. Vi har prøvd å spisse også litt av satsingen i neste periode inn mot to spesielle områder. Det er antihvitvasking og kreditt.
Jan Erik Sæbseth: Vi tror at går vi for bredt ut her, får vi mye preik og lite handling. Innenfor disse områdene er vi ganske trygge på at vi har veldig spennende use cases som kommer til å gi veldig spennende effekter både på kvalitet og ikke minst på ressursbruk over tid. Jeg skal snakke litt mer om det i panelet vårt til slutt i dag. Vi er inne i en digital verden der ting er i veldig endring. Der har vi investert ganske mye i en plattform som vi nå skal begynne å høste av. Målbildet vårt når det gjelder digital låneflyt, er at vi skal klare å gjøre akkurat det samme i digital flate som rådgiverne gjør av skreddersøm i kontornettet. En kjempeutfordring, for veldig mye av dette er vanskelig å få til digitalt. Simulere for eksempel, sånn som dette eksempelet illustrerer.
Jan Erik Sæbseth: Hvis du stiller med 50,000 mer i egenkapital, hvor mye kan finansieringsbeviset mitt, hvor mye kan lånerammen min da øke med? Disse tingene ønsker vi å få til digitalt. Ingen har fått dette til digitalt. Vi tror at målbildet vårt må være at den samme skreddersømmen som rådgiverne våre gjør i kontorkanalen i dag, må vi klare i digital flate. Det er viktig for personmarkedet i banken, men det er ekstremt viktig for den videre Bulder-veksten at vi lykkes med finansieringsbevis, og at du får den samme låneutmålingen på det finansieringsbeviset i Bulder digitalt i banken som du får i kontornettet.
Jan Erik Sæbseth: En av tingene jeg kanskje er aller mest stolt over på IT-området de siste årene, er det fundamentet vi har bygd gjennom det vi har kalt Hånd på rattet, som senere er kalt Cred internt, der vi har bygd en infrastruktur som gjør at vi har tatt ut beslutningsmodellene fra Tietoevry og utviklet modeller selv, som gjør at vi i mye større grad klarer å parametersette de tingene mye raskere enn vi kunne gjort med en ekstern leverandør for å tweake og tune på låneflyten vår løpende, slik at vi stadig beveger oss i retning av det målbildet som jeg viste på det forrige lysbildet. Dette skal vi jobbe videre med. Cred-verktøyet er på plass. Alle skal ta i bruk det nye saksgangsverktøyet vårt etter teknisk fusjon, både kontorene i Vest og tidligere kontorene i Sparebanken Sør.
Jan Erik Sæbseth: Så skal vi jobbe videre med å utvikle finansieringsbevis, som ikke er så langt unna for Bulder først. Så skal vi finetune dette over tid, slik at vi blir helt i front når det gjelder å skreddersy boliglån til kundene våre gjennom digital flate. Kundene skal få velge, men de skal klare det samme i digital flate som de klarer når de møter oss i et kontor. Veldig viktig transformasjonsprogram. Så er vi på bemanningstilpasning, som også er viktig. Vi er en bank som ikke 100% er tilpasset den ressursallokeringen og de bemanningsrammene som vi ser for oss i en ny nasjonalbank. Vi gjør også tilpasninger i stab og støtte for å gi rom for den geografiske ekspansjonen vi står i.
Jan Erik Sæbseth: Vi ser for oss at vi skal redusere antall årsverk med mellom 100 og 120 i den prosessen vi står i nå for stab og støtte, PM Sør og Direktebank. Når vi er fullt ut implementert med nye kredittverktøy, skal vi også gjøre tilsvarende øvelse for kundedivisjonene og teknologidivisjon når vi er litt lenger fremme. Dette gjør vi for å være konkurransedyktig. Vi ser et press på rentenetto. Vi ser at alle de andre bankene også gjør betydelige endringer på bemanningssiden, og vi ser at vi også må gjøre justeringer for å være tilpasset det fremtidsbildet vi ser, enten det gjelder ny satsing eller det teknologiske skiftet vi står i, blant annet med AI.
Jan Erik Sæbseth: Vi forstår at det er ganske vanskelig for kapitalmarkedet å gjøre seg opp en oppfatning av hvordan kostnadsbildet ser ut i 2027 og 2028, med den bemanningsjusteringen vi gjør ned, den bemanningsøkningen vi gjør i kundegrensesnittet som en del av satsingen i ny geografi. Vi har betydelige IT-synergier som blir faset inn. Vi kommer til å ha en kostnad, mest sannsynlig i Q4, på mellom NOK 60 millioner og NOK 80 millionermed virkemiddelpakken som en del av den bemanningstilpasningen vi gjør. Derfor har vi gått et steg lenger i dette kvartalet for å guide litt mer presist på hva som er summen av alle disse tingene når det gjelder kostnadsbildet til banken.
Jan Erik Sæbseth: Det overordnede målbildet vårt er at vi skal ha en flat kostnadsutvikling fra 2026 til 2028, som også skal absorbere pris- og lønnsvekst og ikke minst satsingen vår i nye markedsområder med andre kostnadstiltak, kostnadssynergier og så videre, som er i tråd med det vi har sekundert på. Det vi indikerer i dag, er et kostnadsnivå på mellom NOK 4.3 milliarder og NOK 4.4 milliarder for 2026, inklusiv NOK 60 millioner til NOK 80 millioner i omstillingskostnader i Q4. Noe ned i 2027, NOK 4.115 milliarder og høyeste estimat på NOK 4.3 milliarder. Så skal vi være tilbake igjen på 2026-tallene våre i 2028, der vi estimerer at vi vil ha et samlet kostnadsnivå for konsernet på mellom NOK 4.3 milliarder og NOK 4.4 milliarder. Vi håper at det gir en bedre indikasjon på hvor vi skal være kostnadsmessig når vi hensyntar synergier, satsinger, IT-synergier som vi har varslet og så videre. Til slutt nasjonal distribusjon.
Jan Erik Sæbseth: Der har vi gjort veldig mye på kort tid. Vi er i rute med det som vi kommuniserte ved forrige kvartalsslutt. Ingen nye kontoretableringer kom til i dette kvartalet, selv om noen kanskje har sett at vi har tatt ganske kjappe beslutninger, senest med Mo i Rana. Men vi tror at med de tingene vi har annonsert, har vi den kontorstrukturen vi trenger frem til 2028 i hvert fall, og vi er godt i rute. Mo i Rana vil åpne Q4 i 2026, der er halvparten av bemanningen på plass allerede ansatt. Tromsø er oppe og går. Der skal vi høre Raymond fortelle at vi har satt sammen et veldig bra team, omtrent fulltallig. Nelly skal snakke litt om satsingen i Trondheim. Vi er veldig glade for at vi har fått Nelly på laget for å dra i gang den satsingen, og vi er godt i gang i Oslo.
Jan Erik Sæbseth: Der er vi på plass med laget. Vi har begynt å få spennende kunder om bord. Det var litt om transformasjon. Når vi er ferdig med disse seks tingene, er vi godt på vei mot det strategimålbildet som jeg har gått gjennom for Sparebanken Norge. Det betyr at vi er et utrolig bra sted i 2028 hvis vi lykkes med dette, og dette kommer vi til å lykkes med. Så har jeg vært gjennom litt om kvartallstallene våre, litt om hvor vi skal og litt om det aller viktigste prosjektet vi har i gang for å lykkes med at vi kommer dit. Med det, Hans Olav Breide, så er vi klar for spørsmål og svar, og jeg ønsker dere velkommen frem.
Jan Erik Sæbseth: Vi har diskutert intervaller, og intervallet er ganske tight prosentmessig når vi indikerer. Inn i dette så ligger Borea, Brage blant annet, og en eiendomsmegler som fort også er vanskelig å estimere kostnadsnivået på. Det ser vi i dette kvartalet. Får du høy aktivitet, så får du også drag. Vi er ganske bekvem med størrelsen på steg 3, og også det vi definerer som core porteføljen i banken. Vi har en del større engasjement som vi jobber godt med, som vi ser konturene av friskmelding på, så ikke urolig på tapssiden. Vi har et kvartal med veldig lave tap.
Hans Christian: Kan også si at i steg 3 ligger det en del lån i karantenetid som vi vet kommer til å gå ut av karantene i løpet av de neste kvartalene, som gjør at steg 3 er litt høyere enn den kanskje vil være om en liten stund.
[Analyst] (SEB): Takk. Da spørsmål nummer 2. Dere sa at nettorenten mest sannsynlig blir bedre fremover. Med de terms endringene som nå blir gjort i midten av juli, tør dere å spå på det? Blir det oppgang i Q3? Tror dere på oppgang i Q3 versus Q2?
Hans Christian: Vi har ikke guidet på det, men vi kan si litt om mekanismene bak det. Vi har nå vært gjennom en periode i dette kvartalet med en ganske bratt stigende Nibor, og vi fikser inn vår finansiering løpende gjennom det kvartalet. I hele den perioden har produktrenten vår ligget flat på personmarkedet og på bedriftsmarkedet har det vært en viss økning i produktrenten på de som er bundet mot Nibor. Det som vil skje nå fra midten av juli, er at vi får hele renteendringen på personmarkedslånene, får da full effekt fra midten av juni og sånn sett gjøre et trappetrinn opp på takta. Det er veldig vanskelig å spå hvordan renteutviklingen skal være fremover, og kanskje spesielt nå. De siste analysene peker mot at det er lavere sannsynlighet for renteendring nå til uka, men kanskje senere i løpet av høsten.
Hans Christian: Utviklingen i Nibor er den som vil påvirke vår rente netto frem, det er veldig krevende å guide på akkurat nå, Thomas.
[Analyst] (SEB): Men at det kanskje er stabilitet på kampen om boliglån, er det fair å anta det etter midten av juli?
Hans Christian: Stabilitet i kampen om boliglån?
[Analyst] (SEB): Altså konkurranseintensiteten for boliglån etter.
Hans Christian: Ja, vi opplever at den er ganske høy sånn som den er nå, og vi rigger oss for at det skal være konkurranse på boliglån også fremover. Så kan det se ut på de analysene jeg har sett, at hvis det er på totalmarkedet, så kan det tyde på at det har flatet litt ut.
[Analyst] (SEB): Takk.
Jan Erik Sæbseth: Simen først.
Simen Aas: Simen Aas av DNB. Bare for å fortsette på dette med konkurranse. Kan dere si litt mer om hvordan dere tolker konkurransen per tid? I fortsettelsen av det, disse kommentarene om at Bulder som selvfølgelig har hatt en fantastisk vekst, men hvor takten kanskje virker å avta litt. Om det kan ses i sammenheng med den konkurransen man ser fra andre, og hvordan dere ser Bulder sitt verdiforslag stå seg i en sånn type kontekst.
Jan Erik Sæbseth: Jeg tror Bulder er et ganske godt bilde på hva som skjer av endringer i bankmarkedet. Når det er store endringer eller store bevegelser, så vokser Bulder mer, og når det er få triggere for mobilitet så vokser Bulder mindre. Sånn har det vært helt siden oppstarten. Bulder har vokst langt over mål i enkeltperioder, og så har det vokst litt under målet i andre perioder. Så har vi guidet kapitalmarkedet på at vi skal ta ned veksten litt og opp lønnsomheten litt, så det er en del av forklaringen her. Vi styrer mot 100 milliarder ved utgangen av 2028. Det er ikke superambisiøst i forhold til at hadde vi brukt prismekanismene så kunne vi kanskje fått til betydelig mer. Så vi er opptatt av å modne konseptet.
Jan Erik Sæbseth: Hvis vi ser på Sparebanken Norge totalt sett, hvis vi ser på gamle Sparebanken Vest, så brukte vi mye av den investeringskapasiteten vi hadde på å bygge opp Bulder som vannet ut ROE-en vår litt. Det vi har sagt er at nå skal Bulder opp på en fornuftig marginal ROE, slik at vi kan bruke den investeringskapasiteten vår til nye markedsområder. Det å investere veldig tøft i vekst i Bulder og veldig tøft i vekst i nye markedsområder i sum, er ikke der vi ønsker å være når det gjelder å nå egenkapitalavkastningsmålet vårt og de finansielle målene våre. Så vi har sagt at vi skal avta litt på veksten, men det betyr ikke at vi ikke skal opp litt der vi er nå. Det som er veldig gledelig med Bulder, det er at vi har økt innskuddsdekningen ganske betydelig. Nå er den vel over 30%.
Jan Erik Sæbseth: Det er ganske bra for et nytt konsept, og så øker vi også betydelig andre inntekter. Fondssalg og forsikring kommer i Bulder, så vi jobber også veldig målrettet med å øke andre inntekter for å øke den marginale ROE-en på Bulder. Så jeg er veldig happy med utgangspunktet for Bulder. Vi vokser med godt over 1 milliard i dette kvartalet. Så er det ekstremt viktig for oss ikke bare å bruke prismekanismen, men også å lykkes med finansieringsbevis. Det som er utfordringen i dag, det er at vi har fått en ganske stor balanse i Bulder, og så er vi ikke gode nok når kunden skal skifte bolig.
Jan Erik Sæbseth: Så finansieringsbevis og det å knekke den koden, slik at kunden også ikke trenger å få skifte bank hvis de trenger mellomfinansiering for eksempel, som er vanlig i et boligkjøp, er kanskje noe av det viktigste for oss de neste seks månedene for å sikre at vi lykkes med enda høyere vekst i Bulder. Men det er ganske bekvemt der vi er nå. Som sagt, ser du på Finansportalen så er det ikke vi som ligger øverst der med Bulder-konsept akkurat nå. Vi har sagt at vi skal øke litt fokus på inntjening over tid og ta ned veksten litt.
Hans Christian: Ja, kan bare kommentere også. Bulder skal være et konsept som står seg over tid. Det vil si, vi må være disiplinert på hvilke regnestykker vi legger til grunn, og da må vi legge det til grunn for hvordan vi priser Bulder og hvordan vi bygger verdiforslaget rundt Bulder for øvrig.
Jan Erik Sæbseth: Så vi er ikke urolige. Det er egentlig veldig mange positive ting rundt Bulder-konseptet.
Hans Christian: Så hva er viktigst? Er det lønnsomheten i Bulder, eller er det veksten i Bulder?
Jan Erik Sæbseth: Vi har vært i en lang investeringsfase, og det betyr at over tid så vekter vi opp lønnsomhet, og så vekter vi litt ned vekstkurven. Det er helt i tråd med det vi har jobbet for de siste 3 årene. Det er egentlig langt på vei i tråd med planen.
Hans Christian: Jeg tror kanskje det man ser akkurat nå, er et tegn på at vi ønsker å drive Bulder disiplinert.
Jan Erik Sæbseth: Herman.
Herman Zahl: Takk. Herman Zahl fra Pareto Securities. Tilbake til netto rentetekter. Dere skrev eksplisitt i børsmeldingen at dere tok opp 25 punkter på utlån. Er det mulig å si om det dere har gjort på innskuddssiden er materielt annerledes enn hva dere har gjort ved tidligere renteendringer de siste årene, og om det fortsatt er glidning fra brukskonto til sparekonto, eller om det har vært ganske stabilt hvis man ser for eksempel det siste året?
Hans Christian: For å ta den første delen av det. Jeg tror du kan legge til grunn at vi ikke har gjort noe materielt annerledes i denne renteendringen her på innskudd enn det vi har gjort på tidligere renteendringer. Så har vi ikke guidet konkret på snitttallet der. Det andre spørsmålet, det var?
Herman Zahl: Om brukskonto.
Hans Christian: Ja, riktig. Stabilt ville jeg lagt til grunn. Det er en relativt stabil utbygging. Vi har noen sesongmessige utviklinger som spesielt på personmarkedsinnskudd ofte er veldig høy i spesielt juni, men ingen ekstraordinære bevegelser der.
Herman Zahl: Takk. På den PM-veksten ex Bulder som vi synes var veldig sterk i kvartalet. Kan du fortelle litt om hva som driver det? Er det noen nye markedsområder som kommer inn der, eller er det de eksisterende markedene primært?
Jan Erik Sæbseth: Ja, vi har veldig lite effekt. Vi er en bra bank. Vi har passert over 500 milliarder NOK i utlån samlet på BM og PM. Nye markedsområdene gjør ikke så mye ennå før vi har skikkelig satt opp og fått åpnet kontor i Tromsø og vi er på plass i Trondheim og sånt. Vi er så vidt i gang i Oslo. Det er eksisterende markedsområde. Opplever at vi har en bra kultur. Vi har veldig gode divisjoner. Vi er på et veldig bra sted, så vi har en veldig god attraksjonskraft i markedet på personmarkedet. 5.6% siste 12 måneder ex Bulder er sterkt. Det er godt over kto-veksten. Så jeg er veldig glad for å se at vi markerer så sterkt i etablerte markedsområder. Dette er hjemmemarkedet til gamle Sparebanken Sør og Vest som leverer veldig godt.
Jan Erik Sæbseth: Kudos til alle kontorledere og kontoransatte som får til denne veksten. Det har vært veldig bra i Q2, og det ser også bra ut videre.
Herman Zahl: Takk.
Jan Erik Sæbseth: Roy.
Roy Tilley: Takk for det, Roy Tilley fra Arctic Securities. Jeg hadde egentlig tenkt å spørre om mye av det samme som Herman, men jeg kan ta litt om oppfølging, for jeg bet meg også merke til at dere skrev snitt 25 basispunkter på den børsmeldingen. Om det betyr at dere har differensiert litt på kundegrupper. Er det noen som fikk mer enn 25 og noen mindre, eller hvordan ble det?
Jan Erik Sæbseth: Roy, det er vanskelig å svare på det, for vi er underlagt en stram oppfølging fra Finansdepartementet på hvordan vi uttaler oss om rentebetingelser. Akkurat det tror jeg vi ikke skal svare på, fordi vi har gått langt nok allerede å kommentere prisbildet da. Det er snitt.
Roy Tilley: Snitt, ja. Da har de levert på nytt. Det er bra. Da kan jeg ta et litt mer overordnet spørsmål. Dere har jo veldig ambisiøse mål fremover som dere har vært inne på. Dere har gjort to fusjoner som dere fortsatt jobber med. Dere etablerer dere i hele landet. Kostnadskutt. Det er ekstremt mye på gang samtidig, så jeg lurer på hvordan dere klarer å opprettholde trykket i organisasjonen over en såpass lang periode. Blir det noe slitasje internt. Klarer alle å holde gassen.
Jan Erik Sæbseth: Ja, bra, men sommerferie. Det tror jeg vi trengte alle sammen. For å være helt ærlig, jeg opplever at folk synes at dette er et rått gøy prosjekt å være med på. Det er kanskje det mest spennende bankprosjektet som har vært på veldig lenge. Jeg begynte i bank i 1995. Jeg kan ikke huske at noen har bygd en ny nasjonalbank med såpass bra tempo. Jeg opplever at det er veldig god stemning. Det er klart at vi er inne i en litt krevende periode nå med bemanningstilpasning. Det er aldri kjekt. Det er en viss grad av usikkerhet når vi står i det vi står i nå. Derfor skal vi gjøre det på en veldig god og ryddig måte. Lyst til å berømme de tillitsvalgte. Vi har styremøte i dag, og da sa jeg det samme, så vi har et utrolig konstruktivt og godt samarbeid med tillitsvalgte.
Jan Erik Sæbseth: Det er ikke alt vi er enige om, men vi har respekt for hverandres rolle. Vi har en veldig god prosess rundt de tingene som også er krevende. Så jeg opplever at dette gir energi og at utrolig mange har lyst til å være med på dette, og som er villig til å gå en ekstra mil fordi prosjektet er gøy å være med på. Jeg tror det er det du ser når du ser utenlandsveksten. Det er det du ser når du ser tempoet. Det er mange ting som vi tenkte vi skulle skyve litt på. Vi tenkte jo at vi skulle bruke lengre tid på å etablere oss i Trondheim og Tromsø, men plutselig så er det push i organisasjonen på at vi må bare gjøre det, vi skal gjøre det allikevel, så la oss komme i gang. Det er en drive som jeg tror er ganske unik.
Jan Erik Sæbseth: Vi skal snakke litt om det etterpå i panelet, men det er en drive og en energi rundt dette prosjektet som jeg ikke har opplevd tidligere. Kan supplere meg, Hans Christian.
Hans Christian: Jeg er helt enig. Jeg tror det er veldig mange som gleder seg til teknisk fusjon, og det er veldig mange som blør fra drakten akkurat nå. Vi har en hvitvaskavdeling som gjør en heroisk innsats på to plattformer for å virkelig klare å ta unna arbeidet i et litt ineffektivt oppsett før teknisk fusjon. Det samme gjelder Direktebank og kundesenteret vårt, som er på flere plattformer og legger ned virkelig innsatsen. Jeg opplever at hele teknologimiljøet står i både et press rundt å levere nye ting og også skal lose oss trygt og godt gjennom en teknisk fusjon. Jeg tror alle opplever at det her er høyt tempo, og det er noe av det vi har gått til valg på, at hos oss så skjer ting fort.
Roy Tilley: Takk for det. Kan jeg snike inn et bitte lite spørsmål til? Dere har jo kommet ganske raskt i gang med ny merkevare. Den har blitt etablert fort, men det er vel fortsatt et domene som eies fra Trondheim hvis det ikke har endret seg ennå der. Er det noen fremgang i den prosessen, eller hvordan?
Jan Erik Sæbseth: Da kan jeg glede deg med at det domenet er vårt nå, så det er vi fornøyd med.
Hans Olav Breide: Gratulerer!
Jan Erik Sæbseth: Det var første gang vi har sagt det i stammen, tror jeg.
Roy Tilley: Ja.
Jan Erik Sæbseth: Så også det har vi fått på plass.
Roy Tilley: Takk skal du ha.
Hans Olav Breide: Yes. Er det flere spørsmål fra salen?
Jan Erik Sæbseth: Det ble dyrt. Det kan jeg fortelle.
Hans Olav Breide: Ja, men det er reflektert i Q2.
Jan Erik Sæbseth: Ja, kostnadene er tatt.
Hans Olav Breide: Det så ikke ut som det var flere spørsmål fra salen. Da tenker jeg vi sier takk for oss i denne delen. Vi tar nå en 20 minutters pause. Begynner 3:10 PM med et dypdykk i våre produktselskaper. Det blir bra. Takk.
